Min gode venn pastor Einar Nymoen har gitt meg en preken av pastor Alfred Lorentzen over temaet "Ånden: Dynamisk menighetsliv".
Alfred Lorentzen var pastor i Elim, København da han døde i en alder av 49 år. Denne talen holdt han under Predikantkonferansen for nøyaktig 25 år siden, i anledning av Pinsebevegelsens 75 års jubileum.
Dersom du har en stereotyp oppfatning om hvordan pinsepredikanter taler om Ånden, så får du en liten overraskelse her. Stemmene du hører i bakgrunnen tilhører pinsepredikanter, dersom noen skulle være i tvil.
Jeg anbefaler alle å høre den. Den varer i 40 minutter.
Bruksanvisning: Klikk på pilen nedenfor, så strømmer det tale ut av din datamaskin.
Alfred Lorentzen taler om Ånden: Et dynamisk menighetslivTechnorati Tags: Ånden, Den Hellige Ånd
Innlegg
6 kommentarer:
Takk! Jeg satte stor pris på den talen. Det var fornyende og forfriskende og jeg vil dele den med andre.
I anledning 100 årsfesten til Pinsebevegelsen i Norge:
Slukk de blå lyskasterne
Fjern alle mikrofoner
Stans det innleide gospelkoret
Pakk bort de lekre brosjyrene
Selg storskjermen
Riv opp scenen
Brenn planene
Gi bort barnehagene
Avsett lederne
Be dramagruppene hvile
Send dørhilserne hjem
Kast programmet
Gi vaskelaget fri
Krøll organisasjonskartet
Dropp metodene
Hiv kulissene
Sett stolene hulter til bulter
Men behold høyttalerne i 40 minutter og sett på denne talen etter ett minutts stillhet.
Fy druen, Sjur, "mitt i prikk"!
Her er hva vi trenger!!
Hei Sjur,
det var slik vi begynte - minus blå lyskastere og storskjerm. De hadde vi ikke på 70-tallet.
Men vi endte opp som en tradisjonell stor menighet med mikrofoner, storskjerm og lyskastere og stolene på rekke og rad.
Bare slik at folk ikke misforstår mine meninger: Jeg er ikke i mot alle storsamlinger. Men tyngdepunktet i en menighet bør ikke ligge på scenen.
Alle menigheter er for hussamlinger og nære relasjoner. Men svært få er villige til å redusere storsamlingene og alle dens støttetjenester.
Jeg tror at hvis man først er villig til å ha færre storsamlinger, vil dette gi en vekst i de nære fellesskapene, som igjen vil gi mye større og mer givende (men sjeldnere) storsamlinger.
Man må tenke motsatt. Det er som å stå fast i snøen med bilen. Man har lyst til å gasse mer og mer, men egentlig må man gjøre motsatt: Gasse mindre.
Det er tungt å høre Gud gjennom støyen fra scenen, hastverket i komitémøtene og de store ordene i visjonene. Men ved å gasse mindre, går det an å høre hvilke råd som ropes inn fra siden av bilen.
Dagens storskjermer blir pinglete i forhold til hva vi trenger i fremtiden. Men da må vi FØRST gå inn for et helt nytt paradigme.
Jeg ser for meg haugevis av husgrupper som møtes til svære storsamlinger. Men det nytter ikke å bygge dette ut fra et hierarkisk system og lekre brosjyrer. Store visjoner må ikke stå først. Verdiene må stå først.
Fremtidens storsamlinger vil være ut fra et nytt paradigme. Det vil ikke være en stormenighet som inviterer alle sine ledere, medlemmer, gjester og frivillige medarbeidere til storsamling. Men det vil være haugevis av organiske hussamlinger som søker sammen en gang i blant. Og da er storsamlingen bare en bonus, og ikke det viktigste som skjer.
Er du benkesliter hver søndag? Reis deg fra benken. Flytt tyngdepunktet hjem. Inviter noen venner og lag hussamlinger som dere styrer selv. Gå til den tradisjonelle gudstjenesten hver tredje søndag eller noe sånt. Lederne kan ikke skape dette nye paradigmet. De sitter fast i tradisjonene. Dette er benkesliternes paradigme.
Glem storsamlingene og spre de kristne:
Apg 11:19 De som var blitt spredt på grunn av den forfølgelsen som begynte med Stefanus, reiste omkring, helt til Fønikia, Kypros og Antiokia. ... 20 Da noen av dem, folk fra Kypros og Kyréne, kom til Antiokia, forkynte de evangeliet om Herren Jesus også for de gresktalende.
Jeg tror at av alt vi holder på med, er storsamlingene det som er av minst betydning. Og det som mest binder ressurser og hindrer evangeliet i å nå ut til folk flest.
Jeg tror vi må ha en lang faste fra storsamlinger for å kunne bygge dem opp på en ny måte, som Sjur er inne på.
Men siden storsamlinger er stort sett det eneste vi har, deltar jeg på slike av og til. Og jeg anbefaler de i husmenigheten til å delta, også, fordi husmenighetsmiljøet ikke er rikt nok ennå.
Legg inn en kommentar