Viser innlegg med etiketten Vårt Land. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Vårt Land. Vis alle innlegg

lørdag, januar 30, 2010

Verdidebatt

Mine venner Geir Lie og Sjur Jansen har begge fått oppmerk- somhet i Vårt Land i det siste, både i papriutgaven og i debattforumet verdidebatt.no. Begge på grunn av sin penn. Og fordi de utfordrer det religiøse etablissementet.

Sjur ble etter den "famøse" kritikken av den nye boken Fra urmenighet til scenekirke (kommentert her på bloggen) invitert til å være gjesteskribent på verdidebatt.no. I løpet av en ukes tid la han ut en rekke artikler som fortsatt er åpen for debatt for den som vil delta. Det spennende er at husmenighetstanken får oppmerksomhet i ulike fora.

Geir Lies artikkel i siste utgave av hans eget tidsskrift Refleks ble til slutt viet oppmerksomhet i Vårt Land (etter min sene omtale her på bloggen? - tidskriftet kom ut i september i fjor). Vårt Land spisset en del av Geirs utsagn og skapte debatt ved å kontakte diverse pinsekarismatiske ledere for kommentar.

Kommentarene sprikte fra det intetsigende ("Geir Lies uttalelser er generelle og pinsekarismatikken mangfoldig så vi føler oss ikke truffet") til det "vonbrotne" ("Geir krenker andre mennesker ved å så tvil om deres motiver").

Det spørsmålet som i liten grad kom i fokus i Vårt Lands oppslag, er hvorvidt Geirs erfaringer og reaksjoner er representative for kristne som tilhører pinsekarismatiske menigheter. Mine egne observasjoner og undersøkelsen omkring church leavers av Alan Jaimieson forteller at pinsekarismatiske menigheter kan være "storforbrukere" av mennesker. Pinsekarismatiske menigheter av ulike valører har stor tiltrekningskraft, men viser seg for mange å ikke invitere til et bærekraftig kristenliv eller fellesskap. Eller ikke innfrir de forventninger de skaper til kristenliv og fellesskap.

Det forventes kanskje at min konklusjon skal være at husmenigheter er løsningen? Det er desverre ingen ting i veien for at husmenigheter kan lide av den samme sykdommen. Det handler om å skape menigheter hvor det er mulig å snakke sant om Gud, livet, menigheten og fellesskapet. Og da er det ikke alltid nok å flytte samlingene fra kirken til stua.


Share/Save/Bookmark

onsdag, desember 30, 2009

Vårt Land slakter Sjur Jansens bok om husmenighet

(Oppdatert)

Vårt Land bruker en halv side på å slakte Sjur Jansens bok Fra urmenighet til scenekirke.

Sjur Jansen er en systemkritiker, som i sine konklusjoner blant annet nuller ut pastor/preste-rollen med gode bibelske argumenter. Kristenheten i vår tid er dominert av pastor/preste-sentrerte hierarkier. Derfor tenker jeg at det må være en krevende oppgave for en som selv er pastor, å skulle anmelde en slik bok. I næringslivsjournalistikken må man deklarere sine interesser, for eksempel aksjer, i de selskaper man omtaler. At anmelderen Per Eriksen også er pastor, finner derimot Vårt Land ingen grunn til å opplyse om.

Vårt Lands anmelder finner Jansens bok slitsom: Dette er rett og slett en slitsomt insisterende bok.

Men hva som er mest slitsomt for pastoren/anmelderen, formen eller det saklige innholdet, er ikke godt å si. Per Eriksen skriver: Han finner verken kirker eller lederskap i Det nye testamentet. Og dette mener han er bindende for vår måte å organisere oss på i dag. Og det er omtrent det Eriksen finner det bryet verdt å si om bokens saklige innhold.

Å møte en sterk argumentasjon for at de verdiene for menighetsliv vi finner i Bibelen også er bindende for oss i dag, kan selvfølgelig være slitsomt for en pastor. Særlig dersom argumentasjonen viser at Bibelens menigheter ikke var av den pastor/preste-sentrerte typen som dagens menigheter er.

Det som er superviktig for Sjur Jansen, synes å være irrelevant for pastor Eriksen, nemlig hva Bibelen sier om livet i et menighetsfellesskap. Boken Fra urmenighet til scenekirke gir oss Sjurs Jansens utforsking av hva Bibelen sier om menighetsliv sett opp i mot hans egne erfaringer både fra tradisjonelle menigheter og husmenigheter.

Pastor/anmelder Eriksen gir så forfatter Jansen en tydelig anvisning om hvilken bok han egentlig burde ha skrevet: Boken om hvordan tradisjonelle, hierarkiske menigheter kan bruke husmenighetstenkningen som et korrektiv og samspill. Men bøker om cellegrupper er skrevet for lengst, og finnes i flere varianter. Det som imidlertid ligger Sjur Jansen på hjertet, er å vise at Bibelens menigheter var ikke-hierarkiske husmenigheter, og hvordan slike menigheter kan fungere også i dag. Noe pastor Eriksen altså blir sliten av. Og det er forståelig, fordi Sjur Jansen målbærer et menighetssyn som betyr at man bygger menigheter på en ny måte helt fra grunnen av.

Per Eriksen fikk ikke den boken han ønsket seg. Og jeg fikk ikke den anmeldelsen jeg ønsket meg. For eksempel en anmeldelse som setter boken inn i en større sammenheng. Husfellesskap og egalitarisme har fulgt kirken helt fra dens første dag, og har til alle tider eksistert i skyggen av de kirkelige, hierarkiske strukturene. Og fra tid til annen aktualiseres disse verdiene på nytt, slik de gjorde gjennom den radikale reformasjonen, anabaptistene, pietistene, haugianerne, de lutherske lavkirkelige organisasjonene, pinsevekkelsen (særlig slik den artet seg i starten i Asuza Street (Los Angeles)) og Jesus-vekkelsen. Det nye med vår tids husmenighetsbevegelse er kanskje at disse verdiene aksentueres sterkere. Historien viser oss at det allmenne prestedømmet står under kontinuerlig press fra krefter som passiverer og bringer menigheten til taushet.

Sjur Jansens bok er for dem som våger å møte radikalt nye tanker når det gjelder menighet. Anbefales!



Share/Save/Bookmark

søndag, september 16, 2007

Siste rest av Jesus-vekkelsen borte?

Fredens Bolig skal selges. Dermed vil siste rest av Jesus-vekkelsen bli borte, ifølge Vårt Land.

I forhold til hvor mange mennesker i Norge som ble berørt av Jesus-vekkelsen, er det få som har hatt et forhold til Fredens Bolig, vil jeg tro. Likevel blir jeg litt vemodig av slike meldinger.

Alt har sin tid. En vekkelse vil over tid dabbe av og tilsynelatende bli borte. Eller vil den det? Alle åndelige strømninger sendt av Gud vil etterlate seg verdier som avleires i kristenheten på ulike måter.

Den bevisstgjøring en vekkelse ofte representerer, vil bli til en arv som også senere generasjoner kan hente fram. Hva Jesus-vekkelsen i Norge egentlig har "produsert" vil jeg overlate til Geir Lie å skrive om. Men jeg vil anta at mange av de som ble berørt, dannet fortroppene i nye fenomener som husmenigheter, OASE og trosbevegelsen.

Noe av det mest positive ved Jesus-vekkelsen var at lojaliteten til institusjonene (tradisjonelle menigheter og kirkesamfunn) ble svekket. Kristne ble mer klar for oppbrudd, villig til å ta noen sjanser for Herren.

Det er det vekkelse handler om, - oppbrudd. Jesus-vekkelsen er borte for lengst. Men hvordan er det med villigheten til oppbrudd?


Share/Save/Bookmark