søndag, september 30, 2007

Kristus, den fattige

Jesus var fattig. Og han omgikkes de fattige.

Til den rike sa han: Gå bort og selg alt du eier og gi det til de fattige, ... kom så og følg meg.

Hvordan skal vi forholde oss til dette idag? De første kristne forholdt seg ganske bokstavelig til Jesu´ lære:

Alle de troende holdt sammen og hadde alt felles. De solgte eiendommene sine og det de ellers eide, og delte ut til alle etter som hver enkelt trengte det.

Urkristendommen appellerte mest av alt til de fattige. Og menighetene var også fattige. De hadde ingen eiendom, ingen kirker, ingen kirkekunst, ingen kostbar kulturarv å vedlikeholde.

Og heller hadde de ingen ambisjoner den veien. Ikke med en tøddel antyder Bibelen at det skulle være av stor betydning å bygge kirker og institusjoner.

Kristus var den fattige. Og hans kropp, kirken, var like fattig.

Jeg tror fattigdom er kirkens bestemmelse. Jeg tror kirken skal være fattig for å kunne relatere til de fattige av denne verden. For å være avhengig av den rikdom Gud gir. For til slutt å arve jorden.

Hvilken kontrast det er idag mellom Kristus og det som kalles Kirken. Med dens monumentale maktbygg. Og dens prelater som kler seg som fyrster. Er dette virkelig Kristi kropp?

Derfor tror jeg husmenigheter er veien å gå. Urkirkens husmenigheter var ikke et underutviklet, primitivt forstadium til virkelige menigheter. Nei, urkirkens husmenigheter ga uttrykk for sin Herre og Mesters dypeste intensjoner: Et nytt liv der vi relaterer til Gud og til hverandre. Der vi lever ut kjærligheten ved å tjene hverandre og denne verdens fattige.

Jesus holdt seg mer i ødemarken enn i storbyen. Han søkte ikke vennskap med denne verdens rike. Han søkte heller ikke maktens korridorer verken i Jerusalem eller Roma. Like fullt er han blitt verdenshistoriens mest innflytelsesrike person.

Jeg tenker at husmenighet er å søke seg fram til det bilde av Jesus som urkristendommen ga. Husmenigheter er fattige menigheter. Menigheter som ikke har noe større å vise fram enn de troendes hjem. Men kanskje det vil vise seg å være husmenighetenes styrke?

Kristus var fattig. Derfor tror jeg på en fattig menighet.


Share/Save/Bookmark

Dagens foto: Marius


Share/Save/Bookmark

lørdag, september 29, 2007

Er det mulig å overdrive betydningen av Kristus?

Er det mulig å overdrive betydningen av Kristus?

IMG_4817.jpg
Colin Winfield underviser
Foto: Are Karlsen

Bildet er tatt under husmenighetstreffet i Heilbronn (Tyskland) i juni i år.

Spørsmålet i overskriften er et resultat av debattene her på bloggen. Fordi det har tvunget meg å gå dypere inn i det bibelske materalet.

Lesningen har ført meg til Kristus. Det vil si: Å studere ekklesiologi (læren om menigheten) endte opp med kristologi (læren om Kristus).

Hvorfor?

Fordi Bibelen selv gjør det. Paulus begrunner sine formaninger til de troende kristologisk. Paulus forkynte ikke menighet. Heller ikke husmenighet. Paulus forkynte ikke noe annet enn Kristus.

For jeg hadde bestemt at jeg ikke ville vite av noe annet hos dere enn Jesus Kristus og ham korsfestet.

Men Kristus legger føringer på alt som fortjener merkelappen kristent. Hans liv og hans vesen danner modellen for alt kirken skal foreta seg. Kirken er jo hans kropp!

Vi er ikke kalt til å forkynne menighet. Heller ikke husmenighet. Vi er kalt til å forkynne Kristus.

Når vi forkynner Kristus, legger alt annet seg på plass. Også hvordan vi som kristne lever sammen i det kristne fellesskapet. Det kristne fellesskapet er intet annet enn en implementering av Kristus. Det kristne fellesskapet er å leve Kristus.

Dersom du etter å ha forkynt Kristus konkluderer: "Av dette kan vi avlede at vi må organisere det kristne fellesskapet hierarkisk. I ærefrykt for Kristus." Ja, da ... Da vil jeg gjerne høre din Kristusforkynnelse!

Resultatet av apostlenes´ Kristus-forkynnelse var at de troende søkte sammen. Ikke i kirker, selvfølgelig, for de er en senere oppfinnelse, men i hverandres hjem. Og ikke under lederskap eller embeder. Nei, det er også noe mennesker har funnet på. I stedet underordnet de seg hverandre. I ærefrykt for Kristus. For det var slik han levde. Og ingen av oss er er vel større enn han?

Er det mulig å overdrive betydningen av Kristus? Ikke ifølge Paulus:

Alt la han under hans føtter, og ham, hodet over alle ting, ga han til kirken, som er Kristi kropp, fylt av ham som fyller alt i alle.


Share/Save/Bookmark

Dagens foto: Høst i bekken


Share/Save/Bookmark

tirsdag, september 25, 2007

Tegn på liv

Det er lite som gleder meg så mye, som når jeg ser framgang for husmenigheter. Da må jeg skrive.

Dag Selander er en svensk blogger som har vært synlig som kommentator på Byggemennes- ker og denne bloggen. Dag forsøker nå å dra i gang en svensk-norsk dialog rundt dette med misjonelle menigheter (eng. missional, et noe fremmed begrep på norsk kanskje, stammer fra den såkalte Emergent Movement) og husmenigheter.

Dag fikk en overraskende klar kommentar fra Daniel Astgård, som vanligvis skriver på bloggen Tro & Tänk:

Jag tror husförsamlingen är avgörande, men helst skulle jag vilja se husförsamlingar som autonoma celler, självstyrande och med fullt mandat att förvalta evangelium och sakramenten, och att dessa kunde samverka runt större samlingar, utbildning, etc. Så länge husförsamling betyder bönegrupp tror jag inte att den kommer att bli avgörande.

Jeg har lenge vært på utkikk etter klare signaler fra flere enn Dag Selander i Sverige, og her kommer de. Hvor stort det svenske husmenighetsmiljøet er, er ikke godt å si. Men jeg har store forventninger til Sverige av følgende årsaker:

Jeg tror det er ingen land hvor det har blitt undervist så grundig om husmenigheter som i Sverige. Sverige har etter min mening verdens fremste husmenighetsteolog, nemlig Per-Axel Sverker. Han har gitt en grundig undervisning til tusenvis av mennesker om husmenighet i et bibelsk perspektiv, men også kirkehistorie og etikk med vinklinger som legger grunnlag for en sunn utvikling mot husmenigheter.

Dette tror jeg kommer til å bære mye frukt.

La oss be for Jesu menighet i Norge og Sverige, at vi må oppleve at den skyter stadig friske skudd!


Share/Save/Bookmark

Dagens foto: Høstvær i gata vår


Share/Save/Bookmark

mandag, september 24, 2007

Perspektiver i Spektrum

IMG_3434.JPG
Aril Edvardsen
Foto: Are Karlsen

Aril Edvardsen taler under konferansen Pinse for Alle.

Med min bakgrunn, bare måtte jeg en tur innom Pinse for Alle i Oslo Spektrum. Jeg valgte å stille opp på hypen: Pinse For Alle vil bli en ny start for Pinsebevegelsen.

Mitt valg falt på 19-samlingen lørdag med Aril Edvardsen. Jeg har fått en viss respekt for den jobben Aril har gjort som evangelist ute i den store verden, og regnet med at han ville bringe med seg interessante perspektiver.

Men jeg ble skuffet. Aril hadde de samme perspektivene som han har hatt de siste 50 årene. Hans tema var Gjenoppbygging, og da dro han de gamle kjente linjene fra reformasjonen, gjennom vekkelsene til den brede pinsevekkelsen med dens ulike strømninger.

Hvor skal Den norske Pinsevekkelsen henvende seg for å finne fornyelse?

Kanskje til bloggen Haggaja? Den er svensk og har testet en stor pinsemenighet og satt karakterer på ulike sider ved den. Absolutt leseverdig for alle som bryr seg om Pinsebevegelsen.

PS. Det blir skrevet mye om pinsevekkelsen i disse dager. Svenska Dagbladet har en artikkel av Erik Sidenvall, vikarierende lektor i kirkehistorie ved Göteborgs universitet. Hans artikkel har en rekke referanser til aktuell forskning.


Share/Save/Bookmark

Dagens foto: Düsseldorf


Share/Save/Bookmark

søndag, september 16, 2007

Siste rest av Jesus-vekkelsen borte?

Fredens Bolig skal selges. Dermed vil siste rest av Jesus-vekkelsen bli borte, ifølge Vårt Land.

I forhold til hvor mange mennesker i Norge som ble berørt av Jesus-vekkelsen, er det få som har hatt et forhold til Fredens Bolig, vil jeg tro. Likevel blir jeg litt vemodig av slike meldinger.

Alt har sin tid. En vekkelse vil over tid dabbe av og tilsynelatende bli borte. Eller vil den det? Alle åndelige strømninger sendt av Gud vil etterlate seg verdier som avleires i kristenheten på ulike måter.

Den bevisstgjøring en vekkelse ofte representerer, vil bli til en arv som også senere generasjoner kan hente fram. Hva Jesus-vekkelsen i Norge egentlig har "produsert" vil jeg overlate til Geir Lie å skrive om. Men jeg vil anta at mange av de som ble berørt, dannet fortroppene i nye fenomener som husmenigheter, OASE og trosbevegelsen.

Noe av det mest positive ved Jesus-vekkelsen var at lojaliteten til institusjonene (tradisjonelle menigheter og kirkesamfunn) ble svekket. Kristne ble mer klar for oppbrudd, villig til å ta noen sjanser for Herren.

Det er det vekkelse handler om, - oppbrudd. Jesus-vekkelsen er borte for lengst. Men hvordan er det med villigheten til oppbrudd?


Share/Save/Bookmark

Dagens foto: Teltmøte


Share/Save/Bookmark

Jeg fant verktøyet

IMG_3085_2.JPG
Motorvei
Foto: Are Karlsen

Dette er et av de første bildene jeg har bearbeidet i Canons program Digital Photo Professional.

For deg som er foto- interessert: Jeg har funnet det beste verktøyet for bearbeiding av RAW-bilder. I lengre tid har jeg brukt et program kalt Bibble Pro. Men så oppdaget jeg at dersom jeg lot kameraet (Canon EOS 30D), gjøre jgp-filene med mine foretrukne innstillinger, så ble de som regel bedre enn om jeg gjorde det på Mac-en i Bibble Pro.

Så kom jeg over en test av RAW-programmer gjort av phototestcenter.com. Den konkluderte med at det beste programmet for Canon, er det som følger gratis med kameraet, Digital Photo Professional. Det som jeg ikke har brydd meg om å prøve engang!

Etter å ha prøvd det, vil jeg si at det passer perfekt for meg, og gir meg de resultater jeg er ute etter. Jeg liker varme fargetoner, noe som er enklest for meg å oppnå i Canons programvare.

Med Bibble Pro starter du med blanke ark, og må ha mer kompetanse enn jeg har for å oppnå ønskede resultater.

Og siden det i denne posten dreier seg om teknologi: For $5 i måneden kan du nå ta backup til en server på nettet, så mange Gigabyte bredbåndet ditt klarer. Overføringen skjer kryptert. Du får en kopi av din egen filstruktur, men kan velge hvilke typer filer og hvilke mapper du vil ha kopi av. Er det filer som ligger i systemet fra før, f. eks. programmer eller MP3-filer, så blir de i stedet hentet lokalt, slik at det går raskere. Uansett blir de lagt inn i din egen filstruktur på serveren. Det finnes en rekke slike tilbud på nettet. Jeg valgte en som ble anbefalt flere steder, og som også er billigst: Mozy Online Backup. Negativt: Jeg opplever at kontakten med serveren ofte blir brutt, særlig når jeg tar backup av store mengder.


Share/Save/Bookmark

Dagens foto: Oddbjørg


Share/Save/Bookmark

fredag, september 07, 2007

Vårt nye etiske imperativ

Den samtalen som har vært ført her på bloggen i forbindelse med forrige post har vært lærerik for meg. Helt elementære teologiske sammenhenger har fått et fordypet innhold.

Det dreier seg om den betydning Jesus som person har for meg. Det som var innfallsporten for denne opplevelsen var et par setninger i dr. theol. Per-Axel Sverkers artikkel Underordning som et kristent prinsipp:

Vi underordner oss heller ikke hverandre fordi dette er Guds lov. Riktignok kan enkelte sider av det å underordne seg stemme overens med loven (Ef. 6,2), men årsaken til vår handling er nå en helt annen. Den kristne anser ikke seg selv som stilt under loven, men han har et personlig forhold til en person, Jesus Kristus. Våre liv blir ikke styrt av bud og regler, men av Jesu personlige formaning i ansvar og frihet. De som underordner seg er Guds frie barn.

Som kristne forholder vi oss ikke til en lovbok. I stedet har vi fått en relasjon til Gud som person. Denne Gud har modellert for oss gjennom sitt eget liv hvordan menneskelivet skal leves.

Dette er Paulus´s store tema: Jesu´ betydning. Jesus er den som skal fylle alt i alle.

Paulus vil ikke vite noe annet i menighetene enn Kristus og ham korsfestet. Når Paulus talte, malte han Kristus for tilhørernes øyne.

Sverker hevder at Paulus ikke gir noe etisk råd som ikke har sin årsak i Jesu´ natur. Paulus sine formaninger har som mål at vi skal bli lik Kristus.

Derfor er det Kristi liv som gir det å underordne seg det rette innhold. Ikke hvordan underordning vanligvis er blitt praktisert.

Når Paulus sier at vi skal underordne oss hverandre i ærefrykt for Kristus, så betyr det at siden Kristus underordnet seg oss først, er vi skyldig å underordne oss hverandre. Dette er helt i tråd med hva Jesus selv sier:

Når jeg som er herren og mesteren, har vasket deres føtter, da skylder også dere å vaske hverandres føtter. Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Tjeneren er ikke større enn sin herre, og utsendingen er ikke større enn han som har sendt ham. Nå vet dere dette. Og salige er dere så sant dere også gjør det.

Dersom vi unndrar oss tjenerskap, vil vi dermed bli større enn vår herre og mester, siden han var en tjener.

Men den kristnes underordning betyr ikke underkastelse og heller ikke nødvendigvis lydighet. For en nærmere innføring i det bibelske underordningsbegrepet bør du sette av en kveld til å lese Sverkers artikkel.

Menigheten er på en spesiell måte kalt til å være den arena hvor det nye livet "i Jesus" leves ut.

Som kristne lever vi altså ikke lenger etter en lovbok. I stedet har vi fått en relasjon til en person som oppfordrer oss til å gjøre som han gjorde. Vårt nye etiske imperativ er å finne i Jesu´ liv.


Share/Save/Bookmark

Dagens foto: Oddbjørg


Share/Save/Bookmark

Geir Lie slipper stort pinsekarismatisk oppslagsverk

Geir Lie, pinsekarismatisk historiker, slipper i disse dager sitt siste, store bokprosjekt, et pinsekarismatisk oppslagsverk. Ifølge Geir omfatter det pinsekarismatiske miljøet i Norge blant annet tradisjonell pinsebevegelse, De Frie Evangeliske Forsamlinger, fire ikke-trinitariske pinseretninger, Smiths venner, trosbevegelsen, Vineyard, Foursquare, karismatikk innen Den norske Kirke og de ulike frikirkesamfunnene.

Verket inneholder over 350 leksikon-artikler med bidrag fra 20 forfattere. Geir Lie har i en årrekke forsket innen dette feltet, og samtidig etablert landets mest omfattende bibliotek med pinsekarismatisk litteratur.

Jeg har ennå ikke lest boken, - jeg fikk den i posten i går. Jeg gleder meg til å bla gjennom den og gjøre meg kjent med innholdet.

Jeg vet hva jeg med spesiell interesse vil se etter: Hva skjedde med Den Frie Bevegelse i mellomkrigstiden? Den Frie Bevegelse ble dannet i 1899 (altså før pinsevekkelsen) og bestod allerede i 1916 av 200 forsamlinger over hele landet, med Eric Nordquelle som ledende skikkelse. Den Frie Bevegelse ble sterkt berørt av pinsevekkelsen. Som et resultat av en konflikt mellom Barratt og Nordquelle, var det I 1948 kun 70 spilittede forsamlinger igjen. De øvrige var gått over til den Barratt-ledede Pinsebevegelsen.

Den Frie Bevegelse hadde mange av de samme verdier som dagens husmenighetsbevegelse. Jeg postet en artikkel om dette i 24. januar 2006: Nordquelle og jeg. (Hmm - kanskje jeg hadde valgt en annen tittel i dag ...).

Men hva skjedde med Nordquelles verdier? Hvorfor forvitret de? Det hører med til historien at i dag er det ingen ideologisk forskjell mellom De Frie Venner (som de nå heter) og Pinsebevegelsen.

Å vente at et oppslagsverk skal drøfte denne type problemstillinger er sikkert urimelig. Men rent generelt er jeg interessert i den verdiforskyvning som har skjedd i frikirkeligheten de siste 100 år. Det burde vel være et tema verdt en doktoravhandling?

Oppslagsverket "Norsk pinsekristendom og karismatisk fornyelse" koster kr. 298,00 og fåes kjøpt her:

REFLEKS-Publishing


Share/Save/Bookmark

Dagens foto: Toget går!


Share/Save/Bookmark