Før jeg begynte å blogge, sendte jeg eposter til en mailingliste. 9. januar 2004, mens jeg ennå jobbet i Filadelfia, Oslo, sendte jeg en epost med en fantasi jeg kalte "Klosteret".
Jeg kom til å tenke på den nå når Bjørn Olav og jeg kom inn på dette med klostre. Bjørn Olav, dette har kanskje ikke noe med kloster å gjøre slik du ser det.
På den tiden hadde jeg ingen klare tanker om husmenigheter, kun av frie grupper. Men i praksis var det nok ikke så stor forskjell.
Her kommer min fantasi:
"Det var sent og det var vinter. Jeg lutet meg mot den kalde vinden som feiet ned Pilestredet. Knappet frakken høyt og dro kraven opp. Enda en stresset dag og sen kveld på kontoret. Det blir ikke tid eller ro til mat engang, og de kneipene som nå er åpne frister ikke. Blir ikke sulten før jeg får stresset ut av kroppen.
Så ser jeg skiltet: “Filadelfia Kloster. Døgnåpent”. Logoen var en jeg kjente fra før, et hjerte med kors i.
Døgnåpent ... Som det flagrante B-menneske jeg er, blir jeg fascinert av alt som er døgnåpent. Å kunne gå inn i en butikk eller bensinstasjon nettop når det passer meg, når som helst på døgnet hvilken som helst dag, yes! Så enkelt skal livet være.
Men Filadelfia Kloster? Jeg tok i dørhåndtaket i den tunge, brede døra. Den gled lydløst opp og straks stod jeg inne i en stor foajé med varmt eikeinteriør, tunge skinnmøbler og et åpent ildsted i den andre enden av rommet. Ilden fristet og jeg var på vei over gulvet, da jeg ble vár at jeg ble iakttatt. På høyre side under et enormt maleri var et massivt skrivebord, skulle vel være en slags resepsjon og en dame var allerede på vei mot meg.
- Unnskyld, jeg ...
- Det er lov å varme seg. Bare sett deg, så skal jeg gi deg en kopp kaffe, eller ønsker du noe annet?
Overrasket over å bli overfalt av gjestfrihet, svarte jeg:
- Jeg vil ikke være til bry, men jeg kjøper gjerne en kopp te, om mulig. Jeg fortsatte: - Filadelfia Kloster? Det Filadelfia jeg har hørt om, var ikke akkurat katolsk ...
- Nei, vi er ikke katolikker, sa hun leende og kastet håret til side idet hun bøyde seg over salongbordet. - Men, ja, Filadelfia Kloster har noe til felles med middelalderklosterne. For eksempel at det gir de som ikke lever i en tradisjonell kjernefamilie mulighet til å dele bofelleskap og tjene både Gud og mennesker på en spesiell måte. Det er så mange som er gått trøtt av leve for ting, vet du.
- Så det bor mennesker her?
- Ja, det bor mennesker her. Bor og jobber. Noen har også vanlig arbeid utenfor dette komplekset. Og så har vi Filadelfia Kloster andre steder, også. De dekker ulike behov. Her i Pilestredet har vi tjenester i forbindelse med kaféen som er en halv trapp ned der borte og vår Club, som er i etasjene over og i andre bygninger i kvartalet. I andre klostre kan vi ha diverse opplegg for mennesker som er i behov av hjelp på ulike områder i livet.
- Club, sa du? (Jeg registrerte at det kom stemmer fra kaféen.)
- Ja, tanken med vår Club er at den skal være et sted for det sosiale nettverket ditt. Her kan du treffe gjengen, liksom. Og så kan du få forskjellig type service som mat, klesvask, bibliotek, konserter, seminarer. Single bruker Club´en mye, men også mange andre.
- Og de som bor her ...
- Ja, mange av de jobber med å drive stedet. Sammen med noen pastorer.
- Jeg tenkte pastorene arbeidet i kirken?
- Neei, kirke i tradisjonell forstand har vi ikke lenger. Dette er også kirke, men nå betjener vi mennesker mer individuelt enn det vi gjorde før. Og i grupper. Men dét skjer andre steder, over hele byen.
- Og gudstjenester?
- Jo, men ... Unnskyld, meg et øyeblikk ...
Telefonen ringer. Jeg blir sittende for meg selv. Varmen fra peisen og teen begynner å gjøre sin virkning. Jeg må bestemme meg for enten å kaste frakken eller å gå videre. Jeg ser på klokken og skjønner at jeg må skynde meg hvis jeg skal rekke siste T-banen. Damen sitter fortsatt i en telefonsamtale og noterer. Jeg tillater meg å gå, og tenker at jeg vil heller komme tilbake for å finne ut av hva som har skjedd med gamle Filadelfia."
Technorati Tags: kloster
Innlegg
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar