Hensikten er ikke å starte en diskusjon om definisjonen på religion. Men Mark Driscoll peker i denne talen på hva som skiller evangeliet fra noen vrangforestillinger vi ofte sliter med.
Her taler Marc Driscoll til australske ungdommer. Noen ganger er det godt å høre det grunnleggende om igjen, - særlig når det framføres på den måten Mark Driscoll gjør.
Det er kanskje på tide å høre en preken igjen? (Klikk på bildet for å se videoen)
Det er på tide med en oppdatering av verdilisten i høyrespalten. Det er én viktig verdi som mangler i oversikten, og som har opptatt meg i flere år.
Å forkynne evangeliet for fattige, opplever jeg er det oppdraget vi kristne har fått. Jeg tenker at det også representerer noe av kjernen i kristen etikk. Samtidig er det en genial strategi.
Ikke en strategi av den typen vi fritt kan velge å følge. Jeg tror at dette er Strategien gitt oss av Jesus.
Jesus sa:
- Herrens Ånd er over meg,for han har salvet meg til å forkynne godt budskap for fattige.
Jeg er stolt av vår husmenighet som stort sett består av fattige mennesker. Fattigdom kan være så mangt, og defineres ikke kun i økonomiske termer. Men likevel er det verdt å nevne at av de åtte husholdninger som vår husmenighet så langt består av, så er det for eksempel bare én som har bil, og det er vår egen.
Jeg er stolt av vår fattige menighet, som likevel er rik. Rik fordi kjærligheten finnes i blant oss. Og fordi iveren etter å inkludere nye er så brennende. Og fordi trofastheten i det å samles er stor.
Jeg vil derfor gjerne inkludere et nytt verdisett i listen til høyre: Forkynn evangeliet for fattige - ikke underholde de rike.
Denne verdien er så viktig, at jeg plasser den øverst på listen.
Jeg visste det ville skje. Dynamikken. Sist tirsdag var vi 8 personer på samlingen i husmenigheten. Og en av de nye ønsker nå at vi snart må holde samling hos henne for første gang, fordi hun har to venner hun vil invitere.
Kan en menighet ha det bedre, enn når medlemmene ber om å ha menighetssamling hjemme hos seg, fordi de vil be med seg venner? Jeg har ingen grunn til å skryte av meg selv, men jeg roser meg gjerne av evangeliet. For det er en kraft til frelse og skaper forandring i menneskers liv. Og skaper dynamikk i fellesskapet.
Vi har nå holdt på i snart tre år, og de to siste månedene har det skjedd mye. Til og med Thom, som har vært med i to og et halvt år, henter fortsatt inn arbeidskamerater til fellesskapet.
OK - jeg skal innrømme at nøkternt sett er ikke vår husmenighet særlig imponerende. Kanskje den aldri vil bli det sett utenfra. Men jeg ser det innenfra, og er begeistret.
Det jeg ønsker å se skje, er at menigheten skal vokse og dele seg, vokse og dele seg, vokse og dele seg ... Det er noe jeg ønsker for alle menigheter!
Amen! La det skje!
Husmenigheten vår er over i en ny fase. En fase med vekst.
Både veteranen Thom og nye Lillian har vært aktiv når det gjelder å inkludere nye. I kveld var vi 7 personer.
Thom, som tidligere har fått med seg arbeidskameraten Petter, hadde denne gang invitert med seg arbeidskameraten Per (fingert navn). Per er utdannet lærer med kristendom grunnfag. Han har lenge lengtet etter et slikt fellesskap, og syntes å stortrives.
Lillian hadde invitert med seg tre, hvorav to kom, Hans og Hilde (begge fingerte navn). Hans er en forhenværende rusmisbruker, som nå i lenger tid har levd reint. Thom og Petter kjente godt til Hans.
Når vi har nye med, kjører vi en presentasjonsrunde. Det er spennende. Thom presenterte dessuten husmenigheten og innholdet i samlingene, og jeg gikk igjennom verdigrunnlaget. Jeg finner stadig grunn til å gjøre det klart at jeg ikke har noen annen menighet enn denne og at jeg har gitt meg helt til dette fellesskapet. Jeg kan både se og føle hvilken effekt det har på de andre.
Vår husmenighet er altså ikke noe tiltak fra min side i rusmisbrukeromsorgen. Den er en menighet, åpen for alle.
Jeg spurte Hans om han hadde vært på noen form for rehabilitering.
- Nei, det er kun kraften i dette, sa han og klappet på Bibelen.
- Det tror jeg også på, sa Thom, som selv går på metadon.
- Jeg har nå startet nedtrapping i samsvar med LAR (et offentlig program for LegemiddelAssistert Rehabilitering), la han til.
Jeg har hittil aldri tatt opp rus og rusproblematikk i samlingene. Det overlater jeg til de andre som har personlig kjennskap til dette. De inspirerer hverandre med sine erfaringer. Men vi gjør ingen forsøk på å skape noe skille mellom aktive eller forhenværende rusmisbrukere. Et kjærlig, inkluderende fellesskap gjør underverker for alle slags mennesker. Dermed presser vi heller ingen til et dobbeltliv eller høyere bekjennelse enn det er dekning for. Nåde og sannhet.
Vi leste Guds Ord sammen og alle deltok i samtalen etterpå.
En av deltakerne fortalte om sine besettelsesopplevelser. Flere av de andre bekreftet at de hadde opplevd noe lignende.
- Det er typisk for rusmisbrukere, fikk jeg vite. OK, tenkte jeg, er det derfor at de så enkelt aksepterer den åndelige dimensjonen? De har møtt den andre siden.
I kveld var det flere som deltok med bønn. "Temperaturen" i samlingene er økende.
Så planla vi neste samling. Thom ville gjerne ha den hjemme hos seg. Hilde ville også snart ha en samling hjemme hos seg, fordi hun også hadde venner hun gjerne ville invitere.
Dette er så herlig at jeg kommer til å sveve i noen dager igjen. Å forkynne evangeliet for fattige er tjokk fullt av velsignelser. Vår visjonære leder Jesus anbefalte oss å gjøre det. Derfor er dette også visjonen, strategien og handlngsplanen i husmenigheten vår.
Så enkelt er det.
Innlegg
Alle kommentarer
