Hvetekornet

Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt. Den som elsker sitt liv, skal miste det. Men den som hater sitt liv i denne verden, skal berge det og få evig liv. Den som vil tjene meg, må følge meg, og der jeg er, skal også min tjener være. Den som tjener meg, skal Far gi ære.

Den hellige ånd talte til oss om hvetekornets død og spiring til nytt liv, under dåpen vi hadde sist søndag. Et par dager senere fikk jeg vite at Tore Lende døde samme dagen.

For meg ble Jesu´ ord om hvetekornets død og rike frukt, noe som kastet et guddommelig lys ikke bare over dåpen vi opplevde, men også over Tores liv.

For Tore levde et liv som vitnet om dødens betydning for å bære frukt.

Jesu´ ord om hvetekornets død, tilhører ikke populær-visdommen. Døden er et tabubelagt emne, fordi den vitner om lidelse og det ultimate nederlag.

Om nettopp det Jesus her taler, vitner Tores liv. Fordi på den andre siden av Tores lidelser og nederlag, vokser det fram nytt liv. Ikke bare én gang, men flere ganger.

Under begravelsen, kom jeg enda litt nærmere innpå det herlige miljøet som vokste fram rundt den karismatiske husmenigheten hjemme hos Anny og Tore på 70-tallet, et miljø med avleggere over store deler av Norge. Men vi vet at etter noen år oppstod det en maktkamp i dette miljøet, som endte i etablering av tradisjonelle menigheter.

Slik jeg tolker begivenhetene, deltok ikke Tore i denne maktkampen. Å utøve makt og kjempe for sine privilegerier, var ikke forenlig med Tores verdier. Jeg opplever det slik at Tore i denne situasjonen lot en smertefull død gå over sitt liv.

Tore erfarte ennå en død: Døden som forretningsmann. Hans selskap gikk konkurs og han pådro seg en stor personlig gjeld til Staten, den desidert verste kreditor som finnes. Staten ettergir aldri gjeld. Tores situasjon var både stigmatiserende og deprimerende.

Men han reiste seg til et nytt liv. da han tok utdannelse som sosialpedagog, og gikk dypt inn i både faget og det faglige miljøet. Det skjedde en gjensidig befruktning mellom Tore som sosialpedagog og Tore som teolog, og han så kanskje i et klarere lys det som engang skjedde med miljøet rundt husmenigheten, samtidig som hans verdimessige standpunkter ble enda tydeligere.

Jeg tror at Tores liv vil som hvetekornet gi nytt liv og nye muligheter for Guds rike. Tore har fått formidle erfaring og verdier til en stor gruppe som ønsker å se bibelske menighetsfellesskap vokse fram i Norge. Slik jeg ser det er hva Tore har formidlet forutsetningen for bærekraftige menigheter.

Tore Lende er død. Men han bærer rik frukt.

Hvetekornet

Tore Lende er død

Tore Lende
Foto: Are Karlsen

Tore Lende døde søndag 29. juni. Han etterlater seg et stort tomrom som intet menneske alene kan fylle.

Tore var visjonæren, profeten, filosofen, teologen og gründeren. Han hadde interesser, kunnskaper og gaver over et bredere område enn noen annet menneske jeg har kjent. Jeg fikk inntrykk av at han under frokosten også konsumerte et par bøker. Den som har vært innom nettsiden hans, lende.no, forstår hva jeg mener.

Tore var uforutsigbar, fordi han hentet inspirasjon og impulser fra et mye større beite enn folk flest.

Åndelig sett vokste han opp på bedehuset på Undheim. Det vet jeg på grunn av de utallige kommentarene han har lagt igjen på denne bloggen, hvor han har skrevet om et tema som interesserte oss begge, nemlig husmenigheter.

I disse kommentarene har han blant annet fortalt den delen av historien om miljøet på Undheim, som ikke har kommet med i de offisielle annaler. Her, i et ikke-hierarkisk, organisk og vitalt kristent fellesskap, ulikt det mange forbinder med bedehusmiljøene, ble Tores åndelige liv så og si satt på sporet.

Deler av dette fellesskapet kom etterhvert under innflytelse av den karismatiske vekkelsen og Sarons Dal. Tore fikk på 60-tallet kontakt med et amerikansk miljø hvor tanken på husmenighet begynte å modnes. Og så på 70-tallet utkrystalliserte det seg et slikt fellesskap på Bryne, en husmenighet. I datidens åndelige klima var dette en nokså kontroversiell foreteelse.

Tore har hele livet vært en såmann. Han har vært mer opptatt av å så enn av å høste personlige fordeler av det han sådde. Men så har da til gjengjeld mange andre fått høste, enten det har vært i form av åndelige eller materielle verdier.

Selv arbeider jeg i et konsern som heter Wenaas. Dette selskapet har i dag en avdeling for tekstiltrykk, Norges største i sitt slag, som Tore Lende i sin tid etablerte. Denne etableringen, som førte til Tores økonomiske ørkenvandring i mange år på grunn av en uoverkommelig gjeld til Staten, gir i dag både lønnsomhet og arbeidsplasser til mange mennesker. Tore hadde erfaring fra forretningsvirksomhet innenfor en rekke bransjer.

Selv om Tore ikke fikk høste så mye av hva han sådde i denne verden, tror jeg han er godt posisjonert til å høste i den kommende.

Jeg har bare kjent Tore i to og et halvt år. Det er få mennesker jeg har lært så mye av som han. I Bibelen er det en profetdisippel som ba etter sin lærers død: Herre, gi meg en dobbel del av hans ånd. Jeg er ikke sikker på om jeg våger å be den bønnen.

Men jeg opplever at kjernen i det Tore sto for og levde for, skal leve videre. Den dagen Tore døde, opplevde vi et høydepunkt i vår husmenighet i Sandefjord, som er på 10-12 personer. Da hadde vi vår første dåp, som foregikk på ei strand. Over 30 personer var med oss til samlingen ute på Tangen, halvparten av dem var ikke bekjennende kristne. De fikk høre vitnesbyrd om hva Gud gjør. Etterpå deltok alle i et kjærlighetsmåltid i vår hage som varte til langt på kveld. Vi opplevde en sterk atmosfære av Gud og ledelse av Den hellige ånd den dagen. Jeg tror Tore hadde frydet seg sammen med oss.

Tore hadde en formaning til oss som stadig gikk igjen: Det er ikke menighet det først og fremst handler om. Det er Kristus!

Tore Lende ble 63 år gammel. Begravelsen finner sted fredag 4. juli kl. 13 fra Soma Kapell i Sandnes.

Jeg lyser fred over Tore Lendes minne.

Tore Lende er død

Det finnes to typer menigheter ...

Tore Lende
Foto: Are Karlsen

Det er er mulig begreper som foretakskirke og ikke-hierarki har uttømt sin provokatoriske kraft. Men slik var det ikke for ett år siden. I et søk oppdaget jeg tilfeldigvis her om dagen at jeg ble kritisert på lederplass i avisen Dagen 28. oktober 2006, ifølge en post på bloggen til Bjørn O Hansen samme dag. Å havne på lederplass i et riksdekkende papirmedium kan ikke gå upåaktet hen, selv om det nå er over ett år siden. Dette skrev Dagen i følge Bjørn O Hansen:

I Dagen i går hevda Are Karlsen: 'Det finnes to typer menigheter. Foretakskirken og husmenigheter. Foretakskirken kan du lese om i kirkehistorien. Husmenigheter kan du lese om i Bibelen.' Det er både ei respektlaus og ei meiningslaus utsegn.

Dagen siterer fra en kort og poengtert bloggpost fra 28. november 2005, som jeg velger å gjengi:

Det finnes to typer menigheter. Foretakskirker og husmenigheter. Foretakskirker kan du lese om i kirkehistorien. Husmenigheter kan du lese om i Bibelen.

Det finnes to typer husmenigheter. Hierarkiske og ikke-hierarkiske. Hierarkiske husmenigheter kan du lese om i kirkehistorien. Ikke-hierarkiske kan du lese om i Bibelen.

Hierarkiske menigheter er basert på lederskap. Ikke-hierarkiske er basert på tjenerskap. Lederskap kan du lese om i kirkehistorien. Tjenerskap kan du lese om i Bibelen.

For å si det enkelt.

Etter at jeg skrev denne teksten for over to år siden, har jeg lært mye gjennom debatter, samtaler og lesning. Men jeg synes fortsatt denne teksten er god. Dagen kaller den respektlaus og meiningslaus.

Jeg er klar over at foretakskirke ikke tilsvarer selvforståelsen til mange kirkelige ledere. Men statskirkelige instanser omtaler kirken som en tjenesteproduserende organisasjon. Og Åge Åleskjær formaner Gunnar Jeppestøl når han blir kritisert for sin måte å lede menighet på og minner han om at menighet også er en bedrift. Også frikirkene er blitt institusjoner bemannet av profesjonelle utøvere som primært leverer religiøse tjenester i form av gudstjenester, prekener, undervisning, vielser, begravelser, og så videre. Å kalle denne type menigheter for foretakskirke er ikke respektløst, men presist.

Dagen står selv i en tradisjon som har kalt den katolske kirken for den store skjøgen og paven for antikrist. Men kanskje min analyse blir for nærgående?

Det var forresten denne posten som førte til Tore Lendes aller første kommentar på denne bloggen og som gjorde at jeg kom i kontakt med ham. Den lød slik:

Dette var en spennende refleksjon og fin måte å få sagt viktige ting på.

Har skrevet om det samme på en annen måte www.lende.no/lederskap
www.lende.no/gitt

Det finnes to typer menigheter ...

Dagens foto: Tore Lende

Tore Lende
Foto: Are Karlsen

Dagens foto: Tore Lende