mandag, mai 28, 2007

Revidert verdi: Kropp - ikke institusjon

Verdien Kropp - ikke struktur har vært moden for revisjon. Flere har vært uenig i å sette opp struktur som en negativ verdi, fordi den i enkelte tilfeller kan innebære noe nødvendig og positivt, også i det kristne fellesskapet.

Jeg har kommet til at det i stedet kan være riktig å bruke begrepet institusjon. I blant annet det internasjonale husmenighetsmiljøet finnes det interessante refleksjoner omkring kirken som institusjon. Jeg foreslår altså å sette opp institusjon som en motverdi til begrepet kropp, som illustrerer det kristne fellesskapets organiske natur, som gis liv og ledes av Den Hellig Ånd.


Share/Save/Bookmark

Dagens foto: Nisser


Share/Save/Bookmark

Jeg tror på Den Hellige Ånd, de helliges allmenne, organiske samfunn

Jeg tror på Den Hellige Ånd, de helliges allmenne, organiske samfunn.

Jeg tror ikke på den geistlig hierarkiske, institusjonelle kirken.


Share/Save/Bookmark

Dagens foto: Stavanger


Share/Save/Bookmark

søndag, mai 27, 2007

Ny verdi i listen: Én om gangen taler - ikke kun én taler

Jeg vurderer å føye til en ny verdi til verdi-listen til høyre: Én om gangen taler - ikke kun én taler.

Verdien "én om gangen taler", er et nokså greit prinsipp. Det er sjelden greit at folk snakker i munnen på hverandre.

Paulus fant grunn til å understreke dette prinsippet i sitt brev til menigheten i Korint: For dere kan alle tale profetisk, men én om gangen, slik at alle kan lære og alle bli oppmuntret.

Idag er denne formaningen overflødig. Kommer man inn i en kristen gudstjeneste i dag, er denne regelen byttet ut mot en annen: Kun én taler.

Formaningen fra Paulus´ side sier noe om hvor vesensforskjellig dagens kristne samlinger er i forhold til de samlinger de første kristne hadde.

Det er Sjur Jansen som har satt meg på disse tankene. Sjur hevder - og jeg slutter meg til - at de første kristne hadde samlinger som ikke var ledet av andre enn den Hellige Ånd, og at det skjedde at inspirasjonen kunne ta overhånd. Istedet for å avsette den Hellige Ånd som leder, og innsette en pastor, minnet Paulus om den enkle regelen: Èn om gangen!

Jeg er med i mange sammenhenger der verdien "én om gangen taler" praktiseres. For eksempel når jeg er sammen med venner i godt lag. Vi har det hyggeligst når én om gangen taler. Og når alle deltar likeverdig i samtalen.

Minst hyggelig er det når bare én snakker hele tiden. Dersom det hadde vært slik bestandig ville vennefellesskapet gått i oppløsning.

Motverdien "kun én taler" er en del av et verdisystem, en struktur - kall det gjerne paradigme - som er fremmed for Bibelen. De bibelske menighetene var ikke som dagens menigheter hierarkiske organisasjoner dominert av et presteskap.

Hvorfor er det så viktig å understreke dette? Jo, fordi det dreier seg om vår evne til å formidle evangeliet og se Guds Rike komme. Dersom vi skal kunne frelse Europa i vår levetid, må vi for det første praktisere Guds Rikes verdier og for det andre ha den samme dynamikk som Bibelens husmenigheter, og som for eksempel de kinesiske husmenighetene, som i løpet av 50 år har vunnet over 100 millioner kinesere for Jesus.

Bibelens kristne samlinger var preget av Åndens dynamiske ledelse og alles likeverdige deltagelse. Skal Europa frelses, må vi søke den samme dynamikken.

Derfor synes jeg verdien "Én om gangen taler - ikke kun én taler" fortjener sin plass i listen.


Share/Save/Bookmark

Dagens foto: Pianisten


Share/Save/Bookmark

søndag, mai 20, 2007

Vil Oddvar Johansen ha husmenigheter til Norge?

Er tidligere redaktør av Korsets Seier, Pinsebevegelsens organ, Oddvar Johansen, så begeistret for de kinesiske husmenighetene, at han vil ha dem til Norge?

Siste utgave av KS, UKE 20, inneholder en fire-siders reportasje fra de kinesiske husmenighetene. I egenskap av feltsekretær for Asia-misjonen, fikk Oddvar besøke den kinesiske husmenighetsbevegelsen for å forberede en norsk støtteaksjon til etablering av 30 bibelskoler for kinesiske evangelister. I en av artiklene beskriver Oddvar sitt møte med evangelisten Mirjam, 20 år og analfabet, som allerede hadde grunnlagt 100 menigheter.

Hadde jeg kunnet, ville jeg tatt henne med til Norge for å inspirere oss til menighetsplanting, utbryter Oddvar i sin artikkel.

Vet Oddvar at det finnes 20-30 husmenigheter i Norge, og at tallet øker?

Antallet norske husmenigheter kommer til å eksplodere, etterhvert som det går opp for folk at enhver kristen har full frihet og full autorisasjon fra Herren selv til å starte husmenighet. Men det hadde kanskje gått raskere om Oddvar og andre predikanter hadde begynt å forkynne dette frihetens evangelium. Set my people free!

Eller mener man at norske kristne er av en så dårlig kvalitet at de ikke er i stand til å fungere i husmenigheter? I Iran må en kristen være forberedt på å starte husmenighet etter å ha vært kristen i 3 måneder. I Norge er man ennå ikke moden etter 30 år som kristen og hørt 1500 prekener.

Jeg ønsker husmenighetsevangelister fra Kina, India, Pakistan, Iran, USA og Tyskland velkommen til Norge. Og jeg tror de kommer!

Men vi har allerede sett noen eksempler på at det er ikke alltid dette med import fungerer. Lær et nytt ord: Kontekstualisering. Ragnhild Schancke har nylig vært i Pakistan og sett at nesten 100.000 pakistanere ble kristne i løpet av fire hete kampanje-dager. Årsaken var blant annet den norske evangelisten Bjørnar Heimstads evne til å kontekstualisere evangeliet inn i en muslimsk kultur.

Hvordan kan vi kontekstualisere evangeliet inn i den norske kulturen?

Da kommunistene overtok makten i Kina, ble de vestlige misjonærene kastet ut. I løpet av flere hundre års misjon, var det noen få tusen kristne i Kina. I de seksti påfølgende årene, har antallet kristne i Kina øket til over 100 millioner, skal vi tro de siste beregningene.

En av de store inspiratorene bak denne framgangen er kinesernes egen teolog, Watchman Nee, og hans lære om menighetens natur og oppbygging, - eklessiologi som det heter på det teologiske fagspråket. Resultatet ble et organisk nettverk av husmenigheter, kontekstualisert inn i den kinesiske virkeligheten. Denne bibelske formen for menigheter har siden blitt eksportert til en rekke land, for eksempel India og Iran.

Vi må gjerne importere husmenighetsevangelister fra hele verden. Og ikke minst la oss inspirere av dem. Men uansett må evangeliet kontekstualiseres inn i vår egen virkelighet. Kineserne måtte gjøre jobben selv. Kanskje vi også må gjøre det?

Jeg tror at selv i rike Norge må kontekstualiseringen av evangeliet starte med de fattige. Som overalt ellers i verden. Og som Jesus sa det.

Jesu "forslag": Forkynn evangeliet for fattige! I vår husmenighet inkluderer vi narkomane i fellesskapet. Her på bloggen har det i det siste vært ført en samtale om gjeldsofrenes situasjon. Det finnes mange i Norge som har behov for å føle evangeliet på kroppen.

Så enkelt tror jeg det er. For enkelt? Eller for smått?


Share/Save/Bookmark

Dagens foto: Fræna


Share/Save/Bookmark

Anbefales!

Img 3893
En god potetsalat
Foto: Are Karlsen

Anbefaling av potetsalat - en ekstra-service!

Som en ekstra-service til bloggens lesere, avviker jeg fra den redaksjonelle linjen, og kommer med en anbefaling på en god potetsalat, kjøpt hos Maxi-Mat på Nordby på svensk side av Svinesund.

Å få tak i god potetsalat i butikker er ikke lett, synes jeg. Ofte har de en syntetisk smak av preserveringsmiddel og andre uhumskheter. Denne smaker i alle fall som om den inneholder kun naturlige ingredienser - det vil si den smaker godt! Og så er den billig, kun 19 svenske kroner for en hel kilo.

Dersom du klikker på bildet, ser du hva den heter.

En ekstra-service, kun på denne bloggen!


Share/Save/Bookmark

Dagens foto: Karusellen


Share/Save/Bookmark

søndag, mai 13, 2007

Husmenighetstreff i Tyskland

Frankviola
Frank Viola
Foto: House Church Chronicles

Frank Viola deltar på husmenighetstreffet i Heilbrunn, Tyskland 7-10. juni.

Husmenighet dreier seg om Jesus, - og relasjoner og nettverk. Det foreligger en åpen invitasjon til et husmenighetstreff utenfor Heilbrunn i Tyskland, torsdag 7 - søndag 10. juni.

En av deltagerne på dette treffet er Frank Viola, - som har skrevet en rekke bøker om husmenighet. Frank er igjen "fostret" av Gene Edwards, som allerede på 60-tallet underviste og praktiserte husmenighet i Santa Barbara, California. En rekke nordmenn ble involvert i visjonene den gang, blant andre Tore Lende.

Frank Viola har vært omtalt flere ganger her på bloggen, blant annet i et innlegg om den lederskapsløse menighet.

Jeg har meldt meg på dette treffet. Vil flere følge med? (Det skal sies at jeg også er i Tyskland i de dager i forbindelsen med jobben.)


Share/Save/Bookmark

Dagens foto: Bergamo

IMG_2710.jpg
Bergamo
Foto: Are Karlsen
Klikk her for å se hvor dette bildet ble tatt.


Share/Save/Bookmark

onsdag, mai 09, 2007

- Et samlet lederskap står bak

Det er bråk i Filadelfia (Vennesla).

Fædrelandsvennen har gitt konflikten bred dekning:

- Nødvendig oppgjør

- Offentlig henrettelse

Opprør i Filadelfia

Konflikten er som så mange andre steder koblet til lederskapproblematikk.

Jeg er så heldig å få tilsendt tidskriftet Lederskap. Tidskriftet er knyttet til Lederskolen i Filadelfia (Oslo). Hovedlærer er Scott Wilson fra Australia. I første utgave 2007 sier han dette:

- Demokrati betyr lik stemme og lik innflytelse. Jeg kan ikke se at menighetsdemokratiet er bibelsk.

På forsiden blir Wilson presentert som Problemløseren. Enten menighetsdemokrati er bibelsk eller ikke, så betyr et lederskap med slike holdninger til demokrati, problemer i norsk organisasjonskultur.

Han sier videre: Her kommer folk ut fra veggene og stemmer eller kritiserer spørsmål de ikke har noe med.

Det hører med til historien at pastor Gunnar Jeppestøl avskaffet menighetsdemokratiet for noen år siden til fordel for en pastorstyrt menighet. Hele trosbevegelsen har en tilsvarende ledelsesstruktur, men har vært nødt å gjøre tilpasninger til norsk kultur i kjølvannet av opprøret i Levende Ord (Bergen).

I samme nummer av Lederskap kunne jeg også lese hva undervisningsleder på Lederskolen, Øyvind Haugland sier om pastorens viktigste oppgaver, blant annet dette:

- Pastoren må bære ansvaret for for både stab og frivillige medarbeidere. I praksis er de jo der for å virkeliggjøre pastorens visjon for menigheten. (Uthevet av meg).

Dette er etter min mening milevidt fra Bibelens undervisning om menighetsfellesskapet.

Pinsebevegelsens organ Korsets Seier omtaler også krisen i Vennesla, og skriver fortrøstningsfullt at et samlet lederskap står bak Jeppestøl. Joda, men i dette tilfelle er det et lederskap som er utpekt av pastoren selv, og dermed vil jeg tro menigheten opplever at det har en svekket legitimitet.

Det blir klarere og klarere for meg hvor stor avstand det er mellom dagens foretakskirker og de bibelske idealer.


Share/Save/Bookmark

Dagens foto: Venezia II


Share/Save/Bookmark

lørdag, mai 05, 2007

Dagens foto: Venezia


Share/Save/Bookmark

Hvem er størst?

Jeg abonnerer på Magazinet - en kristen avis som er som de fleste andre trygt plantet i det tradisjonelle kirkeparadigmet.

Magazinet har over tid kjørt en serie artikler om Europas 10 største menigheter. Nå når serien er ferdig, gir man leserne et tilbud om gruppereiser til disse menighetene. Helsides-annonsen for tilbudet har overskriften "Hvem er størst?"

Spørsmålet "Hvem er størst?" hører så avgjort med i det tradisjonelle kirkeparadigmet. Det som kjennetegner dette er synkretisme - et ord man vanligvis bruker i forbindelse med religionsblanding.

Synkretisme, slik jeg tillater meg å bruke det her, handler om å blande verdier, - Guds rikes verdier og verdens verdier, eller verdisynkretisme om du vil.

I verden er spørsmålet "Hvem er størst?" kanskje det viktigste av alle spørsmål. Å være stor er synonymt med makt. Men er det slik i Guds Rike?

Å strebe etter å bli størst, reflekterer neppe Guds Rikes verdier. Til og med når det gjelder menigheter, er det mye som tyder på at størrelsen på menigheten er omvendt proporsjonal med menighetens evne til å oppnå sin hensikt: Guds Rikes komme.

Undersøkelser viser at det er ingen type menighet som skaper så mange out-churched som pinse-karismatiske menigheter. "Forbruket" av mennesker er ofte svært høyt, til tross for at enkelte kan vise til nominell vekst. Årsaken er etter min mening verdisynkretismen, kjennetegnet blant annet ved spørsmålet:

Hvem er størst?


Share/Save/Bookmark

Just do it!

Misjonæren Guy Muse i Ecuador er med i et team som har etablert over 100 husmenigheter. Han har en blogg (selvfølgelig) som er preget av masse erfaring.

I går samlet han disse i en post med 8 punkter:

1 Bruk det du har for hånden. Jesus gjør mirakler av det som er lite.

2 Ny-omvendte må kontaktes innen 48 timer og døpes så snart som mulig.

3 Materiellet man bruker i samlingene betyr lite i forhold til engasjement og utholdenhet.

4 Just do it. Ikke vent til alt er på plass.

5 Be høstens Herre om å sende arbeidere. Og akseptér de han sender. Det er ikke alltid de dyktigste eller mest ressursterke som holder ut. Ofte er det de som du i utgangspunktet ikke har stor tro på, som viser seg som de beste medarbeidere.

6 Ikke tenk at du må be mennesker om lov eller autoritet. Det er Jesus som har all autoritet og han har gitt alle troende i oppdrag å gjøre disipler.

7 Jesus har autorisert alle kristne til å gjøre alt: Døpe, arrangere nattverd, gi sjelesorg, lære, be for syke, etablere menigheter.

8 Keep it simple, stupid. Jo enklere opplegg, jo mer levedyktig vil det være. Ambisiøse planer feiler oftere. Enkelhet kjennetegner en bibelsk menighet.

Dette var et kort utdrag. Les mer her:

Church planting lessons learned along the way


Share/Save/Bookmark

Dagens foto: Verona


Share/Save/Bookmark