Tendensiøst om husmenighetsbevegelsen i DagenMagazinet

Arne Helge
Teigen
Foto: Arne
Helge Teigen

Dr. theol. Arne Helge Teigen har skrevet en artikkel om husmenighetsbevegelsen i DagenMagazinet. Eller var det det han skrev om?

Den kristne avisen DagenMagazinet har 16. april en artikkel av dr. theol. Arne Helge Teigen med tittelen Husmenighetsbevegelsen. Den handler ene og alene om Wolfgang Simson og spesielt om et par av hans sære standpunkter.

Jeg er enig i den delen av kritikken som rettes mot det Wolfgang Simson sier om "den fjerde industrielle revolusjon" og hans vektlegging på apostel- og profettjenesten. Det siste punktet er imidlertid nokså vanlig tankegods i karismatiske kretser, bortsett fra at Wolgang Simson ikke setter disse tjenestene i en hierarkisk sammenheng. Så her er han etter min mening sunnere enn dagens pinsekarismatikere.

Wolfgang Simsons lære om "den fjerde industrielle revolusjon" har ikke fått fotfeste i husmenighetsbevegelsen, den oppleves vel kort og godt ikke som relevant. Disse standpunktene har derfor svært lite med fenomenet husmenigheter å gjøre. Så det at artikkelen da har fått tittelen Husmenighetsbevegelsen synes jeg burde få en korreksjon.

Jeg møtte Wolfgang Simson for første gang under en husmenighetskonferanse som ble arrangert av Oase-bevegelsen, Krist-Kirken og Kristent Fellesskap i Bergen våren 2006 (se DagenMagazinets reportasjer her og her). Personlig har jeg ikke hatt kontakt med ham siden. Jeg deltok på en husmenighetskonferanse i Tyskland, hvor han er fra, året etter, og der var han verken til stede eller nevnt.

Til tross for at hans bok Hjem som forandrer verden har fått en stor utbredelse og hans 15 teser har vært effektive i å føre ut budskapet om husmenigheter, har Wolfgang Simson som person hatt liten betydning for husmenighetsbevegelsen i den vestlige verden, inklusive Norge. Hans arbeide har hovedsakelig vært i India, hvor han også fant sin kone. Videre kjenner jeg til at han er inspirator bak IBRA Radios (Pinsebevegelsen) satsning på husmenigheter i araberverdenen.

Artikkelen hevder også at Wolfgang Simson har et nettverk i Norge med en egen nettside. Nettsiden er ikke oppdatert siden 2007, og inneholder stort sett uaktuelt stoff som er enda eldre. Det er ikke noe som tyder på at Wolfgang Simson har vært formelt knyttet til denne nettsiden eller at det finnes noe nettverk knyttet til ham i Norge eller noe annet land.

Hva husmenighetsbevegelsen dreier seg om er små, enkle fellesskap troende imellom som et genuint uttrykk for Kristi menighet. Få ønsker å "underlegge" seg apostler og profeter, og ingen jeg kjenner er opptatt av "den fjerde industrielle revolusjon". Husmenighetsbevegelsen er pr. definisjon ingen ensartet størrelse, fordi den vektlegger en organisk struktur uten organisatorisk lederskap.

Mitt råd til DagenMagazinet er: Gjør et nytt forsøk!

Tendensiøst om husmenighetsbevegelsen i DagenMagazinet

Sære husmenigheter

Ommund Rolfsen

DagenMagazinet ber om en kommentar fra Ommund Rolfsen i firmaet K-vekst angående framveksten av husmenigheter i Bergensområdet. Ifølge avisen sier Rolfsen at det er av "stor betydning at husmenigheter har tilsyn utenfra for å ikke dreie i en sær eller usunn retning".

Mon det?

At hierarkisk tilsyn ikke garanterer mot en usunn utvikling burde de to største kirkesamfunnene som er representert i Norge, være gode eksempler på. For eksempel kan du fortsatt betale en katolsk prest for at han skal bruke tid på å be en av dine kjære ut av skjærsilden. Dersom du er interessert kan du også lese om tibudet på "fullkommen avlat i det paulinske jubelår" som er i år og tatt fra tittelen på en offisiell katolsk webside.

Og hva sies om vår hjemlige statskirke som ved sin dåpspraksis selger kristendommen billigst mulig til flest mulig, for å legitimere sitt sugerør i statskassen. Er dette sunt?

Det tilsynet som Bibelen taler om (episkopeo), er et ansvar som påhviler alle kristne, Det bibelske tilsynet handler forresten ikke om overvåking, men om omsorg for mennesker. Dessuten sier Bibelen at den læremessige overvåkingen påhviler forsamlingen i sin helhet. Dette er også god, gammel luthersk teologi.

Men dette fungerer dårlig dersom menigheten er hierarkisk organisert. I ikke-hierarkiske husmenigheter er det ikke én person som forkynner, har læreansvaret eller dominerer samlingene. Det "myndige lekfolket" har historisk sett vært et større vern mot usunn lære enn det hierarkiske "tilsynet".

Et eksternt, hierarkisk tilsyn av husmenigheter som Ommund Rolfsen går inn for, vil fungere slik at det er én person, det vil si en leder i den aktuelle husmenigheten som skal holdes ansvarlig overfor hierarkiet. Dermed er man på full fart inn i en tradisjonell hierarkisk modell for husmenigheter, med alle de ulemper vi kjenner til: Passivisering av de troende, klasseinndeling, rivalisering, misunnelse, maktkamp, og så videre. Samtlige jeg har snakket med som har vært med i hierarkiske husmenigheter bekrefter en slik utvikling.

I vår husmenighet har vi den regel at alle kan invitere med seg hvem som helst når som helst. Åpenhet og alles deltagelse er det aller beste vern mot en utvikling "i en sær eller usunn retning". En hierarkisk utvikling av husmenigheter er faktisk det motsatte, en garanti for en usunn utvikling, dersom vi skal forholde oss til historiske erfaringer.

Det er oppsiktsvekkende at kirkevekstmiljøet i Norge utrykker generell skepsis mot husmenigheter, slik både Ommund Rolfsen og representanter for DAWN Norge gjør. Mener man at den type menighet som vi finner beskrevet i Bibelen eller den type menighet som samler 100 millioner kinesere ikke er ekte menigheter? Eller gir kirkevekstmiljøet i Norge kun uttrykk for etablissementets frykt for det som er radikalt nytt?

Kanskje selvstendige, ikke-hierarkiske husmenigheter vil vise seg å være effektive og sunne verktøy for å bringe evangeliet også til nordmenn?

Inntil videre får vi si med den jødiske lovlæreren Gamaliel: For dersom dette er menneskers vilje og verk, blir det ingenting av det. Men er det av Gud, da kan dere ikke stoppe dem.

Sære husmenigheter