lørdag, mars 18, 2006

Korsets Seier treffer spikeren på hodet

bgg
Logo Biblische Glaubens Gemeinde

Korsets Seier mener at husmenigheter ikke er noe for Europa. Den store pinsemenigheten Biblische Glaubens Gemeinde i Stuttgart som har 6000 medlemmer, mener åpenbart det motsatte, noe som også selve logoen deres indikerer.

I en minileder i siste utgave av Korsets Seier, omtales siste ukes oppslag om Wolfgang Simsons husmenighets- undervisning. Lederen beskriver husmenigheter som en primitiv løsning for forfulgte kristne i Kina, for så å slå fast at bare våre norske menigheter får mer dynamikk og engasjement så vil alt være vel.

KS kan ikke ha fått med seg at husmenigheter er et forbløffende fenomen i for eksempel USA. Og at det kanskje var hovedårsaken til at Wolfgang Simson ble kalt til Norge nå. Boken Revolution av George Barna dokumenterer utviklingen av husmenigheter i det amerikanske kirkelandskapet.

Det skjer litt i Europa, også. I Tyskland er det 2000 husmenigheter. Noen av dem finnes i tilknytning til pinsemenigheten Biblische Glaubens Gemeinde i Stuttgart. Menigheten hadde opprinnelig en cellestrategi, som man over en periode på 10 år endrer til husmenigheter. I løpet av de siste fem år har menigheten vokst fra 1200 til 6000 medlemmer, ifølge Wolfgang Simson, som også er deres rådgiver. Websaiten deres, som du må kunne tysk for å ha glede av, forteller om deres husmenigheter (hauskirche) og ungdomshusmenigheter.

Der hvor KS treffer spikeren på hodet, er når man etterlyser dynamikk og engasjement. Det er lenge siden tradisjonelle norske menigheter (eller foretakskirker som jeg synes er et mer presist uttrykk) kunne oppvise dynamikk. Foretakskirkene, enten de er underlagt et apostel-hierarki eller er en luthersk Normisjons-menighet, har samtlige en struktur som motvirker dynamikk. Websaiten byggemennesker.no dokumenterer dette ganske grundig. Det modige lederskapet i Storsalen, Oslo innser det og uttaler seg positivt om husmenigheter.

Technorati Tags: , ,


Share/Save/Bookmark

7 kommentarer:

Anonym sa...

Søndag morgen. Jeg leser det du har skrevet og tenker - og tenker - og ber - og venter - og handler:

"Jeg må bare leve menighet - menighetisere - hvor som helst og når som helst"

I går kveld hadde vi besøk at et iransk ektepar - skulle hjelpe dem med en masteroppgave. Og vi feiret sammen Jesu oppstandelse. I dag kommer Erling og Solveig Thu innom i kirketiden (11) - tid for "doing church again"

Og så leser jeg filosofen Arne Johan Vetlesen "Evil and Human Agency - Understanding Collective Evildoing"

Og jeg aner igjen at strukturene ikke er nøytrale eller likegyldige. Det var i stor grad systemet som gjorde Holocaust mulig. Noen, mange av oss, er authoritære personer (ikke nødvendigvis noe galt) Noen strukturer - og ikke minst det moderne byråkrati - gir mulighet til, og oppmunter til å utøve ødeleggende makt over folket.
"De og oss-tenkning" "Oss voktere og de andre"

Jeg snakket med en pastoren for en stor menighet og han sa noe som dette:

"Det er ensomt å være på toppen. En har ikke likemenn å relatere til. Derfor har jeg begynt å gå på helsestudio for å treffe folk hvor jeg ikke er leder - eller kanskje melde meg inn i Rotary"

Puuh!

Det var kanskje eine grausame avslørende Salbe?

Hva er det vi driver på med?

Thor Einar sa...

Hei Are

Jeg følger med på bloggen din og den både utfordrer og inspirerer meg , samtidig som jeg stiller meg endel spørsmål om hvordan denne tenkningen vil se ut i praksis. Jeg har brukt morgenen til å lese gjennom nettstedet til Biblische Glaubens Gemeinde som du trakk frem i denne artikkelen som et eksempel på husmenighetstenkningen. Jeg kjente ikke til denne menigheten fra tidligere og fant informasjonen om den veldig interessant. Samtidig kunne jeg ikke ut fra den informasjonen som var tilgjengelig finne de store skillene fra denne menigheten til det som du benevner som "foretakskirken". Når jeg samtidig ser at Wolfgang Simsom er rådgiver for denne menigheten så stiller jeg meg følgende spørsmål. Er det slik at i gjennomføringen av husmenighetstenkningen så blir sluttresultatet ikke veldig annerledes en foretaksmenigheten. Det kan selvfølgelig være elementer jeg har gått glipp av i min begrensete tysk forståelse, men med god hjelp av babelfish tror jeg at jeg fikk med meg det meste. Som du kjenner til Are så er vi helt i oppstarten av Mosaic Oslo som prøver å dekonstruere begrepet menighet og sette det sammen til fellesskap. I den reisen vi har lagt ut på så er du med på å hjelpe oss til å tenke og utvikle oss gjennom innspillene og utspillene dine i bloggen. Takker deg for det Are

Anonym sa...

Jeg hadde besøk av min venn Erling i dag - og ble utfordret på at jeg hadde antydet (i denne bloggen) at

1. det at jeg ble innsatt som eldste
2. og at folk lovet å underordne seg meg –
at det ble begynnelsen til en uheldig utvikling.

Vi trenger nok en inngående diskusjon på dette - for jeg tror på hyrder som gir mat, som vokter fårene, og spesielle utsendinger, og folk som ser (pastorer, apostler, profeter etc...) Disse funksjonene er avgjørende for at levende Jesus-fellesskap skal fungere og vokse.

Min tanke er i vårt tilfelle og med min forståelse gikk min autoritet over fra å være relasjonell - personlig - til å bli posisjonell. Jeg fikk en posisjon. Og jeg relaterte til andre i samme posisjon.

Det ble en klasseinndeling. Lederne og de andre.

Dessuten ble vi med dette mer kirkifisert.

Oss ledere beskyttet og støttet hverandre - vår klasse - som på en måte økte gapet mellom folket og oss geistlige.

Jeg kan i dag nesten bli krakilsk og desperat når vi ser på det fokus det er på ledere.. Lederne blir kalt frem til forbønn igjen og igjen. Det er i de fleste menigheter enn klar klassedeling som på meg virker betenkelig - for å si det mildt - Det er et område jeg ønsker større innsikt og guddommelig forståelse.

Jeg tror på ledere - men det avgjørende er hvordan vi definerer rollene, hvilken egenforståelse vi har som ledere - jeg er en leder.

Noe som er kjent for Zimbardo "Prison Experiment" utpekte ledere over andre - og det utviklet mange negative fordommer og holdninger mellom fangene. Vi må være ytterst våkne for at det samme ikke skjer hos oss Jesu etterfølgere. Det ligger i den menneskelige natur.

Siden "vilje til makt" er sentral hos mange av oss, er det avgjørende at vi forstår hva Jesus sa og viste om dette.

Ellers er det skrevet og forsket mye i verdslig sammenheng om dette med "Authoritarian Personality" (Adorno, Allport o.fl.)

Dette var vel dagens lille drypp, pastor Are.

Are Karlsen sa...

Tore,

Du har så mange gode bidrag i disse kommentarene dine! Dine erfaringer og tanker er gull verd for alle som tenker menighet, uansett type. Du burde ikke bare holde foredrag for stortingsrepresentanter, du burde holde foredrag for menighetsledere. Du trekker inn kunnskap og erfaringer fra en rekke områder.

Det som gjør dine bidrag ekstra verdifulle, er det at du ikke gir inntrykk av å sitte på alle svarene. Her har nok jeg en litt annen stil - og noe å lære med mine litt kategoriske utsagn. Men det henger vel sammen med mitt temperament.

Du har levd livet, og er ærlig i forhold til egne erfaringer og de spørsmål du sitter igjen med. Og tør vise det opp for alle som en åpen bok.

" - lev menighet, hvor som helst og når som helst" - enig!

" ... strukturene ikke er nøytrale eller likegyldige": Et avgjørende punkt etter min mening. Ledere av foretakskirker har ennå ikke fått øynene opp for dette, og de få jeg snakker med, forstår ikke hva jeg snakker om, virker det som.

"Pastor Are" - hehehe - du er morsom og provoserende.

Den som venter at pastor Are skal tre fram, venter forgjeves, for han venter ikke på noe godt. Digresjon: Kanskje vi i løpet av året får oppleve den første dåpen i husmenigheten vår. Men da blir det altså ikke jeg som døper. Hvem som helst andre, bare ikke jeg. Jeg gjør hva jeg kan for ikke å tråkke i gamle spor som leder inn i gamle strukturer.

Are Karlsen sa...

Thor Einar,

Takk for gode ord!

Det er all grunn til å stille spørsmål om hvordan tenkningen vi driver her på bloggen vil arte seg i praksis. Jeg har forsåvidt gjort det enkelt for meg selv, siden jeg har startet noe jeg kaller for husmenighet helt fra scratch. Oddbjørg og jeg kan laborere med våre verdier og tanker om strukturer. De øvrige menighetsmedlemmene har ganske andre og basale ting i livet som opptar dem foreløpig. Om de på sikt vil finne seg til rette i vår husmenighet, vet vi ikke.

Det som spesielt er vanskelig, er når man tenker å implementere noe av dette på eksisterende menigheter. Jeg har vært kategorisk og sagt at det tror jeg ikke lar seg gjøre, og derfor har jeg tatt de personlige valg jeg har gjort.

Wolfgang Simson fikk spørsmålet under konferansen om det lot seg gjøre å forandre en tradisjonell menighet til husmenigheter, og han svarte "Nja". Jeg gjorde meg mine tanker om det svaret, som vi kan ta neste gang vi treffes.

Jeg har gang på gang sagt at husmenigheter i hierarkisk struktur (intent og eksternt) vil erfaringsmessig før eller siden utvikle seg til foretakskirke (gudstjeneste- eller eventproduserende foretakskirke). Når det gjelder Biblische Glaubens Gemeinde, som visstnok skal være Tysklands største pinsemenighet, så ser den rimelig hierarkisk, dvs. tradisjonell, ut.

For meg var det iallefall interessant at en tradisjonell menighet av denne størrelsen hadde våget å gå inn i dette på en slik måte at de skiller mellom cellegrupper og husmenigheter.

Wolfgang Simson var ikke særlig begeistret over noe av det som skjedde i Europa når det gjaldt husmenigheter. Det var forøvrig en av Bergens-konferansens store svakheter: Den europeiske implementeringen av Wolfgang Simsons undervisning finnes i praksis ikke. Og da er vi på mange måter like langt: Tidligere hadde vi visjoner fra Korea, så kom USA og nå husmenighetsvisjoner fra India. Men hva funker i Europa?

Jeg kommer til å blogge noe om Bergenskonferansen i dette perspektivet etterhvert.

Gud velsigne det banebrytende arbeidet dere gjør i Mosaic Oslo!

Anonym sa...

Takk for gode ord, broder Are. Ved første dåp - vil du ikke døpe selv.
Det er sikkert et viktig prinsipp?

Det var nok et prinsipp hos meg også i den første tid i 70-årene - det ble likevel til at jeg døpte - eller en av våre apostler fra England. Jeg husker faktisk ikke om jeg lot andre døpe. Det var noen som lot seg døpe av andre, andre steder. Det var jeg faktisk ikke begeistret for - men sa ikke noe.

Dette med hvem som døper kan ha en viktig signaleffekt - større enn vi tror.

Da Erling var hos meg i dag snakket vi også om at vi på en måte levde "husmenighet" i Kvinesdal mens hans var Arils høyre hånd. Vi kom sammen - og vi spiste, brøt brødet - og hadde mye felles. David og Annie Wintersborg var også med på dette... Det var en trivelig tid..
Takk Erling, Solveig, David og Anny. God Bless You richly. Vi drømte om en fremtid - om en kirke uten vegger -

40 år etter - visjonen er levende og kanskje enda nærmere oppfyllelse enn noen gang?

Are Karlsen sa...

Tore,

du skriver i en tidligere kommentar:

"for jeg tror på hyrder som gir mat, som vokter fårene, og spesielle utsendinger, og folk som ser (pastorer, apostler, profeter etc...) Disse funksjonene er avgjørende for at levende Jesus-fellesskap skal fungere og vokse."

Jeg tror at
1. Vi er alle får som behøver hyrde.
2. Vi er alle kalt til å følge Hyrden i det å være hyrde.

Det kan altså ikke være slik at noen er kalt til å være får og noen er kalt til å være hyrder. Det er for meg selve greia. Og her ligger dynamikken.

Thom i min husmenighet, han sitter i fengsel for tiden. Jeg besøker han og henter han på permisjon. Man vil kalle meg hans hyrde. Men han har stor omsorg og bekymring for Irene, og ringer og følger henne opp på mange måter. Han er altså en hyrde for henne.

Hvem er min hyrde? Oddbjørg er for tiden hyrde for meg.