søndag, oktober 30, 2005

Pinsevekkelsen 100 år: Hva nå, pinsevenn?

Idag hadde jeg gleden av å være på gudstjeneste igjen. Pastor Einar Nymoen tok med seg pinsemenigheten i Sandefjord på en markering av at det er 100 år siden pinsevekkelsen brøt fram, først i USA og siden over hele verden.

Einar tok oss med på et interessant historisk tilbakeblikk, med instruktiv bruk av visuelle hjelpemidler i form av bilder, oversikter og sitater på storskjerm og forklarte blant annet at pinsevekkelsen idag består av 3 hovedstrømmer: 1. Den klassiske, 2. karismatiske protestanter og 3. karismatiske katolikker.

I parentes bemerket, jeg savnet at han nevnte det man internasjonalt kaller neo-pentecostals, på norsk trosbevegelsen. Det må vel idag være en av hovedstrømmene? Den er spesielt sterk i Sør-Amerika og er veldig ekspansiv i den tredje verden.

Hva er status når det gjelder pinsevekkelsen i Norge? Pinsevekkelsen er idag et godtatt medlem i familien av såkalte evangeliske trossamfunn. Men idag sliter pinsevekkelsen med å leve opp til sin arv og sine røtter. Identitetskrise.

Identitetskrisen gjelder ikke bare bevegelsen som helhet, men er like sterk på det individuelle plan. Idag sitter gjennomsnittspinsevennen i benkeradene som alle andre kirkegjengere, og går deretter hjem til hus, TV, bil og hytte og lever et liv som nordmenn flest. Har åndsdåpen og tungetalen mistet sin betydning? Uten tvil.

Hva gikk galt? Jeg tror det som gikk galt var at åndserfaringene kun var på det individuelle nivå. De kollektive erfaringene av den Hellige Ånd ble ikke vektlagt.

Hva mener jeg med kollektive erfaringer av Ånden? Jeg er på leit, og er ikke kommet lenger enn dette: Kollektive erfaringer av Ånden handler om hvordan menigheten når den er samlet opplever seg som Jesu kropp, hvor hvert lem har sin tjenestegave. Det handler om hvordan man relaterer til hverandre. Det handler om opplevelse av fellesskap, inkludering og praktisk kjærlighet og omsorg

Framtiden for Jesu menighet i Norge og Europa er å vektlegge de kollektive Åndserfaringene, slik som Paulus beskriver dem i sine instrukser til menighetene.

I Einar Nymoens inspirerende oversikt over pinsebevegelsens bakgrunn og historie, var det ytterligere en strøm jeg savnet, - sikkert fordi det av ulike grunner ikke kan forsvare en plass i en kortfattet oversikt, nemlig Jesus-bevegelsen.

Jesus-bevegelsen vokste fram uavhengig av alle kirkesamfunn, og la vekt på nettopp det jeg idag etterlyser, den kollektive erfaringen av Ånden. Mange tror at Jesus-bevegelsen forsvant etter 8-10 år, men den lever fortsatt - i den internasjonale husmenighetsbevegelsen.

Technorati Tags:


Share/Save/Bookmark

Husprosjektet dag 90: Muren og trappene

Du som har vært innom bloggen min en stund, nærmere bestemt fra 1. juli, trodde kanskje jeg var ferdig med husprosjektet for lengst?

Nei, det er jeg ikke. Etter siste post om husprosjektet 16. august som handlet om at stillaset ble tatt ned, har jeg malt vinduene i første etasje på innsiden, altså ved å åpne koblingen. Etter 20 år var malingen delvis forvitret på mange av dem. Jeg malte bare der hvor malingen var dårlig. Først vaske treverket, så impregnere bart treverk og så male i to omganger. Er det rart ting tar tid?

Så har jeg begynt på muren rundt hele huset. Vasket. Børstet og banket løs puss. Pusset med sement der det var gått skall av muren og trappene, og det var faktisk ganske omfattende, se bildet. Så har vi impregnert muren og grunnet den der malingen var borte, slik at den ikke skal trekke vann.

Nå gjenstår det å male den to strøk, men da må vi ha tørt vær noen dager i strekk.

Det store hullet under trappa skal ha et espalje. Vi har åtte slike under våre tre trapper. De er jeg snart ferdig med, etter å ha vasket, skrapet og børstet, og impregnert sårflater, og grunnet bart tre, og malt i to omganger. Espaljene har vart i 20 år, er noe preget av tidens tann, men kommer nok til å vare så lenge jeg lever, dersom de males igjen om 15 år.

Technorati Tags:


Share/Save/Bookmark

Nytt personlig verktøy

Igår la jeg et nytt personlig verktøy til et allerede omfangsrikt arsenal. I tillegg til mobiltelefon, Leatherman og iPod i beltet, og Canon PowerShot G5 på innerlomma (dersom jakka har store nok lommer) og kamerabatteri og linsepusser i bukselomma sammen med lommebok, nøkler og headset til mobiltelefon og iPod, anskaffet jeg meg i går en notisblokk.

Tidligere hadde jeg et elektronisk verktøy som kanskje kunne erstatte notisblokka, nemlig en PDA av typen Palm. Men fant ut at i de situasjoner jeg fant det naturlig å bruke den, så hadde jeg også min Macintosh PowerBook for hånden. Grunnen til at jeg ikke nevner Mac-en, er at jeg ikke ikler meg den. Den må jeg bære i hånden eller i en veske eller ryggsekk. Hvilket jeg også svært ofte gjør.

Jeg har i lenger tid trodd at behovet for papir som personlig verktøy var ikke-eksisterende. Men siden jeg nå stadig gjør notater i samtaler med folk i forbindelse med min jobb i Næringsavisen, har jeg innsett at jeg kommer ikke utenom notisblokken. Ingen ting slår effektiviteten i å fiske notisblokken opp av innerlommen, og lynraskt gjøre et par notater.

Det er noe tidløst elegant over en notisblokk. Også Columbo brukte en slik, faktisk. Og så kjørte han rundt i franske bilvrak, akkurat som jeg. Jeg liker Columbo. Rufsete, men smart.

Det gjelder å velge både de rette forbilder og de rette verktøy. Eller kanskje det handler om å velge de som passer inn i ens eget selvbilde, slik det er for øyeblikket?

Technorati Tags:


Share/Save/Bookmark

lørdag, oktober 29, 2005

Harrytur

Harry-tur til Sverige. For å spare penger. Nordby Köpcenter er et mekka for dem som har plass i fryseren. Mine sparefavoritter er kylling, kyllingvinger, kyllingklubber, brune bønner, rimmad sidfläsk, bacon, fläskfilet. En tungt lastet fransk småbil kostet kun kr. 1200 norske kroner.

Men MF Bohus er spyferje dersom det er litt bølger. Satt på toalettet store deler av overfarten og var groggy lenge etterpå. MF Viking er bedre - stor og stabil.

Opp kl. 0630 lørdag morgen. Fergen går 07. Retur til Norge 13. Ankomst Sandefjord 1530. Etter en litt for kort natt og to omganger med spy, var det deilig å komme hjem til senga for å hvile litt før lørdagskvelden med kona, TV og Mac.

Technorati Tags:


Share/Save/Bookmark

Revetal

Jeg har verdens morsomste jobb - vel, jeg har flere, men akkurat nå tenker jeg på mitt inntekts-bringende hovedengasje- ment, seniorkonsul- ent i Nærings- avisen.

Egentlig er jeg bare en annonseselger på provisjon, - en for de fleste ikke misunnelsesverdig oppgave. Men jeg er mer enn det, jeg får også fuske i journalist- og fotograffaget. Enten det er som selger eller som journalist, jeg har det moro på jobben. Det er morsomt å treffe ledere for små og store bedrifter og andre ledere som ordførere og snakke idéer, visjoner, oppdrag, vekst, framtid, utvikling, markedsføring.

For eksempel idag, så besøkte jeg blant andre Revetal Arkitektkontor, og får et lite innblikk i et samfunn som strutter av optimisme og framtidstro. "Innen 10 år har Revetal bystatus, så mye vokser vår kommune for tiden". Neste gang du kjører Bispeveien, så slakk litt av gjennom Revetal og se på det nye, prangende rådhuset, forretningene og boligområdene.

Revetal Arkitektkontor leverer tjenester over hele landet, og nabobedriften er en finansmegler som har flyttet fra Oslo.

Revetal - en by i Vestfold?

Technorati Tags:


Share/Save/Bookmark

fredag, oktober 28, 2005

Dagens foto: Fortøyningen


Share/Save/Bookmark

onsdag, oktober 26, 2005

Dagens foto: Scanrope, Tønsberg


Share/Save/Bookmark

tirsdag, oktober 25, 2005

Høst


Share/Save/Bookmark

mandag, oktober 24, 2005

Medarbeidersamtaler med Herren

Fire ganger har jeg hatt medarbeider- samtaler med Herren. Det går noen år mellom hver gang. Dette er eksistensielle samtaler som hver gang har forandret mitt liv. Det er slike "hvor-var-du-da-Oddvar-Brå-brakk-staven?"-opplevelser. Unnskyld en smakløs sammenligning, men jeg mener med det at jeg veldig tydelig husker stedet jeg oppholdt meg da disse spesielle samtalene med Gud skjedde.

Du taler til Gud fra dypet av ditt hjerte, og du har en uforklarlig følelse av at han hører deg og at ditt anliggende vil få konsekvenser for livet ditt.

Å samtale med Gud er generelt ingen enkel øvelse. Hvordan høre Guds stemme? Jeg har aldri hørt Guds stemme gjennom mitt fysiske øre. - Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menigheten, sa Jesus.

Første opplevelse var i førskole-alderen, rundt 1960, og kan således ikke rubriseres som medarbeidersamtale. Men det var en eksistensiell samtale som alltid har fulgt meg. Det skjedde på Unneberg utenfor Sandefjord, i hagen utenfor kolonialforretningen som min far drev. Jeg er ikke klar for å si hva jeg opplevde Herren talte om, men det går en tråd derfra og til verdier jeg står for idag.

Andre gang var for 12 år siden. Jeg var i villrede om hva Herren ville med livet mitt. Jeg satte meg i bilen og bare kjørte og snakket med Herren. Da jeg kom til avkjørselen til Kragerø, følte jeg at vi hadde kommet til en felles forståelse. Ikke lenge etter sendte Gud en familie i min vei, som skulle snu livet mitt på hodet. Å betjene mennesker i en vanskelig livssituasjon, ble min prioritet - en prioritet jeg opplevde jeg delte med Herren selv.

For seks år siden kom neste samtale. "Herre, er det mulig å kunne tjene deg i fellesskap med andre?" var mitt budskap til Herren. "Jeg orker ikke lenger dette alene". "Vandre med meg", sa Herren. Tre dager deretter kom Egil Svartdahl og spurte om jeg ville jobbe sammen med han og hans medarbeidere i Filadelfia, Oslo. Det forandret igjen livet mitt. Uten at jeg forlot oppdraget gitt i forrige samtale.

Nå på søndag hadde jeg siste samtale. Jeg har i noen år nå utøvet kritikk mot de gjeldende strukturer og verdier i våre kristne menigheter. Samtidig som jeg forsøker å leve i nye strukturer og verdier slik jeg ser dem ut fra Bibelen og som jeg kaller "husmenighet". Jeg har noen få venner som deler mine synspunkter, men jeg er rimelig alene om å forsøke å leve dette ut i Norge. Nå sist søndag var jeg på vei til Drammen fengsel, for å besøke et medlem i min husmenighet. Vi er fire medlemmer i husmenigheten vår, min kone, to narkomane som sitter i fengsel og meg selv. "Herre, dersom det jeg ser ut fra ditt ord når det gjelder husmenighet og verdier knyttet til den, er rett, hvordan kan det da ha seg at jeg er alene om å leve i det? Hvis dette er rett, da må du snart sanksjonere det jeg driver med med din kraft". Jeg opplevde at Herren hørte min bønn, og at dette var et vendepunkt. Det som deretter skjedde var at jeg ikke kom inn i Drammen fengsel for å besøke min venn. Datasystemet var nede og jeg hadde ikke med meg besøkelsesgodkjennelsen. Nokså forvirret og desillusjonert reiste jeg hjem - etter å ha tatt noen bilder i Drammen - blant andre det du ser i denne posten.

Senere på ettermiddagen skjedde det. Herren sendte på nytt et menneske til meg. Denne gang en narkoman - selvfølgelig. Det er ikke første gang en narkoman kommer på døra mi, selv om det er ikke ofte det skjer uanmeldt. Jeg var spent på hva han hadde på hjerte, var det noe han ville ha av meg som det ofte er? For noen måneder siden hadde han vært med på møte i husmenigheten vår, og det han ville var å bygge videre på den kontakten. Dessuten skulle han snart i fengsel, og lurte på om hun som var med i husmenigheten fortsatt satt i Drammen fengsel. Jeg må innrømme at jeg hadde bestemt meg for å følge han opp - men det hadde rent ut i sanden. Nå sendte Herren han til meg. Jeg opplevde at dette var Herrens måte å følge opp vår samtale tidligere på dagen.

Vi samtalte om at han var velkommen inn i vårt kristne fellesskap og han uttrykte takknemlighet for det. Før han gikk hadde vi avtalt å treffes mandag om en uke. Da skal vi spise sammen, planlegge hans innsettelse i fengslet og at jeg skulle kjøre han dit. Da han gikk svevde jeg på skyer. Adrenalinnivået var høyt og humøret var på topp. Det var som om jeg hadde hatt besøk av en Herrens engel.

Det er spennende å vandre med Herren!

Technorati Tags:


Share/Save/Bookmark

Å gi seg

Å være kristen, er å gi seg til Kristus, fordi Han allerede har gitt seg til meg.

Jeg aksepterer at Jesus har gitt seg til meg, ved å gi meg til Han.

Å gi meg til Kristus, er å gi meg til dem som har gitt seg til Ham.

Å gi meg til andre er å møte dem ansikt til ansikt og møte deres behov, og tjene dem med det jeg har.

Å gi meg til mennesker er å være ett med dem.

Å være ett med mennesker er å fullføre det oppdraget Jesus ga meg:
Jeg ber at de alle må være ett, likesom du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg. Jeg har gitt dem den herlighet du har gitt meg, for at de skal være ett, likesom vi er ett: jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. Da vil verden skjønne at du har sendt meg, og at du har elsket dem slik du har elsket meg.

Technorati Tags:


Share/Save/Bookmark

torsdag, oktober 20, 2005

Husmenigheten Schanchesgate 14 Sandefjord: Rollemønster

Jeg tror på Den Hellige Ånd, en hellig, alminnelig kirke, de helliges samfunn ...

Slik lyder begynnelsen av tredje ledd i den apostoliske tros- bekjennelse som ble formulert antagelig så tidlig som på 400-tallet.

Paulus bemerker genialt: - Hvis hele kroppen var øye, hvor ble det da av hørselen? Hvis det hele var hørsel, hvor ble det av luktesansen? Men nå har Gud gitt hvert enkelt lem sin plass på legemet, slik han ville det.

Dette er et interessant rollemønster som faktisk ikke blir praktisert i dagens kristne samlinger, fordi det ikke lar seg gjøre når ønsket er å samle så mange som mulig på ett sted. Men nå er det etterhvert flere av oss som drømmer om at de kristne samlingene ikke skal være større enn at dette rollemønsteret fra Bibelen kan følges.

Kristne samlinger som domineres av profesjonelle utøvere har sin styrke, men også sine svakheter, og oppslutningen om de store gudstjenestene er dalende. Er drømmen om samlinger der Ånden gir seg til kjenne hos hver enkelt slik at det blir til gagn (sitat Paulus) en utopi? Nei, vi tror da på den Hellige Ånd, en hellig, alminnelig kirke, de helliges samfunn!

Jeg tror at håpet for Jesu menighet er at troen på Den Hellige Ånd gjenreises. Ikke bare som en individuell erfaring, men som en kollektiv erfaring. Som en erfaring av at innholdet i de kristnes samlinger gis av Ånden ved at den ene har en salme, en annen har lære, én har åpenbaring, én har tungetale, en annen har tydning (sitat Paulus). Dette er modellen - en modell man idag ikke i særlig grad praktiserer.

Vi forsøker i enkelte sammenhenger, men lykkes ikke. Grunnen tror jeg er det rollemønsteret vi er bundet av. Det rådende rollemønsteret kan enkelt tegnes opp slik: "Pastoren på prekestolen" og "lyttende kirkegjengere i salen". Dette er et rollemønster som pastorene tilsynelatende er fornøyd med.

Men dette er jo et hvis-hele-kroppen-var-øye-rollemønster som hemmer Åndens gjerning i menigheten og utarmer menighetene åndelig.

Når man så ønsker å praktisere alle lemmenes deltagelse i enkelte sammenhenger, er det et fremmed rollemønster for de fleste. Hvordan skal vi fostres til å fungere i et bibelsk rollemønster?

Jeg tror Bibelen har svaret: Husmenigheter med et nytt rollemønster, et Ånden-gir-seg-til-kjenne-hos-hver-enkelt-slik-at-det-blir-til-gagn-rollemønster.

Spennende perspektiver!

Technorati Tags:


Share/Save/Bookmark

onsdag, oktober 19, 2005

Dagens foto: Fra Thorøya


Share/Save/Bookmark

mandag, oktober 17, 2005

Husmenigheten Schanchesgate 14 Sandefjord: Nettverket

Det skjer noe. Det bygges nettverk. Søndag tok jeg toget til Oslo og T-banen til Majorstua og var med på første møte i et nettverk av husmenigheter. Vi var samlet i Misjonskirken. Initiativtager var Lars Petter Berg og Tore Kjell Drangsland som begge tilhører en husmenighet med 12 personer i Oslo. Gjennomsnittsalderen var ganske lav, for det var mange småbarnsfamilier samlet. Innholdet i samlingen var enkel: Først en kort presentasjon av gruppene som var representert. Så noen enkle ord om visjonen bak nettverket, gitt av Lars Petter og Tore Kjell. Og så var det lovsang, bønn og ordet fritt, som ble benyttet til enkle hilsener fra Herren. Tilslutt var det forbønn. Altså en enkel, upretensiøs samling.

Dette nettverkets form og innhold vet vel ingen hvordan til slutt blir. Personlig ville jeg legge vekt på blant annet disse verdiene:

- Tjenerskap - ikke lederskap
- Relasjoner - ikke organisasjon
- Kropp - ikke struktur
- Tjenestegaver - ikke embeter
- Gjennomsiktighet - ikke lukkethet
- Toleranse - ikke konformitet

Etter samlingen (som var ferdig ved 19-tiden) kjente jeg en tilskyndelse til å gå på Møtepunkt i Filadelfia, hvor jeg ikke har vært på over et halvt år. Det var på nytt en underlig følelse av å komme hjem som slo meg. Det er noe spesielt med den rausheten og generøsiteten som den menigheten utstråler. Det å møte gedigne tjenestegaver innen forkynnelse og musikk skapte glede og begeistring hos meg denne kvelden. På begge samlingene, selv om de var nokså ulike, opplevde jeg en sønderknuselse og et sterkt Åndens nærvær.

Jeg spør meg: Hva skal de store ressursmenighetene bety for husmenighetene? Og hva kan husmenighetene bety for de store, tradisjonelle menighetene?

Det var herlig å hilse på alle kjente i Filadelfia, også Marjori som kunne fortelle at mitt hjertebarn Timeout samtalekafé utvikler seg sterkt og når stadig nye grupper, f. eks. innvandrere som er aleneforeldre.

Så et lite intermesso fra mitt lille univers: Jeg kom ca. 20 min for sent til Filadelfia, og jeg hadde ikke før satt meg, før Arne Kolst kommer og setter seg ved siden av. Jeg traff Arne for første gang for et par år siden i Timeout. Arne og jeg hadde mange intense og interessante samtaler, om kristenliv, menighetsliv, menighetsliv, menighetsliv og foto (!). Arne er en begavet fotograf, med spesialitet street photo. Hans yrke er data-programmerer og han har en nydelig blog som han selvfølgelig selv har programmert “motoren” til, med forkjærlighet for det elegant minimalistiske. Sjekk også hans bilder - de er det klasse over! For over ett år siden opplevde jeg at relasjonen med Arne kom til å bli viktig for meg, og han har vært mye i mine tanker. Men nå var det over ett år siden vi traff hverandre sist, og relasjonen holdt på å bli litt tynn, for å si det slik. Så denne kvelden, altså sist søndag i Filadelfia, kom Arne for aller første gang på et ordinært møte i Filadelfia, og kommer inn sekunder etter meg og snubler over meg i halvmørket!

Jeg opplevde at nettverksmøtet for husmenigheter, gudstjenesten i Filadelfia og samværet med Arne Kolst var en fantastisk meny som Herren satt sammen denne dagen.

PS. Kvelden ble avsluttet med junk food på Burger King. Minuspoeng: De reklamerte med gratis trådløst nettverk, men kunne ikke gi meg brukernavn og passord. Plusspoeng: Ketchupen på Burger King er utrolig god.
NSB befraktet meg deretter hjem med siste Regionaltog på Vestfoldbanen, avgang kl. 23.43, ankomst Sandefjord 01.30.

Technorati Tags: , ,


Share/Save/Bookmark

onsdag, oktober 12, 2005

Blefjell

Technorati Tags:


Share/Save/Bookmark

mandag, oktober 10, 2005

Holmestrand og omegn

Technorati Tags:


Share/Save/Bookmark

lørdag, oktober 08, 2005

Vokser det?

Jesus sa: - Guds rike kan lignes med en surdeig som en kvinne la inn i tre maal mel, saa det hele til slutt var gjennomsyret.

Evelyn sa i kveld: - En vesentlig side ved Jesu´ triumf over det onde, må være at det er mange som blir kristne. Jesus kommer ikke tilbake for aa hente en liten del av menneskeheten til sin himmel. Det må bety at vi kan vente store vekkelser.

Jeg observerer at det er vekkelser i gang over store deler av verden - i Afrika, i den muslimske verden og f. eks. blant Indias 250 millioner store lavkaste, dalittene.

Guds rike vil gjennomsyre alt, sa Jesus. Det vil jeg vaere med paa.

(Postet via mobilen fra Blefjell).


Technorati Tags:


Share/Save/Bookmark

onsdag, oktober 05, 2005

Dagens foto: Tangen

Technorati Tags:


Share/Save/Bookmark

tirsdag, oktober 04, 2005

Husmenigheten Schanchesgate 14 Sandefjord: Et budskap fra Ringerike fengsel

Jeg har vært og besøkt Thom i fengslet igjen. Han hilste meg og bloggen min med følgende tekst fra Bibelen.

Paulus: Derfor bøyer jeg mine knær for Faderen, han som har gitt navn til alt som heter far og barn i himmel og på jord. Jeg ber om at han som er så rik på herlighet, må styrke dere i det indre menneske med sin kraft og med sin Ånd, så Kristus ved troen kan bo i deres hjerter, og dere kan stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet. Da kan dere sammen med alle de hellige bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, ja, kjenne hele Kristi kjærlighet, som er mer enn noen kan fatte, og bli fylt av hele Guds fylde. Han som virker i oss med sin kraft, og kan gjøre uendelig mye mer enn alt det vi ber om og forstår, ham være ære i menigheten og i Kristus Jesus gjennom alle slekter og i alle evigheter! Amen.

Technorati Tags:


Share/Save/Bookmark

mandag, oktober 03, 2005

Scener fra Grasdalen


Share/Save/Bookmark

lørdag, oktober 01, 2005

Hoestens vakreste eventyr

Knalldag på Grasdalen. Nå skal laksen i ovnen. Det blir en kveld med mykje lys og mykje varme. (Postet fra mobilen.)



Share/Save/Bookmark