Har vi husmenigheter i Norge? Javisst har vi husmenigheter i Norge. Men vi har ennå ingen blomstrende nettverk av husmenigheter, så vidt jeg vet. Min følelse er at det kun er et spørsmål om tid før vi har det.
Jeg er rimelig avslappet med hensyn til framdriften på dette området. Det som er viktig akkurat nå, er at stadig fler har husmenigheter i sitt hjerte. Dette vil vokse fram naturlig.
Vi må nok finne vår egen vei her på berget. Det går ikke å kopiere husmenighetene i Kina, India, USA og andre land. Dessuten tror jeg inspirasjonen til å starte husmenigheter etterhvert vil komme fra mange hold. Dette vil være et fritt og åpent landskap.
Jeg ser for meg at det første nettverket vil bli en fødselshjelper og inspirator for mange til å starte. Når snøballen først begynner å rulle ...
Jeg ser også for meg at det kan utvikle seg "hete" situasjoner - det man også kaller vekkelse. I hete situasjoner vil det kanskje være kontinuerlige samlinger som hos de første kristne i Jerusalem med samlinger hver dag i forskjellige hus på et sted, med en sterk dynamikk i gruppedannelsene og mye kontakt og utveksling av mennesker med ulike ressurser gruppene imellom.
Tilbake til nåtid: Er det noen av leserne som har samlinger av et eller annet slag, enten man kaller det husmeniget, "flokken", vennegruppe eller hva som helst, bare at man har husmenighet eller lengsler i den retning i hjertet? Kunne dere tenke dere å sende meg en epost med en hilsen og et bilde eller to av gruppa, som jeg fikk lov å legge ut på bloggen? Her er det verken talekunst (sitat Paulus), eller skrivekunst eller fotokunst som gjelder. Bruk gjerne mobilkamera og send til mitt mobilnummer 908 43 400.
Technorati Tags: husmenighet
Innlegg
2 kommentarer:
Det har ikke vært mange kommentarer til dette.
Vi, Annie og jeg, har ikke noe større ønske enn å begynne en husmenighet. For oss er det i øyeblikket vanskelig da vi lever under et nesten umenneskelig psykisk press av forskjellige årsaker - vi har i øyeblikket ikke overskudd. Min kone f.eks. arbeider 60-70 timer i uken - og foreløpig ser hun ikke noen annen mulighet. (8. mai kan dere se meg på TV2 i Dokument 2 - da vil dere forstå noe av problemet?
Jeg var innom hos Reidun i dag - som driver en kristen bokhandel her i Sandnes. En dame kom , som ikke hadde noe personlig forhold til Jesus, hadde vært innom i butikken. Damen hadde problemer og var syk. Reidun sa at hun ville kom hjem til henne og be for henne. Hele familien kom og hørte på - og så. Begeistringen var stor og damen ringte rundt til slekt og venner:
"Kom, det er en dame her som ber for syke... som ber. Det er spesielt.."
Jeg sa til Reidun: "Det er det Wolfgang snakker om. Vi skal gå til folk og være med dem der de er - og gjerne be for dem. Og så vil de bli frelst - og så døper vi dem der og da uten å ta dem til en menighet. Og så blir det en menighet der i det hjemmet. Og de vil selv ganske snart vitne, og døpe.. (I badekaret, i et basseng eller elv/vann)
Jeg vet ikke om Reidun var helt med på tanken? Hun er med i en større menighet - og det naturlige for henne er å invitere dem til søndagsmøte etc.. og at pastoren døper dem om de skulle bli frelst.
Tore,
Jeg tror det skjer noe på bred front når det gjelder dette med "planting" av menigheter, etablering av fellesskap eller hva vi skal kalle det.
Selv om du kanskje ikke har ressurser akkurat nå, p g a den fasen du er i, så opplever jeg at du er til inspirasjon på flere måter.
Det gror rundt deg!
Legg inn en kommentar