Idag - langfredag - har jeg kunnet meditere over begrepet forsoning som verdi. Jesu´ oppdrag var forsoning. Han skulle bringe forsoning mellom Gud og mennesker med sitt eget liv og sin egen kropp som middel.
Jesus tilveiebrakte (et gammelt ord, har noen et nyere og bedre?) forsoningen gjennom sin død og oppstandelse. Men han fullførte ikke forsoningsoppdraget. Vi, hans disipler og etterfølgere har fått forsoningens tjeneste. (2. Korinterbrevet 5 vers 18). Vårt oppdrag er å formidle forsoning, gjennom å forkynne evangeliet, fortellingen om Jesu´ død og oppstandelse. Vi skal formidle forsoning mellom mennesket og dets skaper. Og mellom mennesket og dets neste. Dets søstre og brødre.
Derfor vil jeg hevde forsoning som menighetens viktigste verdi.
Jesus kunne ikke utføre forsoningsverket fra sin himmel. Han kunne ikke gjøre det i sin guddommelige herlighet og makt. Forsoningsoppdraget kunne ikke utføres fra en maktposisjon. Det måtte utføres fra en tjenerposisjon. Han måtte stige ned. Han steg ned så langt som ingen andre har gjort.
Det naturlige menneske ønsker seg ikke en tjenerposisjon. Gamle Adam, vår falne menneskelige natur, trives ikke som tjener. Gamle Adam trives best når han kan finne seg eller skape seg et hierarki å klatre i, - finne seg en posisjon høyt oppe. Å, det finnes så mange slags hierarkier. På jobben, i menigheten, i slekta, i nabolaget, i vennegjengen.
Jesus steg ned. Dersom vi ønsker å være hans disipler, må vi også stige ned. Forsoningens tjeneste kan ikke utføres ovenfra. Kan ikke utføres fra en maktposisjon eller en lederposisjon. Derfor sier jeg: Forsoning - ikke makt.
Du må stige ned fra makten og ned fra lederskapet til tjenerskapet. Det er ikke mulig å tjene ovenfra. Man må tjene nedenfra. Slik Jesus gjorde da han vasket disiplenes føtter og ba oss gjøre det samme. Ikke som en symbolhandling eller gimmick, men som et oppdrag.
Forsoningens tjeneste gjelder ikke bare i verden - utenfor menigheten. For at det kristne fellesskapet skal være et sunt og godt fellesskap som ikke utvikler partier, splid og bitterhet må forsoningens tjeneste utføres kontinuerlig også innenfor det kristne fellesskapet.
Når Jesus hadde fullbrakt sitt verk og seiret, ble han høyt opphøyet og fikk all makt i himmel og på jord. Når vi har fullført vårt oppdrag, forsoningens tjeneste, skal også vi regjere med han. Men nå er det han som har all makt. Vi er bare tjenere.
En annen grunn til at jeg setter makt opp som motverdi mot forsoning, er at motverdiene representerer de verdier som etter min mening råder i de hierarkiske foretakskirkene. I forrige post hevdet jeg at hierarkiets viktigste verdi var makt. Også derfor bruker jeg det som en motverdi mot forsoning.
Forsoning - ikke makt.
Technorati Tags: forsoning, makt
Innlegg
3 kommentarer:
FORSONING ETTER DENNE VERDENS PRINSIPPER
"DERE ER VERDENS LYS"
Partene "tvinges" til forhandlingsbordet. Den med de sterkeste kort (overmakt) på hånden vinner. En avtale undertegnes.
Dette kan kanskje kalles den "amerikanske" modell?
Nå finnes det er rekke andre og bedre modeller i mange andre kulturer.
Må Herren åpenbare for oss Jesu modell!
Ikke bare åpenbare den teologiske og den menneskelige rett-troendehet i den saken. Men at den inkarneres i og iblant oss.
Jeg tror dette har noe å gjøre med det Jesus sa:
"Dere er verdens lys!"
Jesus utførte forsoningen gjennom sin død på korset. "Det er fullbrakt" sa Han, og det gjaldt da både for røveren som trodde han og for deg og meg i dag. Det gjelder også for alle som "med sitt hjerte tror og med sin munn bekjenner" at Jesus er Herre.
Jeg mener vi kan si at forsoningen er fullført. Når du skriver at forsoningsoppdraget ikke er fullført så tror jeg at det er det. Det var Jesus som fullførte det på Golgata.
Vårt oppdrag er etter hva jeg kan se, å være Jesus sendebud og vise andre veien til Gud, og derved gjøre andre til Jesu disipler.
Dette gjør vi som du helt rett sier ved å være tjenere.
Geir,
Vi er enig. Forsoningen er fullbrakt. Forsoningens tjeneste pågår fortsatt.
Legg inn en kommentar