fredag, april 07, 2006

Nok om hierarki?

CRW_2676
Helge Terje Gilbrant
Foto: Are Karlsen

Min venn og sparringpartner Helge Terje Gilbrant.

Det er mulig jeg burde ta en pause i skrivingen om menigheter og hierarki.

Noe av grunnen til at jeg tar i når det gjelder dette spørsmålet, er at jeg har en underlig følelse av at dette temaet er langt viktigere enn noen av oss i dag begriper. Samtidig blir jeg i min daglige omgang med "kristenheten" (andre kristne, kristne media, litteratur, etc.) utsatt for en konstant, om enn i hovedsak indirekte, bagatellisering. Ingen later til å være besværet av dette temaet. Hvorfor er jeg så bekymret?

Helge Terje Gilbrant og jeg treffes ganske ofte over en cola. Idag var det min tur til å ta initiativ, og vi ble enig om at jeg skulle kjøpe inn sjokalade, så skulle han stille med cola, - på hans kontor. Der overrasket han med boller og geitost.

De siste dagers tildels skarpe meningsutvekslinger på bloggen var et selvskrevet tema. Jeg fikk blant andre dette spørsmålet fra Helge Terje: Mener du at en tradisjonell menighet (det jeg med all respekt kaller foretakskirke) kan eksistere uten hierarki? Mitt svar var nei.

Og så ble problemstillingen med utgangspunkt i at de fleste kristne ikke er klar for livet i husmenighet, hvorfor da undergrave de tradisjonelle menighetene med et kjør mot hierarki og pastor-rollen? Mener du at tradisjonelle menigheter er så skadelige at det er verdt å risikere vanlige kristnes gode forhold til menigheten?

Nei, jeg ønsker ikke å ødelegge kristnes gode forhold til sin menighet.

Men jeg tror mange passive kristne er bundet av sitt forhold til menighetshierarkiet. Av ulike grunner opplever noen at det tradisjonelle menighetslivet ikke fungerer for dem, man blir passiv, for man kan ikke tenke seg at det går an å leve som kristen uten å forholde seg til tradisjonell menighet og pastor.

Jeg tror egentlig at det er mange kristne som er blitt passive blant annet på grunn av virkningene av hierarkiet, jfr. rapporter fra menigheten Levende Ord i Bergen - men det kan gjelde alle kirkesamfunn. Og jeg tror at disse behøver å bli satt fri til tjeneste i nye felleskapsformer.

Denne gruppen er det viktig å fortelle at det ikke nødvendigvis er dem det er noe galt med, men den menighetstradisjonen de er bundet av. Jeg tror at en stor del av de 75% som bekjenner seg som personlige kristne, men som ikke relaterer til en menighet, er i behov av å bli frigjort fra bindinger til falske autoriteter.

Men det er kanskje nok om hierarki nå.

Technorati Tags: , ,


Share/Save/Bookmark

5 kommentarer:

Anonym sa...

Nei, det er ikke nok om hierarki. Skriv det du har på hjertet, når du har det på hjertet. Det er nok av plass på bloggen.

Samtidig har du funnet frem til en del andre poenger som også er viktige. Her er din ypperlige verdiliste:

Barmhjertighetsarbeid - ikke moralisme
Fellesskap - ikke retorikk
Tjenerskap - ikke lederskap
Gjensidig underordning - ikke hierarki
Dialog - ikke monolog
Relasjoner - ikke organisasjon
Kropp - ikke struktur
Tjenestegaver - ikke embeter
Gjennomsiktighet - ikke lukkethet
Toleranse - ikke konformitet
Husmenighet - ikke foretakskirke

Forslag: La listen stå øverst på bloggen i en egen rute.

Det er mye å drøfte i tillegg til hierarkiene.

Forøvrig er jeg uenig med argumentet om at hierarki-kritikk er en fare for de som er tilfreds med foretaks-menigheter og at man derfor skal slutte å komme med sine meninger.

For en god tid tilbake satte jeg opp tre verdier som jeg mente norske menigheter dessverre er preget av: Tradisjon, kvalitet og lojalitet. (http://www.byggemennesker.no/nyeverdier.html) Disse høres ut som positive verdier, men de er dessverre negative. Og nå ser jeg at lojalitets-verdien slår til. Med argumentet over har man plassert lojaliteten til det etablerte. Lojaliteten bør ligge hos den ikke-kristne naboen og hos den kristne som ikke orker å gå i en tradisjonell menighet.

Jeg skjønner rett og slett ikke argumentet. Hierarki-kritikk kan altså føre til at en del kirkegjengere føler seg utilpass? Men de er ikke klar for alternativet som er husmenighet? Argumentet insinuerer at etter hierarki-kritikk vil folk rømme menighetene og ikke finne noe alternativ. Men hvordan skal folk bli klar for alternativet, hvis det ikke er lov å argumentere for alternativet?

Poenget er vel heller at folk ALLEREDE rømmer menighetene. Dette skjer uavhengig av hierarki-kritikk. Hierarki-kritikk hjelper folk å se alternativet.

Hvor forsiktige skal man egentlig være overfor voksne mennesker? Tåler ikke menighetsfolk en systemdebatt? Det er ikke en gang personlig, men handler om prinsipper. Har de blitt så skjøre etter å ha blitt preget av tiår med menighetsliv? Det er i tilfelle enda et argument for å kvitte seg med tradisjonene.

Atter en gang, tusen takk Are for at du har denne bloggen!

Are Karlsen sa...

Takk, Sjur!
I løpet av natten er jeg kommet til det samme: Hjertet mitt sier at det er ikke nok om hierarkier! Temaet er på langt nær uttømt for meg.

Du gir veldig gode innspill i denne kommentaren.

Geir sa...

Jeg har prøvd å følge med på alt som skrives, på denne bloggen i alle fall, men jeg har nå de siste dagene følt at det "flyter litt over" for meg. Tror kanskje at husmenighet-skriveriene er blitt litt ensporet. Jeg tror en husmenighet kan være så mye mer enn det jeg har fått med meg fra bl.a. denne bloggen.
Jeg vet ikke om jeg greier å sette ord på det, men jeg kunne ønske meg litt flere alternative husmenighetsmodeller.
Jeg er svært mye enig i det som skrives, og det sier både ja og amen i mitt hjerte når jeg leser. Men som sagt så tror jeg det pøses på litt vel mye.
Men ikke misforstå, det er nyttig med opplysning rundt alternative fellesskapsordninger.
Et forslag: Kanskje man burde utdype Bibelens ord om det som har med dette å gjøre? Gjerne som et lite bibelstudium?

Are Karlsen sa...

Geir,

Jeg får tale for meg selv. Sålangt har jeg nesten bare snakket om verdier, fordi det synes jeg er viktigst. Ut fra verdiene vil både form og innhold for husmenighetene bli bestemt. Har man andre verdier vil man få andre modeller.

To viktige verdier er gjensidig underordning og tjenerskap.

Jeg sier: Gjensidig underordning - ikke hierarki. Og tjenerskap - ikke lederskap. Dermed er veldig mye sagt om modellen. Dersom man vil ha hierarki og lederskap, får man en helt annen modell. Og det er mange husmenigheter som har denne modellen. Den minner mye om cellegrupper.

Ja, det blir mye om husmenigheter på denne bloggen. Og slik det ser ut nå, blir det ennå mer.

Når det gjelder Bibelens ord om husmenigheter, kommer jeg nok til å poste mer om det etterhvert. Men egentlig er det ganske enkelt:

1. Les Apostlenes gjerninger.
2. Slå opp de stedene i Nye Testamente der det står om menigheten i ditt hus og andre varianter.
3 Les Nye Testamente i lys av at de første kristne ikke bygget kirker. De første kirkene kom ikke før i det 3. århundre. Det var ingen andre steder å samles enn i hjemmene, akkurat som i Kina, araberverdenen og mange andre steder idag.

Vi forsøker å få til en undervisningshelg om husmenigheter til høsten med dr. theol. Per-Axel Sverker.

Anonym sa...

DET ER IKKE SÅ MYE "OPPSKRIFT" i NT PÅ Å drive MENIGHET.

Ut fra 1. Kor 3 forstår vi helt klart at det å sette en tjener/leder over en annen var helt på jordet. Det var det samme som å ødelegge Guds tempel. Om vi gjorde det, bygget vi med høy, halm og strå og verket ville brenne opp i ild. Yes.

Vi har vel i vår tid gått enda lenger - vi har ikke bare favoritter - vi har laget kirkesamfunn og hierarkier rundt ledere og læresetninger?

Kan kirkesamfunnene rettferdiggjøres for å beskytte den rene og sanne lære?

For å se læremessig på dette, må vi vel studere kirkens vesen og natur? Ut fra dette kan vi slutte noe om at strukturen må være i samsvar med kirkens natur.

Dette henger også sammen med verdier ---

Og så får vi et inntrykk av hvorden de første kristne levde KIRKE.

Og deretter kan vi spørre oss om vi i vår tid har fått del i en høyere åpenbaring/utvikling som rettferdiggjør andre strukturer?

Eller om tiden har forandret seg så mye at selve tiden krever andre strukturer og former?

I innledningen hadde jeg begrepet "drive menighet". Det kan være nyttig å fundere litt på det ordet.

For eksempel. Driver jeg en familie - et hjem?

Når det er naturlig å snakke om å drive en menighet, tror jeg vi har kommet ut av kurs.

Vi lever hjem, vi lever familie, eller hur?

Lever vi kirke?