tirsdag, mai 23, 2006

Blogging


Thomas Hoholm
Foto: Are Karlsen

Thomas Hoholm er en ganske ny, norsk blogger fra Oslo.

Det er ganske revolusjonerende det som skjer på grasrot-plan i kristenheten for tiden. På fredag var jeg på Emergent Movement-seminar i Oslo. Det var fint. Men de impulser man får gjennom å følge litt med på blogger på nettet, er også grensesprengende og perspektivrike.

Ta for eksemspel bloggen marc´s messages. Marc er hollender og følger med på det meste av det skjer i Europa og litt ellers i verden når det gjelder kirkens utvandring fra sitt babylonske fangenskap (som jeg tror Tore Lende kalte det i en kommentar her på bloggen). Sjekk marc´s messages, den har et vidt perspektiv.

Thomas Hoholm fra Oslo er en relativt ny blogger som er opptatt av mye av det samme som denne bloggen. Thomas tar master i organisasjon og management (korrigering: doktorgrad på emnet "organisering av nyskaping (innovasjon)"). Thomas har lang fartstid i menighet og skriver ut fra både et personlig og faglig ståsted. Pluss at han er levende interessert i film. Hans blogg har det megetsigende og satiriske navnet sacred cow ministries.

Det skjer ting. Foreløpig er kanskje ikke så mange direkte berørt. Men mange er indirekte berørt. Som for eksempel de rusavhengige i vår husmenighet som er langt unna alt som heter internett og blogging.

Dette er bare begynnelsen på en dyptgripende revolusjon.

PS.
Få med deg posten Networks and the Kingdom hos Marc. Dette er en typisk Marc-post. Jeg antar forøvrig at Thomas kunne bidratt med noe der.


Share/Save/Bookmark

mandag, mai 22, 2006

Dagens foto: Løvetann


Share/Save/Bookmark

Kan man plante en menighet?

Menighetsplanting er et kjent begrep. Tore Lende spurte tidligere i en kommentar: Kan man plante menighet?

Jeg skjønte ikke dengang hva Tore mente. Men tror jeg skjønner det nå. Menighet er ikke noe man etablerer eller planter. Menighet er noe som er. Når to eller tre samles i Jesu navn, så oppstår menighet. Det greske ordet for menighet - ecclesia - betyr kort og godt samling. En samling av mennesker.

Det som konstituerer en menighet, dvs. gjør en menighet til en menighet, er ikke kirkebygget eller prekestolen. Begge er ukjente begreper for det Nye Testamente. Det som konstituerer en menighet er når to eller tre kommer sammen for å lære og å gjøre "alt Han har befalt oss". Da skjer menighet. Da oppstår menighet. Den plantes ikke. Den etableres ikke. Den finner sted.

Og så er det bare å gå inn i Guds Ord og lære om innholdet i samlingene:

Når dere kommer sammen, har én en salme, en annen et ord til lærdom, én har en åpenbaring, én har tungetale, en annen har tydningen. Men la alt tjene til å bygge opp. 27 Taler noen i tunger, skal det ikke være mer enn to eller i høyden tre hver gang. De skal tale én om gangen, og det skal være én som tyder. 28 Hvis det ikke er noen til å tyde, skal den som taler i tunger, tie når menigheten er samlet. La ham tale for seg selv og for Gud. 29 La to eller tre tale profetisk, og la de andre prøve det de sier. 30 Men hvis en annen får en åpenbaring mens han sitter der, skal den første tie. 31 For dere kan alle tale profetisk, men én om gangen, slik at alle kan lære og alle bli oppmuntret ... (Første korinterbrev 14)

Denne føringen fra Paulus er det ikke mulig å praktisere i dagens foretakskirker. Men det lar seg godt gjøre i husmenigheter. Bibelen har ingen anvisninger for foretakskirker, noe dagens pastorer stadig konstaterer. Husmenigheter derimot, kan støtte seg på Bibelen i sin virksomhet.

Foretakskirkene må støtte seg til sekulære teorier omkring lederskap og organisasjon. Husmenighetene på sin side, kan støtte seg til Bibelens lære om tjenerskap og Kristi kropp. Det kommer til å være husmenighetenes store styrke i tiden som ligger framfor. En spennende framtid!

(I posten Om å danne menighet fra 29. april pågår det fortsatt en debatt i kommentarfeltet om disse tingene.)

Technorati Tags: ,


Share/Save/Bookmark

Dagens foto: Bruden i baksetet

CRW_0766
Bruden i baksetet
Foto: Are Karlsen

Jeg har vært bryllupsfotograf for Benedikte og Ken Arne i helgen. Det ble 700 bilder som skulle vurderes, fargekorrigeres og beskjæres.


Share/Save/Bookmark

fredag, mai 19, 2006

Samfunn (koinonia)

CRW_0467
Gutta
Foto: Are Karlsen

Sjur (ved rattet) og jeg fikk mulighet til å bli kjent med Bent på veien fra Oslo til Gjøvik.

I går var jeg med på et lite under. En milepæl.

Å møte mennesker som bærer på de samme drømmene som en selv og som til og med har tatt de samme valgene, det gir en kick.

Det er bloggen som har vært verktøyet. Den har gitt mulighet for kommunikasjon og fellesskap. Men det er ingenting som kan erstatte det å komme sammen (ecclesia - menighet).


CRW_0469
Fellesskap
Foto: Are Karlsen

Fra venstre: Bent, Are, Sjur, Turid og Anny.

Denne gangen var det Anny, Turid, Bent, Sjur og meg som kom sammen på Gjøvik, hjemme hos Anny. Anny har en fin villa i Gjøvik sentrum med herlig utsikt over Mjøsa.

Det var viktig for oss alle å komme sammen akkurat nå. Det kom noen små hindringer underveis, og det var på nippet til at det ble utsatt.


- Om ikke dere hadde kommet, så hadde Turid og jeg likevel hatt samling, sa Anny. For samling skulle det være. Turid og Anny er åpne, ærlige og djerve, noe leserne av bloggens kommentarer har kunnet konstatere. Og har lang fartstid i menighet. Og har sine røtter i Jesus-vekkelsen, akkurat som jeg. Det er noe rart med gamle Jesusvekkelse-folk.

Mange spør: - Hvor ble det av Jesusvekkelsen? Feil spørsmål. Den vekkelsen er ikke over enda. Det Gud ville si i Jesusvekkelsen har Han fortsatt på hjertet.

Anny og Turid har startet sin egen husmenighet. De kommer jevnlig sammen til Herrens måltid og fellesskap. Og ber. Og fører bønnebok. Og krysser av for bønnesvar.
- Vi har mange bønnesvar, sa Turid.

Likeså var det svært hyggelig å se ansiktet til filosofen og matematikeren Bent og bli bedre kjent med han. Sjur og jeg er gamle parhester og har møttes mange ganger.

Vi fortalte våre historier. Vi oppmuntret hverandre. Vi delte drømmer. Vi ba sammen. Vi spiste Herrens måltid sammen. Også en deillig kylling og etterhvert en utrolig fluffy kringle.

Så returnerte gutta til Oslo ut på natten. Jeg hadde gleden av å overnatte hos Sjur og spise frokost dagen etter med Ragnhild, Sjur og guttene.

Gud er god.

Technorati Tags: ,


Share/Save/Bookmark

torsdag, mai 18, 2006

Søttende mai

Jeg var ikke blant de første på plass, så jeg måtte nøye meg med noen glimt av toget bak paraplyhavet.
Yngve jubler for dagen med en høyt løftet paraply.
Ingen har det bare gøy hele tiden.
Bestefarglede.
Morten.
Material-
forvalteren.
Preståsen.
Taleren.
Mannskoret Hvalkjæften.
Kaja var helt sikker på at de pølsene var kjøpt inn for henne.


Share/Save/Bookmark

onsdag, mai 17, 2006

Husmenigheten Schanchesgate 14 Sandefjord: En hilsen fra Sem Fengsel

Idag - tirsdag - fikk jeg besøkt Thom i fengselet. Nå har han bare to måneder igjen å sone. Vi prater om framtiden, bosituasjonen som venter, arbeidsmuligheter og andre personlige saker. Vi snakker om det som har hendt og om forloveden som sitter i Sandefjord fengsel. Henne var jeg forresten sammen med på fire timers permisjon sist søndag.

Thom bruker alltid å ha et ord fra Bibelen klart.
- Har du et ord fra Bibelen i dag?
- Ja, Salme 90 vers 12, kommer det kontant fra Thom. - Jeg fikk det av forloveden i det siste brevet.
De skriver til hverandre daglig. Og bibelvers hører alltid med.

Ingen av oss hadde Bibel med til møtet, så jeg måtte vente til jeg kom hjem med å slå opp. Tårene spratt i øynene når jeg leste:

Lær oss å telle våre dager, så vi kan få visdom i hjertet!

Thom vet at jeg blogger fra våre samlinger og at hans bibelvers også blir en hilsen til bloggens lesere.

Ser du ingen høyrespalte på bloggen? Den ligger nederst. Prøv nettleserern Firefox, da kommer høyrespalten på plass.


Share/Save/Bookmark

mandag, mai 15, 2006

Gudstjenesten

Vi er kalt til å leve i Gudstjeneste. Vårt liv skal være en Gudstjeneste. Gudstjeneste med tilbedelse og lovprisning er ikke noe vi gjør en gang i uken hver søndag, - det er noe som fyller vårt liv hele tiden.

Når vi kommer sammen med andre kristne er det faktisk ikke "Gudstjenesten" som står i sentrum, men da er det fellesskapet med de andre kristne som står i sentrum. Vår oppmerksomhet skal være rettet mot "de andre" og den tjenesten Gud har gitt meg i forhold til og sammen med de andre troende. Da skal vi betjene hverandre med de gaver Gud har gitt oss.

Selvfølgelig skal vi prise Herren, når vi kommer sammen. Vi priser Herren hele livet, også når vi kommer sammen. Selvfølgelig skal vi lese Guds ord når vi kommer sammen. Vi grunner på Guds ord dag og natt, også når vi kommer sammen. Men det spesielle ved det å komme sammen er ikke Gudstjenesten. Den pågår hele tiden - hele livet. Det spesielle når vi kommer sammen, er hverandre.

Det er en underlig idé, at når man først kommer sammen, da skal vi primært være opptatt av alt annet enn hverandre.

Technorati Tags:


Share/Save/Bookmark

Scener fra Grasdalen

Vi hadde et skarpt vær på Grasdalen i helgen - sur vind i strålende sol.
Denne grunnmuren gjorde min svigerfar på slutten av 1940-tallet. Den er nesten som et kunstverk.
På lørdag plukket jeg nesleskudd ...
... og laget neslesuppe.
Ljåen må fram for å hindre at skogen tar over jordene.
Eldhuset er et av flere gjesterom.
Våningshuset
En helg på Grasdalen gir overskudd og glede.


Share/Save/Bookmark

fredag, mai 12, 2006

På småbruket Grasdalen i helgen

CRW_0170
Kjøkkenet på Grasdalen
Foto: Are Karlsen

Dette er skyggen av meg som steker biff på vedkomfyren på småbruket Grasdalen ved Tinnsjøen nå i kveld.

Vi åpner sesongen på småbruket Grasdalen nå i helgen. Her i den bratte lia ned mot Tinnsjøen noen mil fra Rjukan, har min svigerfar vokst opp. Oddbjørg og jeg overtok for noen år siden. Uten bilvei (15 min å gå), uten strøm, uten innlagt vann, uten synlige naboer og beliggende så bratt at traktor er umulig. Våningshus, eldhus, stabbur og låve. Vilt og frodig, solvendt, masse natur, fossedur, bratte fjell og en lang, men utilgjengelig strandlinje til Tinnsjøen - bortsett fra 25 meter som er verdens deiligste badeplass.

Dersom jeg er heldig med mobildekningen - så er dette postet fra Grasdalen nå i kveld.

Technorati Tags: ,


Share/Save/Bookmark

torsdag, mai 11, 2006

Dagens foto: Liljen

CRW_0004
Liljen
Foto: Are Karlsen

Dette er mitt bilde nr. 30.004 i følge telleapparatet i kameraet siden jeg begynte å ta digitale bilder med Canon Powershot G5 for 1 år og 10 måneder siden. Hvor mange bilder kan man ta med et slikt kamera?


Share/Save/Bookmark

Noteringer på gledens børs

Jeg er glad igjen. Stadig glad. Nå er det tre ting som gjør meg glad:

- Jeg har fått invitasjon til en samling på Gjøvik med folk som har husmenighet i sitt hjerte. En drøm blir virkelighet. Jeg kommer nok tilbake til den samlingen her på bloggen.

- En av de narkomane medlemmene i vår husmenighet, som nå er i fengsel, har begynt å snakke om at hun vil på rehabiliteringsinstitusjon umiddelbart etter fengselsoppholdet. På et Alfa-senter. De drives etter den såkalte Minnesota-modellen, hvor et av hovedpoengene er selvinnsikt. Hun har begynt å delta på AN-samlinger allerede (Anonyme Narkomane). Dette er framskritt som gjør meg virkelig glad. Alfa-senteret er i Andebu, bare et par mil fra Sandefjord, så det betyr at vi enkelt kan holde kontakten mens hun er der.

- Og tilslutt: Jeg har fått på plass i min verdiliste alle verdiene jeg har gått og tenkt på. Det føles som en lettelse. Sannsynligvis kommer det flere, eller at de som er der må redigeres. Men første fase er over. Takk til alle som har bidratt! Nå gjelder det som Tore Lende sier å "leve verdiene".

Dette var dagens noteringer på gledens børs. Tendens: Stigende.

Technorati Tags:


Share/Save/Bookmark

onsdag, mai 10, 2006

Verdiverkstedet: Bære de svake - ikke dyrke stjernene

CRW_9744
Forbud
Foto: Are Karlsen

Forbudt å dyrke stjerner i kristne fellesskap.

Bære de svake - ikke dyrke stjernene. Dette er den siste verdien jeg har gått og fundert på. Og en av de som betyr aller mest for meg. Den er i slektskap med "Barmhjertighetsarbeid - ikke moralisme". Men verdien "Bære de svake - ikke dyrke stjernene" knytter jeg direkte til fellesskapet.

Hierarki undergraver og ødelegger fellesskapet. Praktisk talt alle kristne har kjent det på kroppen, - dette er noe man erfarer i kristne menigheter.

Hierarki fører til utstøtningsmekanismer overfor alt som er svakt. Også mennesker som bærer på en svakhet. Det kan vi desverre se i våre menigheter.

Jeg fikk en mail her om dagen som sa dette: Rakk å delta på en liten husgruppesamling i går kveld. En av deltagerne tok mot til seg og fortalte oss andre hvilken ekstrem livskamp hun sto i og hvor fjernt det var for henne å be sin "offisielle" menighet om hjelp. Det var en kraftig tankevekker. Ekte vennesamfunn, som er robuste nok til å tåle det ufullkomne, det langt fra luktfrie, må være både utfordringen og løsningen. Men hvor mange er i dag villige til å gi av sine liv for et samfunn av denne typen? Våre moderne krav til "antiseptisk" omgangsform og kontroll kolliderer med nøden, som har en lei tendens til å dukke opp uventet, ubeleilig og voldsomt!

Jesus trakk til seg de forkomne. Det gjør ikke våre menigheter. Det betyr at de ikke representerer de verdier Jesus gjorde.

Når man går til en vanlig gudstjeneste er man opptatt av pastoren, sangerne, og så videre. I et hierarki er mennesker opptatt av toppen. Idol-konkurranser er god underholdning også i kristen sammenheng. Man dyrker stjernene. Blikket er rettet mot hierarkiet og man ser ikke de svake. De svake vet det, og oppsøker ikke menigheten i sin svakhet. Det blir i menigheten som i samfunnet ellers, det er de sterke og de vakre som betyr noe.

Pastorer og forkynnere gjør lite for å stanse stjernedyrkelsen. Den er blitt en del av avlønningen.

I et sunt fellesskap er fokus på de svake. Ikke et granskende, men kjærlig og omsorgsfullt fokus. De svake blir båret, gitt omsorg og kan på den måten vinne styrke.

For at menigheten skal bli sunn og voksende må hierarkiet fjernes. Det betyr at vi må gi avkall på stjernene. Alle hierarkiske embeter i menighetsfellesskapet må bort. For de fleste virker dette både ekstremt og rabiat. Men det er veien å gå. Jeg regner ikke med at tradisjonelle menigheter vil følge dette rådet. Den nye vin må inn i nye skinnsekker.

(Ser du ingen høyrespalte på bloggen? Den ligger nederst. Prøv nettleserern Firefox, da kommer høyrespalten på plass.)

Technorati Tags: , , ,


Share/Save/Bookmark

tirsdag, mai 09, 2006

Dagens foto: Lampebutikken


Share/Save/Bookmark

mandag, mai 08, 2006

Om å marginalisere husmenigheter


Fra Watchmans Nees book Det normale
menighetsliv

Watchman Nee skrev ikke bare om det normale kristenliv, han skrev også om det normale menighetsliv.

Når det gjelder temaet husmenighet åpner det seg stadig nye perspektiver og ny kunnskap for meg.

I en tidligere post arresterer jeg Korsets Seier, pinsebevegelsens organ, for i en lederartikkel å beskrive husmenigheter som en primitiv løsning for forfulgte kristne i Kina. Vi i Vesten mangler åpenbart kunnskap om hvorfor de kinesiske kristne samles i husmenigheter. Den åpenbare grunnen i følge den gjengse oppfatning, er at de kinesiske kristne blir tvunget til å samles på en primitiv måte fordi de er forfulgt.

Men dette stemmer ikke! De kinesiske husmenighetene har en avklart lære på dette punktet. Tore Lende referer i en kommentar på denne bloggen til en samlet uttalelse fra de tre hovedretninger eller "familier" innen husmenighetsbevegelsen i Kina som i et av sine punkter sier følgende:

Vi forplikter oss på lokal-husmenighets-modellen uten kirkebygninger for å bli i stand til å kanalisere alle ressurser til tjenesten med evangeliet og for å bringe ære til Hans navn. Efeserne 3,20-21, Jesaja 66,7-10.

Tore hevder også at Watchman Nee i stor grad har hatt innflytelse på denne læren i Kina. Sjur Jansen i byggemennesker.no er i ferd med å studere Watchman Nees bok Det normale menighetsliv og har sendt meg faksimile av et sitat som minner mye om ting som er sagt på denne bloggen tidligere:

Flotte, kostbare kirkebygninger som man har idag, kan også ha noe med forfengelighet og verdslighet å gjøre. Dersom vi holder fast ved den enkle måten som Skriften har anvist, vil menighetens utgifter ikke være store og den vil ha flere midler til å hjelpe de fattige med og til å støtte det evangeliserende arbeidet.

Mange av oss over 40 år husker Watchman Nee og hans bok Det normale kristenliv. At han også hadde en bok som het Det normale menighetsliv, kjente jeg ikke til. Den kom ikke ut på norsk, men på dansk. Jeg har bestilt den av et dansk antikvariat.

Geir Lie, den karismatiske kristenhetens egen historiker, har et interessant tidsskrift som heter Refleks. I det siste nummeret trekker han linjer fra vekkelser i England på begynnelsen av 1800-tallet og deres lære om det almenne prestedømme og videre til ingen ringere enn Watchman Nee, som stod i indirekte forbindelse med disse. Geir vil fortsette med å trekke disse uhyre interessante linjene i kommende nummer av Refleks. Geirs grundige, historiske arbeid er lesning alle som er interessert i menighet bør unne seg. Abonnér her.

Den bibelske læren om husmenighet blir marginalisert av kirker og pastorer i Vesten. Til tross for at husmenigheter ligger til grunn for Bibelens lære om menighet. Og til tross for at det er den eneste modellen som fungerer i de deler av verden hvor kristne utsettes for forfølgelse. En iransk pastor fortalte meg at vekkelsen i Iran idag er så stor, at en kristen må være forberedt på å ta ansvar for sin egen husmenighet innen 30 dager etter at han er blitt en kristen. Denne strategien er kommet til Iran fra Kina, kunne han fortelle.

Tilbake til Jerusalem er de kinesiske husmenighetenes motto. Er dette oppfylt? Wolfgang Simson kunne fortelle at den hurtigst voksende kristne bevegelsen i Israel er en husmenighetsbevegelse startet av en kristen araber! Den består nå av over 50 husmenigheter.

Hvorfor marginaliseres husmenigheter i Vesten? Hvis husmenigheter blomstrer under forfølgelse, hvorfor skulle de ikke blomstre i Norge og Europa forøvrig? Er det fordi husmenigheter forutsetter et mer forpliktende kristenliv? Er vi i så fall klar for et mer forpliktende kristenliv?

(Ser du ingen høyrespalte på bloggen? Den ligger nederst. Prøv nettleserern Firefox, da kommer høyrespalten på plass.)

Technorati Tags: ,


Share/Save/Bookmark

søndag, mai 07, 2006

Jeg tenker delta på en konferanse til før sommeren

Mclaren
Brian McLaren
Foto: avant-church

Brian McLaren er forgrunnsfigur for den såkalte Emergent Movement - en kristen fornyelsesbevegelse som forsøker å kommunisere med den postmmoderne kulturen.

Jeg har aldri vært spesielt opptatt av å delta på konferanser og stevner. Det har blitt med de sentrale pinsekonferansene, Predikantkonferansen og Sommerfestivalen på Hedmarktoppen. Men som regel har jeg tatt på meg en eller annen praktisk oppgave. Det blir for endimensjonalt å sitte og høre på lange monologer.

I fjor høst tenkte jeg at nå med mitt nye fokus, blir det vel enda færre konferanser på meg. Men den gang ei. I januar ble det DAWN-konferansen. I mars ble det husmenighetskonferansen i Bergen. (Begge ble behørig omtalt på denne bloggen.) Og nå i mai blir det en dagskonferanse med Brian McLaren på SALT, Stabekk med emnet Å være kirke underveis i en verden som stadig forandres .

Brian McLaren er forgrunnsfigur for en fornyelsesbevegelse som er blitt hetende Emergent Movement, som kommer av begrepet emerging churches. Emerge betyr å komme til syne. Emergent Movement består av menigheter og fellesskap som orienterer seg bort fra tradisjonelle rammer, og feirer det kristne fellesskapet gjerne utenfor kirkerommene. Man tar i bruk nye kommunikasjonsformer, snakker mye i filosofiske termer og er opptatt av å kommunisere med den postmoderne kulturen. Kristendommen er i stadig fornyelse, og Emergent Movement og husmenigheter er en del av denne fornyelsen. Emergent Movement kan også innebære rene husmenigheter. Men svært ofte dreier det seg om nokså tradisjonelle, hierarkiske kirkestrukturer med moderne uttrykksformer. Litt ironisk bruker jeg å si at det er pastorenes forsøk på å rydde opp uten å miste sine privilegier.

Men ikke desto mindre er det interessant å følge med Emergent Movement og deres analyse av kristendommen i forhold til samtiden. Dessuten setter jeg denne bevegelsen og konferansen i sammenheng med de to forrige jeg har vært på iår. Fordi alle er interkonfesjonelle, som det heter, og grensesprengende. Hvilket kirkesamfunn du tilhører er lite interessant. Og man møter spennende mennesker.

Så jeg har faktisk tenkt å ta denne konferansen med i min samling av konferanser denne våren. I høyrespalten min (som de som bruker Internet Explorer istedet for Firefox får helt nederst på siden - ta i bruk Firefox folkens - det er bloggernes nettleser!) har jeg en liste over arrangementer jeg tenker delta på til enhver tid. Snart kommer det kanskje opp noen enkle norske, husmenighetskonferanser på den listen.

Technorati Tags:


Share/Save/Bookmark

fredag, mai 05, 2006

Livet smiler

Plutselig er den her bare - den varme lufta. Nå er ikke bare sola varm - lufta også. Og her sitter jeg i solveggen, med mine duppedingser og tidsskrifter og Fantaglass med Fanta i - og livet smiler. Salget for Næringsavisen gikk greit idag. Bjørg Fjell Vikarbyrå og Tjøme Golfklubb kjøpte annonser. Og Posten signaliserte i en epost at de var interessert i å kjøpe bildet av postbilen i denne posten. Er man freelance så er man freelance.

Og snart skal jeg kommentere en kjempeinspirerende kommentar fra Anny på Gjøvik, som foreslår at vi skal ha en samling om husmenigheter så snart som mulig. Vi kan ikke bare drive å skrive på internett - vi må komme sammen også. Det virker som om det er et tyngdepunkt på Gjøvik. Veldig, veldig, spennende. Livet smiler fordi Gud er god!

Technorati Tags: ,


Share/Save/Bookmark

onsdag, mai 03, 2006

Verdiverkstedet: Prøving - ikke knebling

CRW_9728
Stoppsignal eller klarsignal
Foto: Are Karlsen

I et fellesskap hvor alle er likeverdige, vil kjærlighetsfull prøving av det som deles være et nødvendig korrektiv og en forutsetning for et sunt fellesskap. Prøving kan gi klarsignal eller stoppsignal for det som deles.

Paulus beskriver en full frihet og likeverdighet for alle i menigheten. Et av utslagene det gjør seg, er at alle er kalt til å prøve det som sies og legges fram i samlingene.

Jeg har lenge fundert på hvordan jeg skulle få denne verdien på plass og har valgt "prøving - ikke knebling".

Det var ikke slik i de første kristnes samlinger at det fantes en klasse kristne som kunne holde lange monologer som var fritatt for prøving. Nei, alle kunne delta, og alt måtte underlegges prøving. Jeg skynder meg å tillegge - i kjærlighet og trygghet.

Forutsetningen for at dette skal fungere, er at man ikke har ledere eller pastorer eller andre autoriteter som tror man sitter på en dypere og for andre utilgjengelig innsikt eller som har en spesiell forbindelse med Herren, visjonsbærere eller hva man kaller dem nå for tiden. Paulus sier at alle kan tale profetisk og alle skal kunne prøve det som sies.

Det var Robert Banks i boken Pauls idea of community som gjorde meg spesielt oppmerksom på denne siden ved Paulus´ undervisning - share and test.

Det er ingen ting som binder mennesker som religiøse systemer. Vi har religioner i denne verden som holder kuer hellige, men som på det groveste undertrykker mennesker i et kastesystem. Religionene kontroller mennesker ved hjelp av frykt. Religiøse ledere nyter ofte en stor og fryktsom respekt i de miljøene de tilhører. Dette er mekanismer som knebler mennesker, også i våre menigheter.

En åpen prøving i det kristne fellesskapet betinger frihet og likeverdighet. Frihet fra bindinger til falske autoriteter. Frihet fra religiøs frykt. Det betinger at vi lever ut den frihet Kristus kjøpte oss til med sitt eget blod og at vi erkjenner at bare Han har all makt i himmel og på jord.

Dette reduserer faren for det svermeri og de forførelser mange er så redd at husmenigheter er sårbare for. Det er forøvrig ingen ting som tilsier at hierarkier og sterke lederskap forhindrer vranglære og utskeielser. Det er lett å finne klare eksempler: Den katolske kirke, Filadelfia Knutby og Levende Ord Bergen. Det finnes desverre mange slike eksempler.

Derfor: Prøving - ikke knebling.

Technorati Tags: , ,


Share/Save/Bookmark

Dagens foto: Posten skal fram

CRW_9674
Posten skal fram
Foto: Are Karlsen

Å ta slike bilder gjør jeg for moro skyld. Gutten i meg er høyst levende. Av og til er det noen som kjøper bilder av meg. Har alltid kameraet med meg, og kjenner jeg en aldri så liten inspirasjon, så fyrer jeg løs.

Bilder av biler i fart, er morsomt. Still inn kameraet på 1/30 sekund, og følg bilen jevnt med kameraet et stykke før du fyrer av.

Technorati Tags: , ,


Share/Save/Bookmark

På hoggeriet

Det geniale med å ha gammel bil, er at du kan få tak i brukte deler. Det er ikke så komplisert som det høres ut. Du har bilen på EU-kontroll, og får en liste over deler som må skiftes.
Så kan du gå inn på spesielle steder på nettet med greie oversikter over hvilke hoggerier som har akkurat den delen du trenger. Da er det bare å ringe å bestille. Vi bruker to gamle biler som har gått henholdsvis 320 og 400 tusen kilometer.
De siste dagene har jeg kjøpt en startmotor, et sidespeil, en eksospotte og en original jekk. Det har jeg betalt tilsammen kr. 1.100 for. Det er mellom 10 og 20 prosent av nypris. Jeg får hoggeriene til å sende varene direkte til bilverkstedet jeg bruker.
Dette er bilder fra mitt siste besøk på et hoggeri tirsdag denne uken.

Technorati Tags: , , ,


Share/Save/Bookmark