Dette er et innlegg jeg har skrevet på Vårt Lands populære diskusjonsforum:
Hubba Bubba (jeg smiler hver gang jeg leser navnet - utrolig bra) og andre!
Her kommer noen av mine mange tanker om dette. Det er her jeg er nå:
Paulus lærer oss at det finnes kun ett gyldig utgangspunkt når det gjelder å forstå Guds vilje for sin menighet, og det er ved korset. "Jeg vil ikke vite noe annet hos dere, enn Kristus og han korsfestet". Paulus lærer oss videre at ordet om korset er en dårskap.
Det er ikke korset som gjenstand eller konstruksjon som er dårskap. Korset bæres idag som et trendy smykke. Det er hva korset står for, som er en dårskap.
Jesus lærer oss hva korset innebærer: "Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som en løsepenge for mange".
Tjenerskap og lederskap er i praksis to verdier som står i motsetning til hverandre. Jeg tenker at den som lar seg tjene er lederen. Men Kristus er tjeneren.
Hubba Bubbas svar til mitt innlegg inneholdt ordet tjener to ganger, og da i en snever betydning. Og ordet leder 12 ganger. Det er omvendt proporsjonalt med hvor mange ganger Bibelen bruker disse to begrepene.
Ja, Kristus er hodet. Men ikke i betydning hvem som bestemmer. Beslutninger tar man like gjerne i hjertet i Bibelen. Hodet i Bibelen betyr det som kommer først. Det som setter standarden. Derfor sier Paulus også at vi skal vokse opp til Han som er hodet. Kristus utmerker seg ikke ved at han bestemmer, det gjør de store menn, men ved at han steg ned fra sin makt og ble en tjener.
Derfor er det heller ikke Kristi makt som tvinger oss, men Kristi kjærlighet. Jo, idag har Kristus makt, og til og med all makt. Det er derfor vi skal gjøre mennesker til hans disipler. Ikke til våre egne disipler. For vi har ingen makt.
Lederskap er et menneskelig konsept. Tjenerskap er et guddommelig konsept. Lederskap har et menneskelig potensiale for åndelig vekst og framgang. Tjenerskap har et guddommelig potensiale for åndelig vekst og framgang.
Tjenerskap handler om korset. Det handler om å ta sitt kors opp og følge Jesus. Et fellesskap preget av tjenerskap, plasserer Kristus og korset i sentrum. Et fellesskap basert på lederskap, plasserer Gamle Adam og "kjøttet" i sentrum.
Det gamle kirkelige paradigmet som kan betegnes foretakskirken (et ord jeg har tillatt meg å lage etter det amerikanske corporate church) kjennetegnes ved lederskap. Det nye kirkelige paradigmet, som har sitt forbilde i urkristendommen slik vi finner den i Apostlenes gjerninger og brevene, kjennetegnes ved tjenerskap.
Tjenerskap er dårskap. Man får en flau smak når man tar det i sin munn. Lederskap er mye flottere. Det gir meg status. Det er lett å arrangere ledertrening, lederseminarer og lederdager. Hvor finner man tjenertrening, tjenerseminarer og tjenerdager?
Jeg tror vi må lese Bibelen med nye øyne. Vi må ikke lese ledere når vi leser om apostler, hyrder, lærere og eldste, men vi må lese tjenere. Det var i allefall det Paulus kalte seg selv. Og han hadde Kristus som forbilde.
Apropos foretakskirken: Konsekvensene som følger å erstatte lederskap med tjenerskap er enorme. Foretakskirken overlever ikke et slikt paradigmeskifte. Det er i ferd med å vokse fram en ny erkjennelse av hvilke verdier som Bibelen knytter til det kristne fellesskapet. Tjenerskap er en av nøkkelverdiene. Det vil gi oss nye menigheter av en helt annen type enn dagens foretakskirker. Kall det gjerne husmenigheter. Eller organiske menigheter. Eller enkle menigheter.
Jeg låner T. B. Barratts motto: "Fram til urkristendommen!" Og de siste ord han sa på dødsleiet: "Det er mer land å innta!"
Technorati Tags: lederskap, Tjenerskap
4 kommentarer:
Datasøk i Det nye testamentet
Tjener = 164 treff
Leder = 34 treff
27 ganger står leder i en negativ sammenheng, for eksempel "villede" eller "folkets ledere".
Kun 7 ganger står leder i en positiv sammenheng, slik som veilede eller lignende.
Av de 7 gangene er det aldri snakk om gjennomskjæringsrett eller hierarki slik man i dag bruker ordet leder.
Dette er altså landskapet vi beveger oss i. Hadde Tjenerskap spilt fotballkamp mot Lederskap, ville resultatet ha vært 100-0.
Jeg deltok i går på kanskje oppstarten av en liten sammenheng med kristne og ikkekristne som bare kom sammen. Vi ble kjent , delte et herlig måltid, vi ble alle tjenestegjort for av en av deltagerne som fungerer sterkt i det profetiske. Vi hadde en herlig kveld der alle fikk oppmuntring og følte seg velkommen og SETT.
Det er veldig spessielt for de som ikke kjenner Gud, å se hvor godt Han kjenner dem. Da har du liksom ikke mulighet til å sitte uberørt og bare tenke at Han nok bare er en myte.
Føler at kvelden var preget av tjenerskap. Hun som inviterte oss, har et hjerte for ALLE. Hun er bare en tjener. Og- hun er ingen hvemsomhelst dott som vi andre kan bruke. Å, neida. Hun visste meget godt hva hun gjorde!
Det er veldig spennende å se hvorhen dette bærer.
Moro å se at det stadig blir fler og fler som kanskje slutter seg til dette med mindre sammenhenger. Vi blir mange etterhvert og deler oss opp i mindre grupper. Da blir alle sett og hørt , og så kan vi komme sammen med stormønstringer en gang i blandt.
Da kan vi stå fram de beste sangere og musikere, de beste til å drive med drama, de beste danserne osv. Eller de som ikke kan dette i det hele tatt.
Til frihet har Kristus frigjort oss.
Vi må begynne å lære hverandre mer til å ta vare på den friheta, uten at noen skal kunne kalle oss hverken opprørske, egoistiske, jasabelske, og all verdens andre ting som en kan komme til å kalle de en ikke helt får plassert.
Vi MÅ bare stå på og forkynne fanger frihet!! Vi skylder ingen noe større enn det.
Bra, Turid, å lese om LIV, livet med Jesus! Jeg var også der, og jeg synes det fungerte det Are snakker så inspirert om om dagen, nemlig at folk i fellesskapene fungerer i Ånden!
Jo, vi så den kvelden forskjellige gaver i funksjon, MORO!
Og ingen ble stoppet av noen 'leder', men alle gavene fikk plass, OGSÅ DE MER "USYNLIGE".
En tid etter dette var jeg på en annen meget spennende samling, der vi var mange kristne, og mulig ikke-kristne, samlet.
Og der opplevde jeg noe sterkt, da et menneske som hadde i mange år vært på "fulltid" for Kristus, denne kvelden sto fram og var ÆRLIG og snakket om en tøff og vanskelig tid vedkommende hadde vært igjennom da vedkommende sto fram som homofil/lesbisk.
Vedkommende hadde et ydmykt og ærlig vitnesbyrd, og det var sterkt!!
(Min ettertanke: Er det noen av oss kristne som ikke tør/vil være ærlige med det vi er som ikke kalles 'rosverdig'?)
(jeg tar ikke stilling her i noen homo/lesbe-debatt, det er en helt annen tale).
Og HERLIG å se hvordan vedkommende var 'kommet hjem', vedkommende var med å sang og spilte, og vitnet.
Og flere møtte opp og hadde sine forskjellige både gode, men også tøffe erfaringer på sin 'pilegrims-vandring'. Oi, så sterkt, og så bra å få være med på noe slik!!
Jeg takker Gud!
Turid og Anny,
Det var veldig spennende å høre om denne nye sammenhengen.
Jeg håper vi får høre mer framover!
Legg inn en kommentar