Redaktøren av det amerikanske pinsevenn-tidskriftet Ministry Today avviser i sterke ordelag at husmenigheter skulle på en spesiell måte være utsatt for vranglære:
Finally, even a cursory observation of our largest religious institutions would indicate that size and structure have no bearing on orthodoxy. Some of our largest denominations are still making up their mind about whether they should ordain gays. The pastors of some of our largest churches don't even crack open the Bible when they preach. And yet some of us are worried about the theological pitfalls faced by devout believers exploring the Scriptures and worshipping in the privacy of their own home?
No, house churches are the least likely seedbeds of heresy. In fact, they are the natural offspring of the Reformation's cry: Ecclesia reformata, semper reformanda ("The church reformed and always to be reformed"). As with any renewal movement, there will be pockets of excess and room for correction. For instance, in the coming years, the house church movement will have to tackle challenges of elitism, leadership, accountability and--of course--heresy. But like the rest of the Body, they won't be facing these alone (see Matt. 18:20).
Interessant!
Technorati Tags: house church
Innlegg
21 kommentarer:
Dette er helt sikkert riktig.
Når jeg prøver å "analysere" meg selv - hvorfor jeg likevel har antydet saker og ting som står i motsetning til dette - har jeg, tror jeg!, kommet til det følgende.
Som karismatiker har jeg i en årrekke vært urolig p.g.a. manglende lærebevissthet (og lærekompetanse) blant karismatiske ledere. Ved ettertanke tror jeg ikke disse forhold rammer "husmenighetsbevegelsen" noe mer enn karismatikere flest! Men likefullt, jeg opplever at tiden vi lever i favoriserer "læreløshet". Om "husmenighetsbevegelsen" er noe Gud løfter fram, vil jeg gjerne (etter beste evne) være med å løfte fram viktigheten av ikke videreføre den læreløse kontinuiteten.
Ja, her er det viktig å skille snørr og bart. Hva som er trenden i den vestlige verden kan ikke brukes mot husmenighetsbevegelsen.
Det vil være en stor styrke for husmenighetsmiljøet i Norge dersom vi har en høy grad av lærebevissthet, inklusive historie.
Og da har vi allerede gode krefter på banen. Pluss verdier som at vi ikke uten videre bøyer oss for vedtatte sannheter, dvs. paradigmer. Og at vi fører en åpen og uredd samtale. Og at vi orienterer oss internasjonalt.
Kan det bli bedre? (hehe)
Detlever
I går opplevde jeg et husmøte - en husmenighet litt utenom det vanlige.
De møtes mer formelt/uformelt annenhver uke. Vi var 15-20 voksne. Fellesnevneren er at de er brent og såret av Menighet.
Noen har tilknytning til mer tradisjonell Menighet også -andre har brent alle broer.
Men de ser på seg selv som et legitimt menighetsuttrykk. Og de oppmuntres til å søke fellesskap, inklusiv brødbrytelse, utenom disse samlingene. Noen av oss møtes regelmessig på en kinarestaurant.
Disse samlingene har ingen Pastor. Men Åsulf Kvammen er en slags tilrettelegger.
Det understrekes at det ikke er noen lojalitetskrav - og sjelesorg må ikke skje i gruppen. Folk kjenner seg fri - selv om dette fellesskapet er den primære menighetstilhørighet.
Samlingen var helt fri - alle hadde mulighet til å delta og sette kursen. Ikke noe program var forhåndsbestemt. Kreativiteten og roen - den guddommelgie? - fikk råde. Det skaptes nye toner og nye ord og melodier.
Og vi sang det nyskapte, det fra 70-tallet - og salmer fra forrige århundrer - i skjønn forening.
Jeg hadde glemt å ta med lommetørkler - tårene fløt litt for fritt fra begynnelse til slutt.
Gudsåpenbaringen var der -stille og mektig. Her ville unge og eldre erfart Gud også syndere av alle slag.
Tore,
Dette virker veldig, veldig spennende!
Denne husmenigheten må vi løfte fram, den virker ganske unik i Norge så langt.
Tilrettelegger er en fint begrep - og en fin funksjon.
Dette var flott å lese, Tore! Du er kjempeheldig som opplever dette. Og for all del , ikke stopp tårene.Hverken de glade eller de såre. Det trenger både vi kristne og alle de andre som ikke enda vet om Guds kjærlighet, å se masse av.
La deg selv leve , 100%!!
Dette høres veldig bra ut, Tore.
En venninne som leser bloggen her ringte meg en dag og spurte; "Anny, hva betyr dette med 'læren' de snakker om"
Og jeg vil utfordre dere som snakker om læren til å forklare på bloggen:
1. Hva dere menere med begreper 'læren'
2. og hva er viktig med den?
Hvilken betydning har den for
min daglige vandring med Jesus?
3. og, hva er det egentlig?
Anny.
Dette var flott at du skrev. Nå blir det spennende å se svarene.
Det vil være en stor styrke for husmenighetsmiljøet i Norge dersom vi har en høy grad av lærebevissthet, inklusive historie.
(sitat Are Karlsen)
Hva mener du med dette, Are?
1.Hva betyr det i PRAKSIS?
2.Hva hadde skjedd om vi ikke hadde noe av det du nevner?..
3.hva ville ikke fungere for våre kristne liv/fellesskap/eller hva du enn mener?
4.Og hva fungerer bedre med dette du nevner, foe mitt kristenliv?
5...den daglige vandring med Jesus
Jeg er veldig takknemlig om jeg får svar på de 5 punktene,
på forhånd takk, som det heter..he he, (men mitt anliggende er seriøst, mange med meg spør seg disse spørsmål har jeg merket meg)
Anny,
Når jeg svarer på dine spørsmål, så er det ikke mye nytt for deg i dette. Men det får bli et lite forsøk fra min side på å sette "læren" i perspektiv. Andre vil kanskje bidra.
1. At vi har tjenestegaven "lærer" i blant oss. Og at vi har lærere som ikke nødvendigvis er gode retorikere (predikanter), men som henter ut relevant lære fra Bibelen og historien.
2. Et fattigere liv som personer og fellesskap
3. Det meste. Et eksempel: At menigheter får lov til å utvikle seg til foretak på bekostning av fellesskap og tjenerskap uten at noen advarer.
4. Vet ikke noe om ditt liv, men vi er avhengig av "læren", av evangeliet, av Bibelens undervisning for å kunne leve et rett kristenliv.
5. Samme som 4.
Jeg treffer sikkert ikke helt hva du er ute etter, men vi får ta det derfra.
Takk Are for... raske og alltid svar som vitner om at du SER og HØRER oss!
Jo, det stemmer, jeg vet noe om 'læren', MEN jeg må allikevel gå litt videre på dette fordi det er viktig for meg og mange av mine venner:
Jeg ønsker å vite hva dette går ut på i praksis, (fort at det er ord her som jeg synes kun henger i noe teoretisk).
For eksempel, om jeg får spørre deg ut Are, i hvilke situasjoner bruker du denne læren rent praktisk? Når du deler ut nattverd, tenker du da på noe du har lært, f.eks..at "det står slik der, da gjør jeg det slik"?
Eller når du ber for en syk, hvor går tankene/hjertet ditt, tenker du da på hvordan disiplene eller en fra 'læren' gjør dette? Altså, i hvilke tilfeller BRUKER du dette?
Og hvordan BRUKER du teorien? Historien? Læren?
Det er mange som ikke har lest noe kirkehistorie, ikke noe i Bibelen heller, men er frelst faktisk (jo, jeg har møtt noen slike), og hva med de, kan de ikke be for syke?
Ei enkel frelst dame jeg kjenner opplver mer enn meg..(.som faktisk har studert skriften og kirkehistorie) f.eks når det gjelder å be for syke, vitne for folk et ekte vitnesbyrd om Jesus på gata, på sykehus, over alt...
Hvor kan vi si det svikter for henne? (mer enn for oss "lærde")
Denne dama fikk høre om en bekjent av seg som var døende av kreft, og hun gikk da raskt på døra hjemme hos de, møtte kona hans, og spør om hun kan be for den syke mannen. "Å, nei, sier kona, han tror ikke på dette og vil nok ikke det", men dama svarer (hun hadde jo NØD for mannen og TRO uten at hun tenker på hva ordet tro betyr og hun har ikke uttrykket 'mangel på tro' i sine tanker over hodet!), "Men da går jeg hjem og ber allikevel, jeg!"
Og det gjorde dama.
Mannen lå på Radiumhospitalet, hadde gitt opp og det var lite håp for ham, rent medisinsk. Men så en dag kommer legene inn og sier, "Du er frisk, kreften er borte" (!!!)
Oi, mannen ble da sendt tilbake til sitt lokale sykehus for rett og slett å få på seg litt kjøtt og flesk igjen, han hadde nemlig sluttet å spise og var utmagret.
En sykepleier kommer inn til mannen, og han ligger i senga si og sier at han var frisk fordi den nevnte dama hadde bedt for ham. Hvorpå sykepleieren sier, "Jeg hadde kreft, og ble frisk, for den samme dama har bedt for meg også"!!
(Jeg kjenner denne dama godt og disse to personene, og vet at dette vitnesbyrdet er sant).
Hva har vi "lærde" som denne dama ikke har? Hva er det hun mangler for å vandre i Jesu gjerninger?
Den siste setningen skal selvfølgelig ha med seg:
Hva er det vi "lærde" har som hun dama ikke har..rent for å vandre i Jesu gjerninger? (vandre i Jesu gjerninger er nok et begrep som kan diskuteres utfra teologi, men jeg liker det og bruker det og tror på begrepet)
Anny,
Jeg har stor sans for at du stiller grunnleggende spørsmål. Alt for ofte går vi kristne vill fordi vi drifter vekk fra sannheten uten at vi merker det.
Læren er slik jeg ser det grunnleggende Bibelen, Guds Ord.
Som sådan er vi helt avhengig av læren, den inneholder kunnskap om Gud, om frelsen og om det kristne livet.
Videre kan vi si at læren er hvordan vi forstår eller tolker Bibelen.
Når det gjelder nattverden så finner vi læren om nattverden i Bibelen. Men her finnes det mange slags lærer eller tolkninger. Jeg ser ikke på nattverden som et sakrament eller nådemiddel.
Mye av læren bruker vi ubevisst, det er så mye ved Bibelens lære, evangeliet, som er blitt en del av oss og som vi ikke reflekterer over.
Historien bruker jeg til å lære av. Hva sa de i gamle dager? Hva sier vi idag? Hvorfor har vi endret oss? Er det noe vi bør justere? Eksempel: Vektlegging på vennesamfunn og det allmenne prestedømme var større før. Hvorfor det? Har det skjedd en umerkelig endring som ingen reflekterer over?
Paulus omtaler læren som apostlenes og profetenes grunnvoll. Profetene lærte oss om Gud og proferterte om Messias. Apostlene fortalte og skrev inspirert av den Hellige Ånd om hvordan profetiene gikk i oppfyllelse for øynene på dem. Dette er vår læremessige grunnvoll.
Læren skal hjelpe oss til å leve etter Guds vilje. Leve et rett liv og hjelpe oss til rett praksis i det kristne fellesskapet. Jeg bruker læren til å finne fram til riktige verdier for det kristne fellesskapet.
Jeg tror at lærer er en egen tjenestegave. Gud gir noen egenskaper og lyst til å egne seg til Bibelen og historien. Det kan vi andre dra stor nytte av, enten vi ber for syke eller gjør andre ting.
Den dama du nevner har åpenbart fått med seg vesentlige sider ved læren. Jeg kan ikke se at det svikter for henne noe sted. De fleste som har vært kristne noen år har fått med seg mer enn nok av læren. For de fleste av oss er utfordringen å være Ordets gjørere.
En herlig historie om den dama. Vi har mye å lære av henne!
"For eksempel, om jeg får spørre deg ut Are, i hvilke situasjoner bruker du denne læren rent praktisk? Når du deler ut nattverd, tenker du da på noe du har lært, f.eks..at "det står slik der, da gjør jeg det slik"? ....
(sitat min post med mine venners og mine egne spørsmål)..da GJØR jeg det slik..BRUKER læren..
..jeg spurte deg, Are
Og svaret ditt ble dette:
"Når det gjelder nattverden så finner vi læren om nattverden i Bibelen. Men her finnes det mange slags lærer eller tolkninger. Jeg ser ikke på nattverden som et sakrament eller nådemiddel".
..jeg spurte: "når du deler ut, da tenker du på"..
(svar: mange lærer, tolkninger...sakrament...)
Vel, jeg har jobbet pedagosisk i noen år og er ikke utlært, men dette svaret var ikke godt nok, kjære bror Are!
Skjønner du meg? At dette svaret ikke holdt til mer enn karakter..ja, en...(lov å ha litt humor, eller?)
Jeg har fått 2 sms i dag av mine venner som følger med på bloggen her. De etterlyser at noen av de som var aktive blant de 94 (husker ikke overskriften der), at noen deltar og svarer på min utfordring om betydningen av 'læren' i praksis.
Ja, alle dere som skrev de 94 postene, vi venter i spenning! Mange av oss, faktisk!
Og jeg gleder meg til en dialog.
Anny,
For meg har nattverden følgende lære-elementer som jeg tenker på når vi har nattverd:
- Vi minnes Jesu´ død på korset og hans oppstandelse. Det er noe jeg har lært og noe jeg tenker på.
- Vi tar et helt stykke brød, som vi bryter under nattverden. Dvs. vi spiser alle av det samme brød. Det forkynner på en praktisk måte om både Jesu´ kropp som ble brutt for vår skyld og om enheten i Jesus. Det er noe jeg har lært og tenker på under nattverden.
Så svaret blir ja, jeg tenker at det står slik der, og da gjør jeg det slik.
Betydningen av læren i praksis: Skal vi ha hierarkier i menighetene eller ikke? Er "eldste" en lederoppgave eller en tjeneroppgave? Læren om dette betyr mye for det kristne fellesskapet i praksis.
Har læren betydning i praksis? Ja, læren har betydning i praksis.
Hvilken betydning har tjenestegaven lærer? Hva vil det si å holde fast på apostlenes lære? Hva mente Jesus når han sa: "... og gjøre alle folkeslag til mine disipler og lære dem å holde alt jeg har befalt dere?"
Anny.
Skal prøve å si noe om hva jeg mener med dette med læren .Har jo bidratt litt blandt de 94 innleggene.
Som jeg skrev her på bloggen før, så føler jeg at det jeg har skrevet, i forhold til de fleste andres innlegg, har vært både barnslig, legmannsprat og lite teologisk. So what?
Tror Are har rett i at vi nok har mye av " læren" i blodet etter mange år med lesing av Bibelen.
For meg går dette mye i gaten av forskjell på Logos og Rema. Riktignok står det, og siteres det i tide og utide - tror nå jeg- at " Guds Ord vender ikke tomt tilbake".
Jeg tror ikke det blir liv i hverken noe eller noen av å sitere et vers fra Bibelen. Da ville Norges befolkning vært frelst for mange hundre år siden. Det står jo også noe om at bokstaven slår i hjel. Det var det jeg mente med et av innleggene mine, da jeg skrev at vi ikke må havne inn i de samme teologiske debatter, som ofte har tatt livet av vekkelser og menigheter.
Jeg vet om en i Bibelen som var veldig god til å sitere - dog litt forvridde sitater- Gud , helt fra Edens hage. Målet var å skape død, og det greide han. Føler jeg må trå litt forsiktig nå, men jeg er redd han har samme målet fortsatt. Det må vi som kriste , være klar over. Alt han kan få oss til å bruke tid og energi på, som ikke er ledet av Guds Ånd, er en perfekt løsning for han.
Jeg sier ikke at teologiske diskusjoner kommer fra djevelen, men jeg sier at vi trenger liv. Ingen jeg vet om, har blitt frelst av teologi.
Leste i "Mot målet" i går, om forkynnelse blandt muslimer i Midt-østen. Det ble vektlagt at de måtte få klar beskjed om at dette ikke hadde noe med å forholde seg til en religion å gjøre, men til en person. De blir tross alt frelst med livet som innsats.
Denne personen er kaldt" Guds Ord "som tok bolig blandt oss. Jesus gikk rundt og oppfyllte ordet og levde ordet.
Kan jo fortelle hva som er et av mine absolutt ynglingsavsnitt i Bibelen. Det står i Lk.4, 18-21.
Ikke så lett å få sagt det en mener bestandig, men jeg føler alt ligger på forskjellen med det som er gitt liv til av Den Hellige Ånd, og det som bare blir nærmest en " Kvitt eller dobbelt" i å vite mest . Det kan være veldig moro det også, men så langt jeg husker, så var det fariseerne Jesus hadde problemer med, ikke tollere og syndere.
Tror dette ligger veldig mye på å avsløre hva som er liv og hva som er religiøse åndsmakter. Og som ei dame sa- "de åndsmaktene er veldig seiglivet".
Dette var mitt bidrag.
Anny (og dere andre)
Dette er veldig interessant. Lære betyr noe i praksis der hvor vi diskuterer læren i møtet med praksis. Dvs at det er i disse møtene at de virkelig interessante lærespørsmålene dukker opp (men også vanskeligere, f.eks. er etikk vanskeligere i møtet med en sammensatt virkelighet enn som isolert prinsipp).
Et eksempel som skapte en del diskusjon for ikke altfor lenge siden: Aril Edvardsen bruker navnet 'Allah' når han snakker om Gud med muslimer. Det vakte stor teologisk harme blant enkelte, men har den praktiske effekt at det åpner for samtale. Man kan si at det var en diskusjon mellom en konfrontasjonslinje og en dialoglinje.
Turid,
Bare en kommentar til en setning:
"så føler jeg at det jeg har skrevet, i forhold til de fleste andres innlegg, har vært både barnslig, legmannsprat og lite teologisk."
Jeg er veldig glad for alle som overvinner slike følelser som du her beskriver. Både du og Anny og andre har masse erfaring og livsvisdom, og det dere skriver er langt fra barnslig. Og dere er i mine øyne teologer.
Vi har av naturlige grunner ikke alle de samme interesser eller det samme ordforrådet innenfor et område. La ikke det få oss til å føle oss mindreverdige.
Thomas,
Takk for betraktningene! Læren i møtet med praksis ...
Anny, jeg har flere tanker om læren, men rekker ikke å skrive nå. Les gjerne det jeg nylig skrev om eldste, der står det en del om læren. Men det er kanskje ikke den vinklingen du er ute etter. Håper jeg kan komme tilbake til dette spørsmålet senere.
Legg inn en kommentar