Draumar

Landskap
Foto: Are Karlsen

Her om dagen mottok jeg overraskende på vegne av husmenigheten vår en bok i posten, sendt fra Folk Media i Bergen. Den er en samling refleksjoner av Erling Thu med tittelen Draumar frå Guds hjarte. Tusen takk!

Erling Thu har mange fine tanker om drømmer og han beskriver gode drømmer som han tror kommer fra Guds hjerte.

Erling Thu tilhører lederskapet i menigheten Kristent Fellesskap i Bergen. At menighetsledere drømmer er ikke uvanlig. I dag snakker man om visjonsprosesser i mange menigheter. Enkelte kirkelige lederskap tilbringer et ikke ubetydelig antall timer i et stort antall møter over flere år for å formulere drømmer som oppleves å komme fra Guds hjerte. Disse drømmene blir så forsøkt konkretisert i strategier, målplaner og til slutt budsjetter. En slags kirkelig planøkonomi, med andre ord.

Til slutt skal det hele formidles til menigheten. Men å høre om en drøm, er ikke det samme som å drømme en drøm.

Erling Thu henviser kort til profeten Joel i sin bok. Men forskjellen er at mens Erling Thu representerer en kirkelig leders drømmer, så taler profeten Joel om "den lille manns" drømmer, fordi han profeterer om at en dag skal Guds Ånd gi alle troende drømmer.

Det faktum at en leder drømmer, gjør ham etter min mening ikke spesielt interessant. I en hierarkisk struktur er det å drømme ikke noe annet enn et av lederskapets mange privilegier. Kadrene, de menige, de ledede - om du vil - vet alltid med seg selv at deres egne drømmer har mindre verdi.

Derfor er det lederen som taler og de andre forholder seg mer eller mindre tause. Og dersom den lille mann eller kvinne vil si noe, så bør det være en hyllest til lederens drømmer. En kritisk prøving vil som regel føre til krise, fordi det utfordrer lederens "gudgitte" autoritet.

I det kristne fellesskapet skal det gis rom for alles drømmer. For at dette skal fungere må vi ha nye menigheter uten hierarki, uten kirker og uten prekestoler. Fordi hierarkiene, kirkene og prekestolene er etablert i etter-bibelsk tid for å ivareta lederskapets privilegier, og er ikke egnet til å ivareta Guds drøm: En gang skal det skje at jeg utøser min Ånd over alle mennesker. ... Selv over treller og trellkvinner vil jeg utøse min Ånd i de dager. (Joel 3:1,2)

Erling Thu er ikke bare en drømmer. En kort samtale vi hadde for noen år siden om husmenigheter ble kontant avsluttet med "Det må være et lederskap!". Det var ingen drøm fra Erling Thus side, men kirkelig realpolitikk. Dermed inntar også Erling Thu det tradisjonelle standpunktet: Noen drømmere er mer betydningsfulle enn andre.

Den virkelige drømmen for meg, er et kristent fellesskap som under Åndens ledelse gir rom for alles drømmer. Denne drømmen kan snarere enn du tror bli til virkelighet i et hus nær deg.

Draumar

Dagens foto: Plogen

Plogen
Foto: Are Karlsen

Dagens foto: Plogen

Husmenigheten: Nå synger vi, også!

Gitaren
Foto: Are Karlsen

Etter å ha hatt samlinger i snart 4 år uten å synge sammen, har vi nå endelig begynt å synge! Det har absolutt ikke vært noen motstand mot det, men vi har bare ikke hatt de gavene som skulle til.

Nå har Gud gitt menigheten vår nye gaver, i form av nye mennesker. Hvilken velsignelse! Ikke bare sangen, men det at vi har fått flere familiemedlemmer. Og når vi opplever at de nye straks tar med seg en annen som ikke er vant til å relatere til et kristent fellesskap, da er lykken fullkommen.

Dersom alle er samlet, teller vi nå 14-15 personer. For ett år siden var vi som regel 4-5 personer. Fortsetter det slik, kan vi få plassproblemer, hvilket jeg håper vi får. Jeg har tillit til Gud at han viser oss gode løsninger på den slags problemer. Vi kan ikke holde den velsignelsen det er å få tilhøre en husmenighet for oss selv. Alle som ønsker det, skal kunne finne sin plass i et slikt fellesskap.

Nye er kommet til husmenigheten gjennom invitasjon. Andre igjen har tatt kontakt etter å ha lest om oss på denne bloggen, fordelt på halvparten hver. Jeg er veldig glad for at bloggen har en slik virkning, - det har også vært hensikten.

Det er godt å oppleve trivselen i gruppa. Det nære fellesskapet og den personlige kontakten betyr mye for oss alle. Samlingene er så enkle som de kan få blitt. Vi samles slik det står om i Bibelen, som venner. Hvem som helst bidrar til kveldens innhold med bibellesning, en historie fra hverdagen, en sang, bønn og forbønn, en refleksjon. Og så leser vi fortløpende i Bibelen og forsøker å forstå det vi leser. Der har vi alle noe å bidra med.

Vi har ingen leder. Og denne bloggen er ingen offisiell blogg for menigheten vår. Den er kun min personlige blogg. De som deltar i husmenigheten deler heller ikke nødvendigvis mine synspunkter i ett og alt. Vi er "de helliges samfunn", ikke nødvendigvis de eniges samfunn.

Alle beslutninger tas i fellesskapet. Konsensus (at alle er enige før en beslutning tas) er idealet. Det skulle vel da også bare mangle?

Dersom du er interessert i husmenigheten vår, eller i å starte en husmenighet der du bor, så ta gjerne kontakt (are.karlsen@gmail.com 908 43 400). Det er ikke noe som gleder meg mer!

Husmenigheten: Nå synger vi, også!

Dagens foto: Slottsfjellet (Tønsberg)

Slottsfjellet (Tønsberg)
Foto: Are Karlsen

Dagens foto: Slottsfjellet (Tønsberg)

Den treenige Gud, underordning og verdensbildet

"Reimagining Church:
Pursuing the Dream
of Organic Christianity"
(Frank Viola)

Underordning er et begrep som stadig dukker opp i debatter på kristne nettsteder. Etter min mening er det et av våre mest sentrale etiske begreper. Store deler av vårt liv er definert ut fra hvem som er overordnet og hvem som er underordnet, - hierarki med andre ord. I vår del av verden, hvor egalitære idealer står sterkt (blant annet i lavkirkeligheten), er dette noe man ofte unngår å fokusere på. Men den som er så dum å utfordre tingenes orden enten det er i arbeids-, organisasjons- eller menighetslivet, vil snart oppdage hvem som bestemmer hvor skapet skal stå.

Den vestlige sivilisasjon er hierarkisk organisert. Slik har også kirken definert tilværelsen i overenstemmelse med den etablerte samfunnsorden. Fra gammelt av består det kirkelige verdensbildet av et hierarki med Gud Fader på toppen, så Kristus, Den hellige ånd, så keiseren - innsatt av Guds nåde, så biskopen (eller paven om du vil) og hele det kirkelige hierarkiet, så mannen, kvinnen og til slutt barna.

Dette er et verdensbilde som hvem som helst kan forstå og som skaper orden, trygghet og oversikt. Og enorme muligheter for maktmisbruk.

Reformasjonen på 1500-tallet startet en utvikling (eller var del av en utvikling?) som utfordret dette verdensbildet. Først forsvant Gud ut av bildet, så fikk den lille mann rettigheter, dernest ble mann og kvinne likestilt og til slutt er det blitt forbudt å slå barna.

Men fortsatt er det gamle, hierarkiske verdensbildet gjeldende i store deler av kristenheten. Det er dette verdensbildet som har vært basis for den kirkelige motstand mot mange moderne samfunnsreformer, som demokrati, kvinners stemmerett og likestilling mellom kjønnene. Mange kristne har fortsatt sin identitet definert av dette verdensbildet, hvor begrepene underordning/overordning har en ofte uuttalt, men sentral plass.

Men tilbake til den debatten som foregår omkring begrepet underordning. Kjernen i debatten er følgende: Underordning er et sentralt kristent begrep. Men er hierarki det?

Mange teologer vil peke på at kilden til all kristen etikk, er korset. Dersom Gud lot seg korsfeste, så ble også det hierarkiske verdensbildet korsfestet. Dersom Gud underordnet seg oss, hvem er da overordnet? Dersom korset er det som definerer Guds natur, er det da mulig å snakke om hierarki i Treenigheten?

Dette berører altså det kristne gudsbildet, Den treenige Gud. I debatten om dette, skiller man gjerne på guddoms-personenes vesen og funksjon. Et klassisk kristent standpunkt er at de tre personene i guddommen er like i sin guddommelighet, men ulike i funksjon. Og - og her er stridens kjerne i dag - i funksjon danner de et hierarki.

Nei, sier mange teologer, de tre personene i guddommen er ikke plassert hierarkisk i sin funksjon. Dersom korset er en sentral del av Jesu´ natur, er det utenkelig at ikke resten av guddommen har del i den samme naturen. Korset er en del av Den treenige Guds natur. Fader, Sønn og Den hellige ånd gir seg selv til hverandre, tjener hverandre og underordner seg hverandre.

Frank Viola hevder at det er kun det gjensidig underordnede fellesskap som reflekterer et sant bilde av Gud, fordi Den treenige Gud lever i et gjensidig underordnet fellesskap.

Dermed blir spørsmålet om hierarki eller ikke-hierarki i det kristne fellesskapet, et spørsmål om hvilket bilde av Gud kirken reflekterer ut i verden.

For den som vil lese mer: Bloggen Zoecarnate gir en oversikt over debatten om Frank Violas bøker Pagan Christianity og Reimagining Church i posten House Church: Ready for prime time?, med linker videre ut til debatt-arenaer. En kort definisjon av subordinasjonismen, en klassisk vranglære om forholdet mellom personene i guddommen, finner du her. Etter Kevin Giles´ bok The Trinity and Subordinationism, har den klassiske debatten om subordinasjonismen blusset opp igjen (spesielt spørsmålet om Sønnen er underordnet Faderen). Det som blant annet aktualiserer dette er "evangelikale" som nå bruker subordinasjonismen til å begrunne kvinnens underordnede stilling i forhold til mannen. Og dermed får dette fremmedordet aktualitet for livet i mange kristne hjem. Aktuelt søk: "Kevin Giles" submission trinity. Frank Viola har en interessant gjennomgang av både den historiske og aktuelle debatten om subordinasjonismen i punktene 24-28 i sitt svar på kritikk av hans bøker i denne bloggposten: Reimagining Church -- A Frank Response Part One. Bjørn Inge Midtgård referer i en kommentar her på bloggen i juli 2006 til en interessant artikkel av Oddvar Søvik om gjensidig underordning, hvor pkt. 5.2 handler om gjensidig underordning i guddommen.

Den treenige Gud, underordning og verdensbildet

Dagens foto: Helsinki

Helsinki
Foto: Are Karlsen

Dagens foto: Helsinki

Nådens og bønnens ånd

Rennende vann
Foto: Are Karlsen

Men over Davids hus og over innbyggerne i Jerusalem utøser jeg en nådens og bønnens ånd. Sak. 12:10

Profeten Sakarja talte om nådens og bønnens ånd. Selv levde han før Kristus, i en tid hvor Guds nåde var betinget av ofringer av dyr i det jødiske templet.

Men Sakarja ser en tid, da Gud skulle sende en Ånd som formidlet nåde og gudsfellesskap.

Utøsingen av Den hellige ånd er et resultat av Guds nåde ved Jesu´ offerdød. Derfor kaller Sakarja Ånden for nådens ånd. Og forsoningen og fellesskapet med Gud, gir seg uttrykk i bønn. Ånden skaper bønn.

Vårt bønneliv er et verk av Den hellige ånd. Det er Ånden som ber i oss og for oss.

På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord. Og han som gransker hjertene, vet hva Ånden vil; for Ånden ber for de hellige etter Guds vilje. Rom 8:26f

Nådens og bønnens ånd skaper bønn for at Guds vilje skal skje, og for at vi skal lære Guds vilje å kjenne. Når vi ber Guds vilje, er det med å danne oss som mennesker.

Kristne som er fylt av nådens og bønnens ånd, forandrer verden. De er Guds forandringsagenter.

Be alltid i Ånden! Ef. 6:18

(Luthersk Lekmannsmisjon har en fin artikkel om bønn).

Nådens og bønnens ånd

Dagens foto: Kantareller

Kantareller
Foto: Are Karlsen

Dagens foto: Kantareller

Fra husmenigheten på Stigenga til husmenigheten i Schanchesgate

Gaven
Foto: Are Karlsen

I vår postkasse lå det her om dagen et varsel om en postpakke, fra husmenigheten på Stigenga til husmenigheten i Schanchesgate.

Hva kunne det være? Som fra et overflødighetshorn rant det ut snacks og knask, og et hyggelig brev:

Til Are, Thom og alle dere andre i de hjemmene dere møtes i. Vi har lenge ønsket å sende dere en liten oppmuntring, så her kommer noe til kaffen. Håper vi sees snart.

Takk til husmenigheten på Stigenga! Vi kommer til å storkose oss med snacks og knask i neste samling. Ja, vi må sees snart!

Fra husmenigheten på Stigenga til husmenigheten i Schanchesgate

Dagens foto: And bak høstløv

And bak høstløv
Foto: Are Karlsen

Dagens foto: And bak høstløv