Jeg tror spørsmålet i tittelen er veldig interessant: Verdibasert eller visjonsbasert ledelse?
For min del har jeg tatt stilling for ganske lenge siden, uten at jeg har formulert problemstillingen eller satt den på spissen som nå i det siste.
Det foregår en spirende samtale. Den kravler seg sakte frem. Noen blogger. Noen skriver artikler på nettet. Og noen sender epost.
Og så klarner det litt etter litt for meg også.
Jeg så for flere år siden visjonstenkningens ubibelske perspektiv. "Passer ikke vår visjon deg, må du gjerne oppsøke neste menighet". Det er et menighetssyn som jeg ikke kan akseptere.
Helge Terje Gilbrant hadde en interessant post på sin KS-blogg hvor han sier: Jeg tror jeg vet veien som leder mot målet. Det er å fokusere på de bibelske verdier og reflektere dem i våre liv. I dag er det viktigst å enes om våre verdier, finslipingen av våre visjonsdokument kan komme etterpå.
I kommentarfeltet til den posten ble det tilløp til en liten debatt, som vel egentlig hadde fortjent en bedre skjebne.
Nå følger Sjur Jansen opp med den interessante artikkelen "Bytt ut Wilsonmodellen med Jansenmodellen" der han tar opp samme tema. Sjur viser bl. a. hvordan visjonstenkning setter verdier under press:
Men kan ikke verdiene redde visjonens bivirkninger, da? Nei, jeg tror ikke. Hvis man først bestemmer visjon, og etterpå velger verdier, blir verdiene ikke sterke nok. De blir bare støtteverdier til visjonen. Det blir ikke ekte verdier som man lever etter i hverdagen og som man styrer etter. Man er fremdeles drevet av visjonen og ikke av verdiene. Det hjelper ikke å ha som verdi at man skal ha god tid til hverandre hvis visjonen som står øverst sier at man skal bygge noe svært. Men hvis man stryker visjonen og sitter igjen med verdien "ha god tid til hverandre", ja da blir det andre boller.
Idag sender Bent Risnes meg en link til artikkelen Biblical Perspectives: The Church Growth Movement som er sterkt kritisk til kirkevekstteorienes filosofiske røtter og ideologiske gener.
Tore Lende har også et engasjement i denne retningen i sin artikkel "Homo Ludens - Det lekende menneske" som er et oppgjør med Management by Objectives, målstyrt ledelse. Tore Lende skriver at Sann forandring kommer bare fra indre motivasjon. Indre motivasjon skapes bl.a. ved hjelp av respekt, ansvarliggjøring, tillit, vennlighet, tålmodighet og utholdenhet.
Til slutt: Den glimrende og seriøse House Church Blog har en post av Roger som tar opp nye lederskapsteorier. Gamle lederskapsteorier var fundert på gammel, newtonsk vitenskap som så på universet som en forståelig og kontrollerbar maskin, mens den nye vitenskapen ser på universet som et "levende system" som bruker "flytende og organiske strukturer" som innehar "den samme kapasitet til tilpasning og vekst som er felles for alt liv".
Roger sier videre at i stedet for å kontrollere livet med organisatoriske metoder, så må vi la verdiene og visjonene som er en del av DNA-et til ethvert Guds barn få bringe fram den orden og struktur som tjener Gud og mennesker. Denne form for "orden" vil være enkel, fruktbar og i konstant bevegelse. Den vil være Hans orden og derfor vil den virke."
I min verdiliste har jeg satt opp Kropp - ikke struktur. Bibelen snakker om menigheten som en organisme, en kropp. I våre moderne foretakskirker er det vanskelig å se at dette blir tillempet. Hvorfor prøver vi ikke lenger våre teorier og ideologier på Bibelen? Liberalteologi er ikke bra. Men er det noe bedre å ignorere Bibelen?
Innlegg
8 kommentarer:
Vi evangeliske synes å ha tolket Bibelen slik sekter gjør - en river ut enkelte løsrevne bibelvers og bygger store fantasiprosjekter. Vi har ofte ikke hatt en ydmukt spørrende helhetstenkning.
Jeg undrer meg på hvordan vi all videste verden har kunnet hoppe på teorier som at pastor "har menighetens visjon" - og så videre "vil du henge med så heng på"
Jeg vet ikke om jeg vil sette kropp opp mot struktur slik som du gjør? Om det er klargjørende motsetninger? En menighet har struktur - en kropp har struktur - en mautrue har struktur?
Jeg ville heller hatt f.eks.
kropp - ikke mekanikk/mekanisme?
Vet ikke om det heller er det beste?
Å gjøre struktur til en ikke-verdi er vel kanskje ikke en klargjørende motsetning. Sjur har også reagert.
Vi må jobbe mer med den.
Jeg har tidligere hatt noen bemerkninger angående struktur og retorikk. Begge deler er fint i sin sammenheng. Men selvsagt velger jeg kropp og fellesskap før struktur og retorikk.
Et poeng som ikke er dekket opp ennå, er programmer. Mange menigheter er drevet av tradisjoner, de tar bare kopi av fjorårets program.
En del menigheter er visjonsdrevet eller hensiktsdrevet, og der kommer utviklingsprogrammene inn. Jeg leste et sted at i en amerikansk stormenighet var det styremøte og en beslutning skulle tas. En nyansatt pastor rakk opp hånden for å avgi sin stemme. – Nei, du kan ikke stemme! sa de andre. - Hæ? Hvorfor ikke, jeg er jo pastor? – Joda, men du har ikke gått vårt introduksjonskurs ennå.
En av mine tre verdier i Bygge Mennesker heter Livsutvikling. Utgangspunktet er at folk dessverre kan gå i årevis i tradisjonelle menigheter uten at det utgjør en forskjell.
Det er fristende å hoppe på visjonsmenighetenes løsning og få livsutviklingen inn i programmer. Vi er alle vant med å tenke slik på jobben. Jeg er ikke i mot enkeltstående kristne kurs, bøker eller samlinger der man kan lære noe nytt. Men å bygge hele menigheten ut fra et programopplegg - trinn 1, trinn 2, trinn 3 - tror jeg er feil. I husmenighet tror jeg livsutviklingen kan skje på en mer organisk måte.
At man lager et program i ny og ne, for eksempel hvis menigheten skal på tur, er selvsagt bare fint. Det jeg tar opp, er hvis programmene blir en av bærebjelkene i menigheten.
I Ares verdier er struktur på en måte dekket opp i hierarki, ledelse, organisasjon. Muligens kan ordet struktur byttes ut med programmer.
Kropp – ikke programmer
Eller finn et annet sted å putte inn programmer, hvis du synes programmer bør med, Are.
Et annet poeng er virkegrenene. Dette er på en måte dekket opp i verdien "Husmenighet - ikke foretaksmenighet". Men det kan også skrives slik:
Kropp - ikke virkegrener
PETTER STORDALEN
skal jeg blande han inn i denne diskusjonen? Ikke så lurt kanskje - han er neppe en gad modell? Men han skriver om SAS -Braathen sitt totalhaveri i dag i N24:
"I fremragende selskaper er bedriftskulturen både ledestjerne, kart og kompass. I SAS Braathens leder bedriftskulturen selskapet mot totalhavari. Totalhavari på første klasse"
Jeg lurte på om denne kommentaren kan understreke noen sannheter for oss?
Management-guruen Peter Drucker døde i november i fjor Han var, blant mye annet, en mentor for Rick Warren, bedre kjent som The Purpose-Driven(R) Pastor. La det være helt klart: Jeg er svært kritisk til at Druckers teorier skal anvendes i det evangeliske landskap (et baklengsland). Men det er en grunn til at Drucker ble guru for mange. Jeg sakser fra en artikkel i Forbes:
The Danger Of Charisma
You know, I was the first one to talk about leadership 50 years ago, but there is too much talk, too much emphasis on it today and not enough on effectiveness. The only thing you can say about a leader is that a leader is somebody who has followers. The most charismatic leaders of the last century were called Hitler, Stalin, Mao and Mussolini. They were mis-leaders! Charismatic leadership by itself certainly is greatly overstated. Look, one of the most effective American presidents of the last 100 years was Harry Truman. He didn't have an ounce of charisma. Truman was as bland as a dead mackerel. Everybody who worked for him worshiped him because he was absolutely trustworthy. If Truman said no, it was no, and if he said yes, it was yes. And he didn't say no to one person and yes to the next one on the same issue. The other effective president of the last 100 years was Ronald Reagan. His great strength was not charisma, as is commonly thought, but that he knew exactly what he could do and what he could not do.
Sitat: Peter Drucker (management-guru)
En honnør til Sjur Jansen, som ikke kom med i min forrige kommentar. Det er viktig som han gjør, å skille mellom foretak og kirke, mellom børs og katedral. Utviklingsprogrammer hører definitivt best hjemme i første kategori. Er vi så få, vi som synes det andre alternativet lyder umusikalsk?
God helg!
Are du skriver: "Passer ikke vår visjon deg, må du gjerne oppsøke neste menighet". Det er et menighetssyn som jeg ikke kan akseptere.
Jeg kan akseptere det hvis menighetens visjon er den samme som hodet for menigheten:
Apg. 26: 18 … du skal åpne deres øyne, så de kan vende seg fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud, for at de kan få syndenes forlatelse og arvedel blant dem som er helliget ved troen på meg.
Vi har jo den overordnede ”visjon” om at Jesus (menigheten) kom for dette.
Det snakkes om at vi må jo også skjønne at menigheten er til for å dekke behovet til ”Med Lemmene”. Vel medlemmenes behov blir kun dekket hvis vi ser at andre mennesker får åpnet øynene, vender seg fra mørket til lyset, fra satans makt til Gud, slik at de får syndenes forlatelse or arvedel blant dem som er helliget i troen på den oppstanden Jesu Kristus og gjør Han til Herre i sitt liv slik at de kommer over fra lunkende sympatisører til brennende etterfølgere.
All diskusjon om visjoner, stil, lovsang, etnisk opprinnelse, kjønn, eldste, høye terskler og høye tak, ja må jeg nevne mer, blir da borte og vi blir i stand til å lovprise Den Allmektige Gud, Jesus Kristus og Den Hellige Ånd får lov å virke uten å bli hindret av våre egne behov av å prøve å oppnå et liv uten lidelse og smerte som vi er nesten villig til å gå på akkord med hva det skal være for å få akkurat dette til.
Når skal vi skjønne at menigheten er til for nesten?
Kjell,
Her er det nok behov for klargjøring av hva vi legger i begrepet visjon. Bent Risnes skriver i en epost at "Meningsinnholdet (semantikken) til ordene VERDI, VISJON og LEDELSE burde klargjøres."
Jeg visste at vi før eller siden ville komme dit.
Begrepene visjon og åpenbaring er i slekt med hverandre. Men vi bruker dem helt klart forskjellig. Det bibelverset du viser til som visjon er åpenbaring. Der står vi ikke fritt til å velge og vrake. Åpenbaringen er noe som burde være felles for alle menigheter.
Hva er da visjoner? En av definisjonene er "et bilde av en tenkt framtid".
Og så, hvordan brukes visjon som verktøy? Slik jeg ser det brukt i våre menigheter i dag, er det et konsept som stammer fra næringslivstenkning. Og faller naturlig inn når menighetene er blitt foretak. Visjonen skal forbedre foretakets konkurranseevne, skal skape fokus og identitet.
Altså visjon er noe som skal skille min menighet fra menigheten rundt hjørnet. Et konsept født i en verdslig konkurranseånd, og ikke i enhetens ånd.
"Visjon" er lederskapets verktøy. Tjenerskapets verktøy er spørsmålet: Hva vil du jeg skal gjøre for deg?
Det jeg er ute etter, er blant annet det du konkluderer med: Når skal vi skjønne at menigheten er til for nesten?
Legg inn en kommentar