Frihet
Foto: Are Karlsen
|
Med inspirerende kommentar på bloggen i ryggen, la jeg idag ut på en liten skitur. Været var dårlig, - vått snødrev. Jeg la opp til et tempo som ikke var større enn at mine tanker kunne flyte uforstyrret. Så dukker denne snow-kiten (er det det det heter?) opp over en bakkekam. Jeg fisket kameraet opp av lommen i en fart - har det alltid med som du kanskje har forstått - og klarte å få tatt dette bildet før objektivet ble fullt av vanndråper. Idet hjemturen startet klarnet det. |
Technorati Tags: frihet
Innlegg
11 kommentarer:
Paulus skrev:”For meg ser det ut som om Gud har satt oss apostler aller nederst.”
I Apostlenes Gjerninger 17, står det at Paulus var i Hellas. Da sendte brødrene ham videre til Berøa. Da han var der, og dessverre mobben dukket opp også der, sendte brødrene ham ned til kysten.
Kan noen hjelpe meg å tolke dette? Var ikke Paulus en apostel, en supersjef som bestemte selv? Hvem var disse brødrene som kunne sende selveste Paulus hit og dit? De hadde ikke mobiltelefon, så antagelig var det ikke noen fra Jerusalem som sendte Paulus hit og dit. Antagelig var det modne kristne på de ulike plassene Paulus reiste til, som påvirket ham.
Kan vi tolke dette som tjenerskap og gjensidig underordning? Altså at Paulus er fri til å bestemme selv, men etter sterk anbefaling fra de andre, velger han å gjøre det de sier. Derfor skriver forfatteren av Apostlenes Gjerninger at det var brødrene som sendte ham videre. Initiativet og påvirkningen kom fra dem – i akkurat disse tilfellene. Andre ganger var det Paulus som tok initiativ og påvirket andre.
Noen vil kalle dette lederskap. Men siden lederskapet stadig bytter rolle med hensyn til hvem som påvirker hvem, er det ikke et fast hierarki. Derfor er det mer riktig å kalle det tjenerskap.
Tjenere er ikke pingler som sitter i en krok. Tjenere har mange overlappende karakterer med ledere.
Er det noen av bloggleserne som er enig i denne tolkningen eller som kan bidra til å belyse disse poengene?
For å sette det på spissen: Hvis lederskap/hierarki er 100 % bibelsk riktig levevei, må alle kristne bli katolikker. Luther, Hauge og Barratt burde ikke ha laget bråk, men rettet seg etter sine ledere.
Det fins mange bøker om kristent lederskap, en av dem heter "Modig lederskap". Når kommer boka om "Modig tjenerskap"? Hvorfor er ikke den skrevet? Hvorfor er det så få som skriver om tjenerskap?
Apropos frihet; begrepet er ikke enkelt. Er vi mennesker kalt eller dømt til frihet? Frihet fra noe eller frihet til noe? Bordet fanger –når kortene er lagt ut, så kan de ikke byttes inn igjen. Velger vi frihet på alvor, får det konsekvenser.
Dette kobler tankene over på apostlene, som var satt i åndelig frihet av sin Mester, for å tjene blant menneskenes barn. Det resulterte i at 11 av dem måtte bøte med livet. Bare Johannes, 12. mann, fikk vel en naturlig avslutning på livet. (Vær fri til å korrigere her…). Apostlenes gjerninger beskriver et baklengsland i forhold til samtidens maktstrukturer. Her er det bare å fryde seg over den frihetens fullkomne lov som avdekkes! Visst oppsto det uenighet, men den enkeltes tjenerskap lot seg ikke stoppe av det. Er enig med Sjur Jansen, -disse tjenerne var så visst ikke noen pingler. Men det var før management-kulturens moteord om konsensus, (falsk) ydmykhet og lojalitet hadde sett dagens lys…
Gud velsigne dere alle som er innom denne bloggen. Fryktens lammende våpen skal ikke hindre oss i å blomstre i Kristus. Han har kalt oss til frihet. La oss huske på at den er dyrt kjøpt.
Mvh Bent
En liten tanke: Hva tror dere ville skje med de kristne om alle " åndelige ledere" i Norge pakket og tok et års ferie?
Bent,
Du skriver:
"Apostlenes gjerninger beskriver et baklengsland i forhold til samtidens maktstrukturer."
En veldig interessant iakttagelse.
Turid,
Noen kristne hadde nok koblet helt ut, fordi man ikke har en autoritet som ser en. Det er en effekt man kan se i menigheter under pastorens fravær, for eksempel.
Men mange kristne hadde tatt et ansvar som man ellers ikke ville gjort. Trivsel og fellesskap ville øket. Det kan man også se enkelte ganger under pastorens fravær.
Hørte forleden en som hadde vært på møte med en fra Kina. Han fortalte at det var etter alle kirkelederne ble fengslet, at vekkelsen brøt løs. Har ikke noe ønske om felgsling, men begynte å tenke på hva jeg selv ville måttet gjøre. Ser for meg at jeg og mange med meg ,ville strukket halsen litt høyere for å kikke etter hvor mine søsken befinner seg.Ville trengt dem på en ny måte - tror jeg.Innbilder meg at den enheta jeg har lengtet etter i MANGE år, kanskje ville tvinge seg fram litt fortere.
Da må jeg spørre: Hva mener du med å koble helt ut når autoriten er fraværende ? Mener du slutte med kristne aktiviteter, falle i gamle syndemønstre eller hva?
Jeg tenker også mye på dette. Har bl.a. delt noen av tankene på din blogg med enkelte som er medlemmer i menigheter der de i virkeligheten ikke får noe hjelp. Bare noen regler å følge. Da ser jo ting mye bedre ut en stund.
Da tenker jeg: Er jeg med å sende de ut i elendigheta dersom de ikke går i menigheta og følger reglene, eller blir det en anledning til å se at det som foreløpig har skjedd ,er en behandling av symtomer i livet, og at legedommen og friheta var bare et annet slags skall? Er det sisnevnte tilfelle, så er det jo egentlig bare flott å bli avslørt ( for seg selv). Da kan en begynne å ta tak i rotproblemene. Det må vel være målet? Da tror jeg også at det automatisk vil bli mer skikkelig levende liv i menigheta/ cella.Det vil nødvendigvis bli en gjeng med ærlige mennesker som trenger hverandre.Det vil gi større indre frihet i hvert menneske fordi " verden har rast sammen" en liten stund. Det er som kjent sannheta som setter fri. Noe så herlig befriende!! Tenke seg til en gjeng med mennesker som ikke har mer igjen å forsvare. Da blir det lettere for " nye" å bli med.
Det riktige er vel å si at det for enkelte ikke vil være så viktig å alltid stille opp. Man tar det litt mer med ro.
Når det gjelder hvordan forholde seg til kristne i tradisjonelle menigheter, så sier jeg alltid meningen min når det faller naturlig. Ellers synes jeg Sjur har en klok kommentar om dette i posten "Nok om hierarki?".
Det du skriver om frihet, sannhet og ærlighet er jeg helt enig i. Det er denne friheten som er nøkkelen. Den vil frigjøre ressurser i ens eget liv og andres.
En kommentar til meg selv angående det øverste innlegget:
Jeg har nå lest litt i en gammel bok av Watchman Nee. Han mener at når noen ”sendte Paulus”, så er det snakk om at Paulus hver gang allerede var blitt sendt ut av DHÅ. Beslutningen var allerede tatt. De andre la bare hendene på Paulus og ba for ham. Det var altså ikke noen andre som bestemte over Paulus.
Watchman Nee er nøye på at det ikke skal være sjefer. Det går begge veier, altså at Paulus eller andre apostler ikke skulle være sjefer over menigheter. De måtte prinsipelt slippe de menighetene de tok initiativ til på sine reiser, så snart ”eldste” var blitt etablert i menigheten etter noen uker eller måneder. Påvirkningen fra Paulus kunne vel fortsette litt til, men formelt var nå menigheten selvstendig.
Lee skriver også at ”eldste” i menighetene alltid var i flertall. Det samme har jeg hevdet tidligere på weben min. Man skulle ikke ha noen hovedsjef i menigheten i form av en pastor, prest, apostel eller noe slikt.
Jeg vet omtrent null om denne Nee. Jeg ser på internett at enkelte er kritiske til ham, spesielt til en av hans medarbeidere ved navn Lee.
Rettelse: Nest siste avsnitt i innlegget over skal starte med Nee, ikke med Lee. Lett å blande disse navnene.
Sjur,
Vi må kanskje børste støvet av Watchman Nee. Hva heter boken av ham du leste?
Legg inn en kommentar