Helge Terje Gilbrant
Foto: Are Karlsen
Helge Terje og jeg har hatt en liten disputt på bloggen i det siste. Igår inviterte han meg meg på et fredsmåltid - en alldeles nydelig grillrett. Men våre meningsforskjeller er fortsatt intakt. |
"Følelser i fjæra" heter et satirisk motiv rettet mot norske filmer. "Følelser på bloggen" kan muligens oppnå tilsvarende status.
Under visse forhold kan jeg plutselig få problemer med å undertrykke følelser som jeg ellers er flink til å skjule. Det er for eksempel ute i traffikken. Og når jeg debatterer via elektroniske meldinger, det være seg epost eller kommentarer på blogger. Det vil si, jeg håper jeg klarer å beherske meg, men det er altfor lett å la følelsene løpe av med en.
Å meddele seg skriftlig på en slik måte at vi har kontroll på hvordan mottageren oppfatter vårt budskap, viser seg i praksis umulig. I en normal samtale bruker vi ikke bare ord, men også stemmeleie og kroppsspråk. Skriftlig har vi bare ord. Ord kan tolkes på flere måter, og mottageren kan tolke ordene utilsiktet.
Ord og meninger er egnet til å sette følelser i sving. Og særlig hvis budskapet oppfattes personlig. Og dersom ting i tillegg skrives under affekt, blir ofte presisjonsnivået enda dårligere. Og når det som skrives er offentlig og kan leses av alle, kan følelsene forsterkes. Av alle temaer er de som har med tro og moral å gjøre ett av de som betyr mest for meg. Det kan være ytterligere en følelsesforsterker.
En gang for en tid tilbake da jeg skulle skrive et svar til en person pr. epost, opplevde jeg at det var praktisk talt umulig å være sikker på at personen oppfattet meg slik jeg ønsket. Og siden temaet var litt delikat, valgte jeg i stedet å spille inn en liten videosnutt der jeg sa det jeg mente og brukte kroppspråk og stemmeleie for å understreke budskapet.
Internett brukes til mange ting, også til å skape relasjoner og fellesskap. De som dannes via internett er ikke mindreverdig i forhold til andre måter å skaffe seg dette på. Vår sosiale rekkevidde og mobilitet er blitt kraftig forsterket.
Men nettet har de svakhetene og utfordringene jeg har nevnt over. Her på bloggen synes det å ha vært litt følelser i sving blant flere av oss i det siste. Til det har jeg ingen annen kommentar enn at det sannsynligvis er uunngåelig.
Må Gud velsigne våre relasjoner og våre fellesskap!
Technorati Tags: blogg, blogging, følelser
Innlegg
2 kommentarer:
Kjære gamle venn!
Under vårt hyggelige kjærlighetsmåltid mener jeg at vi kom til følgende dypsindige konklusjon: 1) Are er alright. 2) Pastorer er alright. Det er slett ikke alltid at jeg så helhjertet kan identifisere meg med en avsluttene oppsummering. Likevel kan jeg legge til en selvfølgelighet: ikke alle pastorer er alltid alright, og mer kunne blitt sagt i den sammenhengen...☺
Uansett så tror jeg at vi alle, uansett menighetstilhørighet, virkelig ønsker å oppmuntre hverandre til kjærlighet og gode gjerninger. Et bibelord som jeg mange ganger har hørt Are sittere tror jeg er nokså relevant: 1 Kor 9, 22 “For de svake er jeg blitt svak, for å vinne de svake. For alle er jeg blitt alt, for i det minste å frelse noen”.
Da har vi alle et felles mål!
Så flott at du tar opp dette med følelsene våre. Alle vi som har hørt og sagt at vi ikke skal leve etter følelsene , ei heller bygge vår tro på følelser, har en stygg tendens til å gjøre nettopp det. Men jeg er forresten ikke så sikker på at den tendensen er så ille. Har ikke vår gode Far skapt oss med et hav av følelser? Det gjorde han vel for at vi nettopp skulle være levende. Og jeg tror ikke at Gud selv ikke har følelser. Tror han lever mye etter følelser - ja, sannsynligvis totalt. Forskjellen er selvfølgelig at hans følelser ikke er såret eller ødelagt etter et liv her på jorden.
Tror dette vi har sett på bloggen i det siste, er et strålende bevis på at det meste av det som skjer av skillsmisser i menigheter,kommer av reaksjoner i følelsene. Det kan nok kalles alt mulig annet for at det skal høres litt mindre pinglete ut, men dersom vi kjenner etter, så ligger reaksjonene mest i følelsene. Og er det så farlig? Det kan gi helt fatale utslag, men det gjør det også om vi stenger vekk følelsene.( Om det måtte være noen som mener de får til det).
Det går ofte på en følelse av trussel mot vårt selvbilde, vår anseelse, vår opplevelse av å bli elsket, vår opplevelse av å bli trodd på med våre åpenbarelser, vår frykt eller mangel på frykt for å ikke gjøre det vi tror Gud mener er rett osv.
Opp i alt dette hører og ser vi en masse som aldri er hverken sagt eller gjort.
Dette er noe alle som har nære personlige forhold kommer borti. Kan ofte være lurt å ta et skritt tilbake og prøve å finne ut hva som egentlig er blitt sagt. Er det følelser som har talt, eller er det bare rene ord? Har vedkommende egentlig sagt de ord han eller hun sier, eller har jeg hørt følelser som har talt?
Jeg tror som Are, at det ikke er mulig å komme unna missforståelser og sårende ord i samfunn med mennesker. Dette er jo en enorm mulighet til å lære å gi videre det største Jesus har gitt oss. Tilgivelse og vilje til å gå videre med tillitt og tro på at det er Gud alene som kan virke på oss på en måte som varer utover møtene våre og inn i hverdagen.
Legg inn en kommentar