Diskutér og realisér beskriver to ulike impulser jeg har fått av gode venner i det siste. En sa: Det som gjelder nå, er at vi virkeliggjør våre visjoner og verdier i levende fellesskap, mer enn å diskutere.
En annen sendte meg idag uavhengig av første kommentar en epost med disse tankene: Korfor ikkje la alle som vil få sei si meining. Vil me tia nåken i hjel? Tør me å la andre få komma med nye tankar?
Jeg er enig med begge. Det vi står for må vise seg i levende fellesskap. Det må vise at det "holder vann", at tanker, idéer og verdier tåler møtet med virkeligheten.
Den husmenigheten som samles hjemme hos oss, oppleves som en skjør liten spire i så henseende. Oddbjørg og meg og tre narkomane er ikke mye å vise til. At den ene nå lever et nytt rusfritt liv med Herren, er mye å være takknemmelig for, men man skal ikke ha mye fantasi for å forstå at dette er risky business.
Men husmenigheten vår er ikke noe eksperiment fra min side. Jeg har de siste 12 årene hatt gode kontakter i narkomiljøet i Sandefjord. Mange av dem tror på Jesus, men er bundet. Jeg tror at Jesu menighet har makt til å sette fri. Jeg tror at det selv i vårt land ligger en nøkkel i det å forkynne evangeliet for fattige. Derfor blir jeg nidkjær når jeg ser at våre tradisjonelle menigheter i stedet har utstøtelsesmekanismer i forhold til fattige av alle slag.
Ja, det er på tide at vi realiserer! At vi leverer!
"Korfor ikkje la alle som vil få sei si meining," sier en annen venn. Selvfølgelig skal alle få si sin mening. Nytestamentlig menighetsliv forutsetter det. Hvorfor skal i stor grad bare de som får lønn for å si noe, være meningsberettiget, eller sette agendaen for hva vi skal snakke om i Jesu´ menighet? Får samtalen en høyere kvalitet av den grunn?
Bloggen min har vært en ventil for noen. Jeg håper at alle kan få være med i et fellesskap hvor man kan snakke rett "ut av påsan" uten frykt. Og føle at man blir respektert.
Jeg har også opplevd betydningen av å ta god tid til å prate. Jeg har brukt flere år på å prate før jeg har handlet. Når jeg først handlet, var jeg selv moden og omgivelsene mine forberedt. Jeg har analysert, kritisert og diskuttert i lang tid, før jeg var moden for handling.
Ta deg gjerne god tid du også til å tenke, analysere, kritisere, diskutere, studere og ikke minst be! Det er en viktig forberedelsestid. Også for de rundt deg. Det gjør at du kan stå løpet ut. Når vi nå handler, må vi ha år som perspektiv. Ja, vi må ha hele livet som perspektiv. Ikke vær redd om det blir mange ord eller for at tiden går. Er det liv i det, vil det spire og gro. Og du vil bli klar til å ta beslutninger.
Technorati Tags: diskuttere
Innlegg
1 kommentarer:
Jo, det er viktig å leve ut sine meninger. Jeg selv får svært mye ut av det nye minifellesskapet jeg er med i. Det er forøvrig kommet i gang ved felles enighet, ikke ved at en av oss er leder.
Samtidig er det viktig at noen diskuterer og fortsetter analysen vi har startet på. Det er sikkert en del som finner drøftingene unyttige og negative.
Men det er tradisjonene som er unyttige og negative.
Dumme tradisjoner, det vil si de av tradisjonene som ikke har bibelsk belegg og som binder mennesker, må analyseres og fjernes.
Skru tiden bare 25 år tilbake. Da var det folk som diskuterte om trommer skulle være tillatt i menighetslivet. Mange fant sikkert den diskusjonen unyttig, negativ og nedbrytende. ”Tenk å kritisere pastoren fordi han har innført trommeforbud!”
Noen av motforestillingene til husmenigheter og frie husgrupper er det noe i, og bør analyseres av den grunn. Men mange av dem er rett og slett kulturbetong som ikke er bibelsk begrunnet.
Jeg har forøvrig lagt ut en artikkel som kanskje viser en ny vinkling på 1.Kor 11,17. Den er her:
http://www.byggemennesker.no/samme_l%E6re.html
Legg inn en kommentar