Viser innlegg med etiketten lederskap. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten lederskap. Vis alle innlegg

søndag, mars 14, 2010

Er det lurt av Lederskolen å kjempe for hierarki i menighetene?

I siste nummer av Lederskap, et tidsskrift utgitt av Korsets Seier i samarbeid med Lederskolen, tas det et skarpt oppgjør med "flate strukturer" samtidig som det argumenteres sterkt for behovet av hierarki i menighetene.

Det tas også et oppgjør med forståelsen av begrepet "tjenende lederskap". Den som tror at en tjenende leder skal være en tjener, tar feil. En tjenende leder må kjenne sin plass i hierarkiet og ta ansvaret for at folk er "glade og sunne" i den hensikt at lederen skal slippe å gjøre alt selv, (ledere som ikke får dette til har syke etterfølgere, sies det), samt arbeide for at folk blir visere og mer selvstendige og til slutt selv blir ledere. Alt dreier seg om lederrollen og livet innenfor institusjonens (menighetens) fire vegger. Som eksempel brukes oppgaven å slukke lysene og låse kirken for kvelden. Det er en oppgave selv en tjenende leder bør være spart for, ifølge bladet.

Her synes jeg Lederskap og Lederskolen skyter seg selv stygt i foten. For det første er det nokså umusikalsk å snakke positivt om hierarki i vår kultur. I forretnings- og organisasjonslivet har man i lang tid vært opptatt av å fremme flate strukturer. Hierarkiet sees mer på som et nødvendig onde og er noe man ikke ønsker å framheve.

For det andre har de aller fleste kristne miljøer i Norge ikke-hierarkiske verdier i sine røtter, selv om disse røttene begynner å bli litt skrøpelige. Det er en grunn til at mange autoritære ledere får problemer i norske menigheter. Tanken om det allmenne prestedømmet er ikke helt glemt.

For det tredje lever vi i en tid da folk oppdras til gjensidighet og delaktighet, både i skoleverket og gjennom de muligheter som teknologien gir oss. Den institusjonelle eliten har ikke lenger monopol på å bruke massemedia, hvem som helst med en datamaskin kan i prinsippet nå ut til hele verden med sitt budskap. Det bygges nettverk mennesker i mellom på en måte som historien aldri har sett - og alt med flate strukturer.

For det fjerde er det teologisk uholdbart å framheve pastorens rolle slik Lederskolen gjør. Bibelen er tjokk full av oppfordringer til flate strukturer og gjensidighet: Jesus: ... dere skal ikke la noen kalle dere 'rabbi', for én er deres mester, og dere er alle søsken ... Den største blant dere skal være deres tjener. Paulus: Underordne dere under hverandre, for å nevne et par av dem.

For det femte: Det er tydelig at temaene hierarki kontra ikke-hierarki, lederskap kontra tjenerskap og struktur kontra organisme, diskutteres friskt rundt omkring i kristen-Norge, og kanskje særlig i pinsekarismatiske miljøer, noe ikke minst siste utgave av Lederskap viser. For ikke lenge siden møtte jeg en menighetsleder som fortalte at han fant Sjur Jansens bok Fra urmenighet til scenekirker befriende, og at de hadde begynt å praktisere disse menighetsprinsippene i hans egen familie.

Før jeg sluttet i min stilling i Filadelfia (Oslo) hadde jeg spennende samtaler om en framtidig utvikling der en tradisjonell menighet som Filadelfia kunne redefinere sin hensikt til å være et ressurssenter for autonome husmenigheter. Siste utgave av Lederskap, som er knyttet til den samme menigheten, viser derimot skuffende reaksjonære takter.

Jeg er imidlertid glad for at Lederskap og Lederskolen løfter fram denne viktige debatten. Men på Lederskolens vegne synes jeg ikke det er lurt at man inntar det standpunktet man gjør. Hvorfor skal ikke Lederskolen også betjene menigheter som ønsker en utvikling mot flate strukturer og autonome husmenigheter? Hvorfor ikke hjelpe ledere til å gå inn i rollen som fasilitatorer i en flat struktur, i stedet for autoritære ledere i en hierarkisk?

Dersom jeg skulle gi et råd til Lederskolen, må det være å redefinere sin rolle fra å snevert fremme et tradisjonelt, hierarkisk lederskap til å være en tjener for menighetene og deres behov uansett hvilken lederskapsmodell og struktur man velger. Hvorfor skal Lederskolen ta standpunkt i dette teologiske spørsmålet, når man bestreber seg på nøytralitet i alle andre teologiske spørsmål?

Les hva Sjur Jansen skriver om tjenende lederskap i hans siste bloggpost.


Share/Save/Bookmark

fredag, februar 27, 2009

Husmenigheten: Dynamikk eller lederskap

Hva jeg mer enn noe annet ønsker å se i våre husmenigheter, er dynamikk.

Dynamikk, slik at mennesker vokser og utvikles. Dynamikk mellom mennesker, slik at det skapes nye vennskap. Og dynamikk mellom husmenigheter, slik at det skapes spennende miljøer.

Bibelen beskriver en slik dynamikk. Forutsetningen for en bibelsk dynamikk er bibelske verdier.

Derfor har vi fjernet det ubibelske lederskapet, og i stedet gjort alle til tjenere. Tjenere for Gud og for hverandre. Lederskapet overlater vi til Den Hellige Ånd, slik som i Bibelen. Virker det?

Ja, det virker! Da husmenigheten vokste og begeistringen steg, falt de svakeste av, - metadonbrukere og narkomane. Jeg kjente meg kallet til å forlate "de 99", for å starte en ny husmenighet for de som hadde blitt fremmedgjort. Den nye husmenigheten opplever allerede vekst, samtidig som den har sine store utfordringer.

Den opprinnelige husmenigheten har fått kontakt med en annen husmenighet i Sandefjord, som kommer fra en annen "tradisjon" enn vår egen. De har allerede besøkt hverandres samlinger. Så nå er det tre husmenigheter i Sandefjord som henger sammen.

Denne "lederløse" dynamikken har også sine utfordringer. Det finnes mange "lærere" der ute. I våre husmenigheter er mye forskjellig teologi representert, hvilket kan skape spenninger. Det er ingen selvfølge at vi klarer å holde sammen.

Min holdning til teologisk uenighet, er at det i mange situasjoner kan være viktigere å lære å leve med uenighet enn å bli enige. Enighet er et mål, men går man dypt nok ned i teologien, vil det alltid finnes uenighet. I tradisjonelle menigheter finnes det en tilsynelatende enighet, fordi det er kun er én eller noen få som fører ordet. I våre husmenigheter hvor alle har anledning til å føre ordet, vil uenighet kunne komme til syne.

Uenighet er en smerte og kan være en trussel mot fellesskapet. I den lederløse husmenigheten er fellesskapet derfor helt avhengig av kjærlighet, tjenerskap og gjensidig underordning. I et fellesskap med en leder, er det lederens makt og posisjon som er den samlende faktoren.

Men siden Paulus har lært oss at Kristus ikke er delt, holder vi sammen. Det handler om å forholde seg til faktum, nemlig de troendes enhet. Siden den enheten er realisert i Kristus, så holder vi sammen for Hans skyld.

Med dynamikk vil det ofte følge spenninger. Dersom jeg skulle velge mellom ingen spenninger og ingen dynamikk, vil jeg heller ha spenninger og dynamikk. Vi er nå ca. 25 troende som samles i autonome (frie og selvstendige) husmenigheter i Sandefjord. For fire år siden startet jeg opp sammen med min kone og én narkoman. For halvannet år siden var vi fem personer.

Jeg beskriver ikke min framgang. Jeg beskriver hva som er i ferd med å skje i Guds Rike.

Det er ikke lederskap vi behøver. Det er dynamikk. Åndens dynamikk. Dynamikk under Åndens lederskap. Slik vi finner det i Bibelen.


Share/Save/Bookmark

fredag, juni 13, 2008

Self organized behavior

Det er ikke langt mellom gullkornene på nettet. Bloggen Mike Schellman Public Notebook med den interessante undertittelen Christianity 3.0, har en liten juvel av en post som heter Self Organized Behavior: Birds Do It.

Han spør: Har du lurt på hvordan evangeliet fant veien til Roma før Paulus kom dit? Og illustrerer svaret med denne videoen:

Mike Schellmans kommentarer, kan være vel verdt å lese.

En av Sjur Jansens siste poster, Forskjellen på lederbasert menighet og tjenerbasert menighet berører temaet.

Bloggen Eskils Tanker tangerer temaet i posten Teologi og nye menigheter.

Eskil skriver: Forskningsprosjektet ”naturlig kirkevekst” viste at det er en negativ sammenheng mellom teologisk utdannelse og menighetsvekst. Altså at en menighet som har en pastor med teologisk utdannelse har mindre sannsynlighet for å vokse, enn hvis pastoren ikke har slik utdannelse.

Eskil drar følgende slutning: Jeg tror dette problemet skyldes at mange teologer begynner å jobbe i feil type menigheter - nemlig de som har lite potensial for å vokse.

Jeg vil nok trekke en annen slutning, som går på rollemønstre og kommunikasjon. Er du en velutdannet teolog, er sjansen stor at du vil vise det i din tjeneste. Det både passiviserer menigheten og gjør at din kommunikasjon av evangeliet kan bli teoretisert.

Tydelige ledere har lett for å resultere i utydelige menigheter. Det er viktigere at vanlige troende gis mulighet til å gi famlende uttrykk for sin tro, enn at dyktige ledere og teologer dominerer det kristne fellesskapet med sine utlegninger.

Det handler om å myndiggjøre de troende. Myndiggjorte troende fyllt av Ånden - kan fuglenes koordinerte flukt over himmelen være en illustrasjon på det?


Share/Save/Bookmark

mandag, februar 18, 2008

Reaksjonen

Vi er mange kristne som er ute "på reise" for tiden. Bladet Lederskap, beskriver i form av et portrettintervju med Peter Halldorf, reisen han som pinsevenn har gjort til mystisismen, til gudstjenester preget av ikoner, røkelse, vievann og ledere i mørke kjortler.

Artikkelen med Peter Halldorf innledes slik:

Som pinsevenn opplevde Peter Halldorf at han var historieløs. Derfor søkte han røtter hos de gamle ørkenfedrene.

Halldorf mener han fant sine røtter hos ørkenfedrene. Jeg tenker at pinsevennene har sine røtter helt andre steder, som for eksempel i Hellighetsbevegelsen på slutten av 1800-tallet, hos Plymouth-brødrene på midten av 1800-tallet, hos metodistene på begynnelsen av 1800-tallet, hos pietistene på slutten av 1700-tallet, hos anabaptistene på slutten av 1500-tallet, hos Luther på midten av 1500-tallet, hos lollardene på 1400-tallet, som var inspirert av John Wycliffe, som forøvrig på 1300-tallet sa "vår pave er Kristus", hele 200 år før Luther kalte paven anti-Krist. I 1428, 44 år etter hans død, da det gikk opp for Kirken hva John Wycliffe hadde sagt og gjort (blant annet oversette Bibelen til engelsk), sørget den for å grave opp hans ben, brenne dem og spre asken på elven Swift.

Fra Martin Luther og John Wycliffe går røttene våre til apostlenes og deres vitnesbyrd i Det Nye Testamente. Luther sa "Sola Scriptura", "Skriften alene", og det har pinsevennene også alltid sagt.

Men det sier ikke Peter Halldorf. Han og andre moderne mystikere, sier i likhet med de før-reformatoriske kirkene, at tradisjonen, kirkefedrene og ørkenfedrene må brukes ved siden av Skriften.

Mener du at det hierarkiske kristne lederskapet er et blindspor? spør Lederskap Halldorf videre.
Nei, jeg mener det bør finnes en ordning i en menighet. God ledelse er viktig for å bevare enheten.

Dermed presenterer han et tradisjonelt argumentet for hierarki, nemlig enhet. Men hierarki har aldri gitt Guds folk enhet. Det er jo hierarkiene som sementerer splittelsen, og fører til en konstant maktkamp og rivalisering, både innenfor det enkelte hierarki og de kirkelige hierarkiene i mellom.

Bibelen taler om Åndens enhet. Det er en form for mystikk jeg gjerne blir med på.

Noe av det mest spennende i vår husmenighet, er nettopp hvordan vi opplever enheten i våre enkle samlinger. Dette betyr mer for oss enn de mest grandiose gudstjenester.

Jeg opplever at å knytte gudsdyrkelsen til ikoner, vievann, røkelse og ledere i kjortler, er å føre mennesker tilbake til det religiøse slaveri som reformasjonen satte oss fri fra.

Vi vil ikke tilbake dit. Det er reaksjonært.

Se også posten Polarisering og kommentarene til den.


Share/Save/Bookmark

søndag, februar 03, 2008

Det finnes to typer menigheter ...

Det er er mulig begreper som foretakskirke og ikke-hierarki har uttømt sin provokatoriske kraft. Men slik var det ikke for ett år siden. I et søk oppdaget jeg tilfeldigvis her om dagen at jeg ble kritisert på lederplass i avisen Dagen 28. oktober 2006, ifølge en post på bloggen til Bjørn O Hansen samme dag. Å havne på lederplass i et riksdekkende papirmedium kan ikke gå upåaktet hen, selv om det nå er over ett år siden. Dette skrev Dagen i følge Bjørn O Hansen:

I Dagen i går hevda Are Karlsen: 'Det finnes to typer menigheter. Foretakskirken og husmenigheter. Foretakskirken kan du lese om i kirkehistorien. Husmenigheter kan du lese om i Bibelen.' Det er både ei respektlaus og ei meiningslaus utsegn.

Dagen siterer fra en kort og poengtert bloggpost fra 28. november 2005, som jeg velger å gjengi:

Det finnes to typer menigheter. Foretakskirker og husmenigheter. Foretakskirker kan du lese om i kirkehistorien. Husmenigheter kan du lese om i Bibelen.

Det finnes to typer husmenigheter. Hierarkiske og ikke-hierarkiske. Hierarkiske husmenigheter kan du lese om i kirkehistorien. Ikke-hierarkiske kan du lese om i Bibelen.

Hierarkiske menigheter er basert på lederskap. Ikke-hierarkiske er basert på tjenerskap. Lederskap kan du lese om i kirkehistorien. Tjenerskap kan du lese om i Bibelen.

For å si det enkelt.

Etter at jeg skrev denne teksten for over to år siden, har jeg lært mye gjennom debatter, samtaler og lesning. Men jeg synes fortsatt denne teksten er god. Dagen kaller den respektlaus og meiningslaus.

Jeg er klar over at foretakskirke ikke tilsvarer selvforståelsen til mange kirkelige ledere. Men statskirkelige instanser omtaler kirken som en tjenesteproduserende organisasjon. Og Åge Åleskjær formaner Gunnar Jeppestøl når han blir kritisert for sin måte å lede menighet på og minner han om at menighet også er en bedrift. Også frikirkene er blitt institusjoner bemannet av profesjonelle utøvere som primært leverer religiøse tjenester i form av gudstjenester, prekener, undervisning, vielser, begravelser, og så videre. Å kalle denne type menigheter for foretakskirke er ikke respektløst, men presist.

Dagen står selv i en tradisjon som har kalt den katolske kirken for den store skjøgen og paven for antikrist. Men kanskje min analyse blir for nærgående?

Det var forresten denne posten som førte til Tore Lendes aller første kommentar på denne bloggen og som gjorde at jeg kom i kontakt med ham. Den lød slik:

Dette var en spennende refleksjon og fin måte å få sagt viktige ting på.

Har skrevet om det samme på en annen måte www.lende.no/lederskap
www.lende.no/gitt


Share/Save/Bookmark

fredag, februar 01, 2008

- Å lede og tjene - ingen motsetning

IMG_6417-1.JPG
Møte i husmenigheten
Foto: Are Karlsen

Et motiv fra vår samling i husmenigheten sist tirsdag. Denne gang hjemme hos Lillian igjen. I en kommentar til denne artikkelen beskriver Lillian som har vært kristen noen få måneder, hvordan hun opplever å være med i husmenigheten. Det var forøvrig første gang en annen enn meg av de som tilhører husmenigheten la igjen en kommentar på denne bloggen.

Min gode venn Aril Svartdahl, som er leder for Lederskolen, har et innlegg med tittelen "Å lede og tjene - ingen motsetning" i spalten Lederforum i Korsets Seier. Dette er en debatt lesere av denne bloggen kjenner godt til.

Det er vanskelig å tenke seg dagens tradisjonelle menigheter uten et hierarkisk lederskap. Verdens eldste og best fungerende hierarki er jo nettopp en kirke, den katolske. Kristendom og hierarki er derfor nesten synonymt, bare ikke i vår del av verden hvor egalitarismen fra 1800-tallet og framover gjorde det lite opportunt å vektlegge dette.

Men hierarki er og blir den mest sentrale verdien i tradisjonelle menigheter. Og siden frikirkene også er blitt tradisjonelle menigheter, er lederskap etterhvert blitt et av de mest sentrale temaene også her.

Dagens kirkelige ledere tar for gitt at en menighet må være institusjonell, må være hierarkisk organisert og ha sin kjernevirksomhet i en kirkebygning. Og synes til og med å mene at slik beskrives menigheten i Bibelen.

Men nå er det noen av oss som hevder at Bibelens menigheter ikke var institusjonelle, var ikke hierarkisk organisert og hadde ingen kirker. Noe det heller ikke er vanskelig å finne støtte for hos forskere og historikere. Eller hos vanlige bibellesere.

I stedet for å beskrive institusjoner, beskriver Bibelen menigheten som et fellesskap. I stedet for et hierarkisk lederskap, taler bibelen om et ikke-hierarkisk tjenerskap. Og i stedet for kirker, taler Bibelen om de troendes hjem.

Altså et helt annet konsept enn institusjonelle og hierarkiske foretaksmenigheter. Vi snakker om et annet paradigme, det bibelske.

Mange kirkelige ledere vil gjerne beskrive Jesus som en stor leder. Dermed reduserer de ham til et forbilde for en elite. Jesus omtaler seg selv som en tjener. Og gjør seg heller til et forbilde for alle.

Her har vi i alle fall én forskjell mellom lederskap og tjenerskap: Mens det i en gruppe kan være bare én leder, er det ikke grense for hvor mange tjenere det kan være.

Å imitere en leder fører til rivalisering. Å imitere en tjener, fører til dynamikk. Er dette tradisjonelle menigheter i et nøtteskall: Mye rivalisering og lite dynamikk?

Derfor tror jeg at det kristne fellesskapet skal være et egalitært og grenseløst inkluderende fellesskap av tjenere som "bryter brødet i hjemmene og spiser sammen med oppriktig og hjertelig glede."


Share/Save/Bookmark

lørdag, oktober 06, 2007

Mørkets makter

Hvorfor blir kristne samlinger mørklagt? To bilder jeg nylig har vist her på bloggen viser mørklagte kristne samlinger. Fra Oslo Spektrum og fra teltmøter i Sandefjord.

Det var dette fenomenet som for 4-5 år siden trigget min erkjennelse av at noe var riv ruskende galt med utviklingen i våre menigheter. Når man kommer sammen til fest, som for eksempel Sommerfestivalen på Hedmarktoppen, så sitter forsamlingen mørklagt. Samidig er det sterke spotlight på scenen, med den følge at de som opptrer der, ikke ser forsamlingen.

Altså forsamlingen sitter i mørket og ser på en godt opplyst scene, mens lederskapet på scenen ikke er i stand til å se forsamlingen.

Det har fått meg til å innse at det er slik lederskapet vil ha det. Det er viktig for lederskapet å bli sett. For dem å se forsamlingen er ikke like viktig. Heller ikke at de som sitter i benkeradene skal relatere til hverandre.

Altså: Forsamlingen er til for å gi lederskapet en plattform for sin tjeneste. Hierarkiet viser sitt sanne ansikt.

Se på dette bildet av en forsamling opp mot det bildet Bibelen gir av det kristne fellesskapet og finn fem feil.


Share/Save/Bookmark