Bloggen min har opptil 90 lesere om dagen, med variasjoner fra dag til dag. Idag ble jeg oppmerksom på et innlegg i diskusjonsforumet i Vårt Land, som jeg synes var hyggelig.
Emne: Temaforum | Levende Ord
Hva kan andre menigheter lære av det som har skjedd i Levende Ord den siste tiden?
Sv: Veien videre - min vei videre
Det finns en vei videre! For meg blir det husmenighet. Tidligere synes jeg det var en primitiv løsning. Nå har jeg satt meg mer inn i emnet. Kan anbefale andre å gjøre det samme. En god start er Are Karlsens blog http://arekarlsen.blogspot.com/
Lykke til!
tidligere ansatt
Vedkommende som skriver er tidligere ansatt i Levende Ord. Det er interessant å registrere at det er bevegelse her! Det er ikke så lenge siden jeg også syntes husmenighet virket primitivt. For to år siden, da jeg sa opp min stilling i Filadelfia, Oslo og fortalte Egil Svartdahl hva som lå på mitt hjerte, sa han: "Det er jo husmenighet du beskriver". Egil hadde vært i Kina og møtt husmenighetsledere der. Jeg brukte ikke begrepet husmenighet selv den gangen. Husmenighet var noe primitivt for forfulgte kristne, tenkte jeg. Det var Egil som gjorde meg oppmerksom på hva jeg egentlig snakket om. Jeg likte ikke helt det Egil sa, for jeg tenkte at det jeg stod for var noe mer avansert. Men det var det ikke.
Husmenighet, enkelt og greit.
Technorati Tags: husmenighet
Innlegg
8 kommentarer:
Are,
lengselen mot det enkle ligger nok begravd i underhuden på de fleste av oss. Når verden har floket seg til og alt er bare et ork, hvem lengter ikke etter å stikke av. Hoppe på off-roaderen, med knapt nok en badeshorts å holde logistikk over, med ett mål i sikte: sjøen.
Etter noen timer i solparadiset melder ettermiddagsbygene seg. Med lite solfaktor medbrakt på flaske (en del av spillets regler), ender det som det må. -Same procedure as last year. Kjølende regn på kokende hud – ufornuften har innkassert nok en seier!
Moralen er: Husmenighets-purister, forvent å bli brent, men husk at regnet da blir din venn!
Klarere makter jeg ikke å promotere husmenighets-tanken på en dag som denne… God sommer – Gud velsigne deg og oss alle!
Flott sagt, Bent!Kjenner allerede at det du sier der, må jeg og vi gjemme i vårt hjerte.
Har hatt , og regner fortsatt med å få bruk for den " vennen".
Bent,
Du uttrykker mye visdom! Jeg gikk og smakte på en tekst til en post for et par dager siden:
Når vi har fjernet pastoren, pondusen og patosen,
Når vi samles i hjemmet
i enkelhet og fattigdom,
Hva skjer da?
Vet dere, kara, jeg ønsker å utfordre dere (dere lærde) å kunne snu tankegangen.
Kunne noen av dere FØRST erfare noe LIVE (engelsk), og etterpå begrunne det teoretisk.
Når det gjelder:
* helbredelse
* folk frelst
* nye mennesker inn i varmen
* psyksik syke møtt
Det spørs om ikke du må gjøre det selv, Anny!
Men, er jeg så dårlig til å forklare meg???
Det jeg mener er følgende:
Jeg har i mange år gått i forskjellige menigheter, har forskjellige bibelskoler og studier, og følte til slutt at nå er hodet mitt "kjemepstort", dvs fullt av KUNNSKAP. Og på møtene bare satt jeg der (for det meste).
Da bestemte jeg meg, faktisk etter et møte i Tønsberg med Herold Eatmon, der Per Søtorp sang noe som hadde ligget lenge i mitt hjerte, nemlig. "Å, jeg er lei møter, Gud, jeg er lei av 'ord', 'ord', 'ord',
jeg vil ha DEG, Jesus!"
Da reiste jeg hjem og ringte min hyggelige pastor, og sa nettopp, at jeg er lei møter, lei av ord, ord, ord. At jeg ville gå ut og finne/leve et liv med Jesus, ikke bare være tilhører!!!!
Vi ble to på Gjøvik som gjorde det samme, og vi møtes og ber for mange ting, men ofte: "Jesus, led oss i lydighet i dag, la oss erfare at du bruker oss i dag, og vi vil erfare gavene Du har gitt oss"
Så fant vi bloggen her, og opplevde at mange av oss på bloggen LEVDE noe felles, og vi delte og det var moro!
Men så starter "møtene" med massevis av teori igjen, tunge drøftelser om historie og teologi.
DERFOR skriver jeg (og skulle være morsom, men..):
"Vet dere, kara, jeg ønsker å utfordre dere (dere lærde) å kunne snu tankegangen.
Kunne noen av dere FØRST erfare noe LIVE (engelsk), og etterpå begrunne det teoretisk".
(Jeg skrev også for mange poster siden, at her på bloggen kan jeg være meg selv, litt barnslig og tørre å være enkel og si noe morsomt, men jeg ser at jeg også i siste ovenfor nevnte post kan oppfattes meget meget kritiserende og pekefinger, og jeg kan ikke forlange at folk som ikke kjenner meg, kan skjønne at jeg sier ting med en liten "snert", med et koselig smil mens jeg skriver, for jeg koser meg/har kost meg her blant blogge-vennene mine).
Dette var en barnslig tanke, at jeg ville liksom ha tilbake noe som var...på bloggen, blant oss bloggere..
Men gurimalla, så feil jeg kan tenke! Og det var bare et ønske jeg hadde, og dessuten, her på bloggen kunne jeg si noe, mene noe om all teoretisering og alle ord!
Men er det bare Tomas som har skjønt meg?
Og for all del, jeg har respekt for "kara's" interesser for teori, og teologi akkurat som i menigheten, det var kjempemoro å høre, for det var mange dyktige forkynnere, de var lærde og kunne mye og var flinke til å dele!
Og jeg har respekt for det de i menigheten "min" gjør, bare at jeg ikke er der for tiden at teori, historie eller teologi gjør noen forskjell for min vandring med Jesus. Jeg synes jeg faktisk mer og mer må snu oppmerksomheten min "OPPOVER", altså til den Hellige Ånd, for Jesus sa at Han etterlater oss ikke farløse, men at Han sender den Hellige Ånd, og denne hellige Ånd synes jeg å merke, er den som leder meg...eller?
Og, ja, Are, jeg gjør, prøver i alle fall, først å leve, og deretter prøve det jeg lever på Ordet.
Men NB, der må også de rundt meg være med å 'prøve' det jeg driver med, det jeg sier, mine profetier, mine gaver mot Ordet. Enig!
Men jeg trives ikke for tiden der det er masse ord, ord, ord, og lite deling av LIV. men nå gjentar jeg meg for X'te gang, og det blir vi alle lei!
(Hvorfor maler jeg opp igjen og opp igjen samme kaka? undres jeg)
Anny, du skrev:
"Men jeg trives ikke for tiden der det er masse ord, ord, ord, og lite deling av LIV."
Det var veldig godt sagt! Og helt nødvendig dersom man skal ha et godt fellesskap. Og nå skjønner jeg hva du mener.
Geir Lie har sagt noe av det samme til meg.
Når det gjelder de ordene jeg skriver, så skriver jeg det som jeg har på hjertet, og som det er et trøkk bak. Det kan oppleves ulikt av ulike mennesker. Noen synes det er bra, andre liker det ikke.
Og så har jeg ikke lyst til å gå inn og styre hva som skrives av kommentarer, - det tror jeg ikke du heller tenker at jeg skal gjøre.
Da kan vi vel ikke gjøre annet enn å komme med det vi selv har, du på din måte og vi andre på vår.
Men jeg har tidligere sagt det - en slik blog blir skjev. Det blir mye Are Karlsen og hva han tenker på til enhver tid.
Jeg er meget imponert over det du Are og alle dere andre skriver og over all kunnskap dere besitter!
Legg inn en kommentar