Pinsen er kristnes store mulighet til en skikkelig fest, fordi den er alle kristne fellesskaps fødselsdag. Er ikke fellesskapene våre grunn til feiring?
Neste år vil jeg foreslå for husmenigheten vår, at vi benytter pinsen til å feire fellesskapet. Egentlig feirer vi fellesskapet med Jesus og hverandre hver gang vi samles. Jeg tilhører en kristen tradisjon som aldri har lagt særlig vekt på høytider. Og siden husmenigheten vår har ordinære samlinger på tirsdager, blir høytidene lite markert hos oss.
Men hvorfor ikke benytte pinsen til å sette fellesskapet vårt i det store perspektivet og lage en fest?
Grunnen til at jeg tror at vennene i husmenigheten ville blitt med på en slik feiring, er den glede og trofasthet de viser i forhold til felleskapet. Det får jeg stadig bevis på. Mange i vår husmenighet har en vanskelig bakgrunn, og liten erfaring med kristent fellesskap fra før av.
Av og til kan det være snakk om ekstraordinære samlinger, som for eksempel å besøke andre grupper eller dåp, og så videre. Dersom jeg har antydet at slike tilstelninger kanskje kunne erstatte den ordinære samlingen den uken, så har dette blitt avvist straks. Den faste samlingen må ikke røres, men man kan godt legge til en ekstra samling. Jeg gleder meg over den iveren de viser etter å samles.
Siden jeg er initiativtager til menigheten, bærer jeg på et spesielt ansvar. Det er opplest og vedtatt at husmenigheter er kortlivede. Dessuten har vår menighet intet lederskap og ikke noe eget lokale å samles i. Vi har ingen vedtekter. Vi har heller ingen musikere i vårt fellesskap, ingen som spiller et eneste instrument. Og ingen av oss kan synge heller. Jeg har vært med i menighet i over 40 år og kan mange sanger. Men jeg kan ikke holde på en tone, og egner med ikke som forsanger. Så det betyr at vi synger ikke sammen, en gang.
Vi har ikke noe annet enn et enkelt fellesskap med Jesus og hverandre i våre hjem. Nå har vi holdt på i over tre år. Men hvor lenge vil dette vare, tenker jeg av og til. Hva slags fundament har denne menigheten?
Noen ganger har jeg ikke anledning til å være med på samlingene. Men det viser seg å ha liten betydning. Selv om jeg ikke er med flere ganger på rad på grunn av andre forpliktelser, så går samlingene sin gang. "Vi skal gjøre som du har lært oss", får jeg høre.
Under siste samling, fikk min uro meg til å spørre: - Dersom jeg av en eller annen grunn blir borte, kommer dere til å fortsette med samlingene? Svaret kom nesten mer kontant enn jeg kunne ønske meg: - Selvfølgelig!, kom det unisont fra flere. Jeg fikk nesten en følelse av å være litt innbilsk. Hva tror du om deg selv?
Paulus skrev: For Guds rike består ... i rettferdighet, fred og glede i Den hellige ånd ... Så la oss strebe etter det som tjener til fred og til å bygge opp fellesskapet.
Pinsens budskap er ikke bare budskapet om Åndens individuelle gjerning i den enkelte troende, men om et nytt og revolusjonerende fellesskap som er preget av rettferdighet, fred og glede i Den hellige ånd.
Slik opplever vi det i vår husmenighet. Derfor er det grunn til feiring!
Pinsefeiring.
Innlegg
