tirsdag, desember 30, 2008

Familie-affærer

Datteren vår, Ann Beate, er en dame med mange jern i ilden. Med utdannelse innen informasjon og samfunnkontakt fra BI, arbeider hun som frittstående konsulent innenfor områdene markedsføring, organisasjonsutvikling og webutvikling.

Ett av de prosjektene hun har vært involvert i, utvikling av samarbeid mellom næringsliv, menighet og det offentlige, fikk for en tid siden omtale i Vårt Land, under tittelen Menighet halverer ungdomskriminalitet.

Hun har også en bijobb som tekster i NRK TV. Noen kvelder i måneden tekster hun diverse TV-programmer på direkten, - du får fram teksten på Tekst-TV side 777.

Nå i det siste har hun gjort webutvikling for et par egne prosjekter. Det ene er en informasjonsside for alle som går med bryllupsplaner, med all mulig info om bryllupslokaler oversiktlig sortert etter fylke. Du finner siden her, bryllupslokaler.com.

Ikke nok med det, hun har også startet en nettbutikk for vintage jewels, brukte smykker. Forretningsidéen er å tilby smykker som ikke er å finne i vanlige butikker og kun én av hver type. Du finner butikken her, unikesmykker.no.

Mamma Oddbjørg har hjulpet til med logo-design på begge prosjektene, og pappa bidrar hermed med uhemmet tekstreklame på bloggen sin.


Share/Save/Bookmark

Dagens foto: Kontrolltårnet (Gardermoen)


Share/Save/Bookmark

søndag, desember 21, 2008

Husmenigheten: Rykk fram til start!

IMG_1823_1.JPG
Husmenigheten på julebord
Foto: Are Karlsen

Husmenigheten fikk en overraskende invitasjon til julebord på Mjølløst Gård her om dagen!

For en kort tid siden opplevde jeg at Herren kalte meg til å starte en ny husmenighet. En særskilt gruppe for metadonbrukerne i blant oss.

Saken ble lagt fram for menigheten, og alle uttrykte at de opplevde dette som riktig, selv om det resulterer i at min deltagelse i den opprinnelige husmenigheten vil bli redusert. Første samling i den nye gruppen er allerede gjennomført, og initiativet fikk en veldig god mottagelse der, også.

Noe av bakgrunnen er at flere av metadonbrukerne har hatt vanskelig med å finne seg til rette etterhvert som husmenigheten har vokst. Det betyr at jeg nå har rykket fram til start - fordi flere av dem som er med i den nye gruppen var de som jeg startet menigheten sammen med. Denne prioriteringen opplever jeg å være i overensstemmelse med våre verdier.

Det er flere saker som har gledet meg i denne prosessen:

- Herrens tale.
- Menighetens tilslutning.
- At målgruppen tok imot initiativet med begeistring.
- Å oppleve at Åndens ledelse ga en prioritet på de svakeste.
- At den opprinnelige husmenigheten har vokst både i antall og i gaver.
- Å oppleve dynamikken i det ikke-hierarkiske fellesskapet.

Må Herren holde sin hånd over oss i denne fasen!

For tre år siden hadde jeg en annen bloggpost med den samme overskriften: Rykk fram til start!


Share/Save/Bookmark

Dagens foto: Pipebrann


Share/Save/Bookmark

lørdag, desember 06, 2008

Et profetisk oppgjør med monastisismen

I disse tider med økende interesse for kloster og klostertradisjoner, kan det være på sin plass å minne om Luthers oppgjør med monastisismen (klostervesenet). Luther var jo selv en katolsk munk og prestelærer. Han tok som kjent et radikalt oppgjør med den katolske tradisjonen, inklusive monastisismen.

Munken Luther tok konsekvensen av sin nye innsikt og gikk ut av sitt sølibat, giftet seg med nonnen Katharina von Bora, bosatte seg i et konvertert kloster i den østlige delen av Wittenberg og dannet en familie som fikk seks barn.

Historien forteller at Luther levde et frodig familieliv med mye humor og alltid åpent hus med mange studenter til stede. En av dem forteller at når julen nærmet seg, ble Luther påtagelig munter og var opptatt av julens under: Gud og menneske som forenes og forsones i Kristus.

Monastisismen er en frukt av en bibel-fremmed dualisme. Julen minner oss på at Gud ble menneske, født inn i vanlige, menneskelige kår. Kristus avsondret seg ikke fra verden, langt mindre i et kloster.

Dette tok altså Luther konsekvensen av da han forlot klostertilværelsen og stiftet familie i et nedlagt kloster, noe som kanskje var en av reformasjonens sterkeste profetiske handlinger.

Kilde: ChristianHistory.net: Celebrating Advent with Martin Luther


Share/Save/Bookmark

torsdag, desember 04, 2008

Systemkritikk

Min post med kommentar i tilknytning til Erling Thus bok "Draumar frå Guds hjarte" skal ikke forstås som et angrep på Erling Thu som person. Jeg ser ikke på Erling Thu som en person med dårligere motiver enn andre, meg selv inkludert. Jeg kunne formet saken som en generell kommentar rundt det kirkelige lederskapets privilegier, men denne gang var det altså Erling Thus ellers gode bok som satte mine tanker i sving.

Dette gjelder også min forrige post med kritikk av Pinsebevegelsens orientering mot oldkirkens tradisjoner. Jeg har intet ønske om å ramme mine venner i Pinsebevegelsen, men å rette et kritisk søkelys på en utvikling som jeg opplever blir unndratt debatt.

Min agenda er å fremme husmenigheter med en flat struktur, det vil si ikke-hierarki, eller for å bruke et bibelsk uttrykk "underordning under hverandre". Men det betyr ikke at jeg overser Bibelens undervisning om ulike tjenestegaver og oppgaver i en menighet. Men dette mener jeg altså at Bibelen selv setter inn i en ikke-hierarkisk ramme. De som innehar tjenestegaver er tjenere, ikke ledere med organisatorisk makt og myndighet.

Det betyr at selv i en ikke-hierarkisk husmenighet vil det være plass til apostler, profeter, lærere, hyrder, evangelister og eventuelt andre gaver. Noe annet har aldri vært i mine tanker. Deltakerne i en husmenighet vil derfor øve ulik innflytelse på ulike områder, alt etter som Gud gir gaver. Men når det gjelder beslutninger, så tas de av hele menigheten.

Til Erling Thu, Bjørn Olav Hansen, mine venner i pinsebevegelsen og andre: Jeg er en systemkritiker. Mitt anliggende er ikke å utøve kritikk mot enkeltpersoner. Jeg ønsker alle Guds velsignelse over liv og tjeneste.


Share/Save/Bookmark

Pinsebevegelsens rot-transplantasjon

Er den norske Pinsebevegelsen i ferd med å finne nye kilder for sin lære og praksis?

Pinsebevegelsen har alltid stått på det reformatoriske prinsipp "Skriften alene". Reformasjonen avviste den katolske kirkes lære om at Skrift og Tradisjon var likestilt.

Pinsebevegelsens røtter har vært i den radikale reformasjonen, blant annet representert ved anabaptister og pietister, som igjen hadde urkristendommen i Bibelen som sine forbilder. T. B. Barratt - han som brakte pinsevekkelsen til vårt land - gikk så langt som til å si: "Fram til urkristendommen!".

Men dette er ikke tilfredsstillende for dagens pinsevenner, som synes å ha mistet interessen for den radikale og enkle urkristendommen. Under 100-års jublileet nylig, var ikke urkristendommen et tema overhodet. Derimot feiret man sitt nye vennskap med den katolske kirke.

Pinsepastoren Peter Halldorf sier i intervjuer at han som pinsevenn oppdaget at han manglet røtter, og etterhvert fant dem i oldkirken. Hvorfor finner ikke lenger dagens pinsevenner sine røtter i urkristendommen?

Hva skiller urkirken fra oldkirken? Kort fortalt: I oldkirken fikk presteskapet den plass som Den hellige ånd hadde i urkirken. Andre ting som skiller oldkirken fra urkirken: Mystikk i stedet for de helliges samfunn, kirker og kloster i stedet for husmenigheter, helgen- og Maria-dyrkelse i stedet for fokus på Han som har all makt i himmel og på jord.

Å plassere sine røtter i oldkirken, er i praksis å følge i katolikkenes spor, og vanne ut Bibelens lære med tradisjonen.

Det finnes stadig flere eksempler på denne endringen innen Pinsebevegelsen, fra å være fokusert på det reformatoriske prinsipp ”skriften alene” og urkristendommen til i stedet å øse av oldkirkens mystikk og katolske tradisjoner, samtidig som utviklingen mot et hierarkisk kirkesamfunn aksellerer:

- Filadelfia Bibelskole i Oslo, som utdanner Pinsebevegelsens framtidige ledere, har i flere år hatt en kommunitet (en gruppe som bor og lever sammen) som er nært knyttet til Peter Halldorf og hans sterke tilnærming til ortodoks mystikk.

- Filadelfiaforlaget har kjøpt seg inn i magasinet Strek, som har samme agenda som Peter Halldorf, nemlig å orientere kristenheten mot oldkirken, dens mystikk og tradisjoner. Dette gjør Filadelfiaforlaget i samarbeid med blant andre organisasjonen Areopagus, Norges rikeste kristne organisasjon med flere hundre millioner kroner i egenkapital, som også driver Dialogsenteret Emmaus, som arrangerer samlinger og retreater som blant annet underviser i meditasjonspraksis hentet fra andre religioner.

- Lederskap i norske pinsemenigheter benytter seg av retreatsentre som Lia Gård, som baserer sin virksomhet på liturgi, mystikk og meditasjon.

- Bladet Forbederen med basis i Pinsebevegelsen, benytter seg mye av pastor Bjørn Olav Hansen, som er en varm tilhenger av ortodoks mystikk.

- Peter Halldorf inviteres til å tale i Filadelfia, Oslo. Han er den sterkeste eksponenten for denne utviklingen. Halldorf har gjennomført en kontroversiell etablering på slottet Bjärka Säby, eid av pinsemenigheten i Linköping, hvor han praktiserer ortodokse tradisjoner i form av liturgi, meditasjon, munkekapper, etc.

Det underlige er at verken Halldorf eller denne utviklingen generelt synes å møte motforestillinger blant pinsevenner i Norge. Kan årsaken være at Pinsebevegelsen allerede har fått sitt presteskap, og at "resten" er i ferd med å falle på plass?

Utviklingen noteres med tilfredshet i Den katolske kirke. Den katolske presten Arnfinn Haram, registrerer med glede det som foregår i Filadelfia Bibelskole på sin blogg:

I det nye magasinet “Strek” (som altså Pinsebevegelsen er medeier i, min anm.) (siste nummer) les eg i dag om pinsekyrkjelyden Filadelfia i Oslo: Der har dei faktisk ein tre-persons kommunitet, vaksen fram frå bibelskulemiljøet, med regelmessige tidebøner i løpet av dagen, med meditasjon, lectio divina, stille tider og måltidsfellesskap. Utan lovander og for eit år om gongen, men med ein husregel som strukterer livet. Nøkternt. Tilpassa situasjonen der fellesskapen lever. Eit hjartepunkt i den større forsamlinga. Noko som utviklar seg, som finn sin veg. Tolle, lege, i “Strek”! Gode teikn. Som så ofte er uventa!

Jeg valgte å avslutte mine engasjement i Pinsebevegelsen da jeg innså at utviklingen mot stadig mer kirkelig hierarki var uunngåelig. Den utviklingen jeg her har beskrevet var ikke så tydelig den gang, men den forsterker og bekrefter min analyse.

Peter Halldorf, sammen med andre pinseledere, er i ferd med å gjennomføre intet mindre enn en rot-transplantasjon i Pinsebevegelsen, fra urkirken til oldkirken. Jeg er redd det ikke vil bli en vellykket operasjon.

Bloggene Andy’s forum för tro & kristet liv og Aletheia har i en rekke poster behandlet det samme tema med bakgrunn i utviklingen i den svenske trosbevegelsen og pinsebevegelsen.


Share/Save/Bookmark