fredag, juni 30, 2006

Bloggens ettårsjubileum

CRW_8778
Pion
Foto: Are Karlsen

Dette bildet brukte jeg på min aller første post 10. juni 2005.

Jeg trodde det idag var ett år siden jeg startet denne bloggen. Men når jeg sjekket nærmere var det 10. juni 2005 jeg startet. Her ser du min aller første post, hvor jeg prøver meg litt fram i en ny verden: Goddag.

Mye har skjedd på dette året. Ikke minst har jeg fått mange nye venner. Og enkelte gamle venner har blitt som nye.

Mennesker har på mange måter gitt uttrykk for at de leser bloggen med interesse. Mens andre gir uttrykk for forargelse eller oppgitthet.

For meg er bloggen et privilegium. En mulighet til å gi uttrykk for tanker, meninger og følelser. Og også gi andre mulighet til det samme. Bloggen har vært preget av to ting: Menighet. Og mine fotografier.

Bloggen representerer også en type fellesskap. Som har betydning for meg - og ifølge tilbakemeldinger også har betydning for andre.

Takk til alle som har bidratt med kommentarer eller som har gitt meg tilbakemeldinger på andre måter. Også takk til dere som har uttrykt kritikk eller vært uenig med meg. Det er viktig å ta vare på kritikerne, og der har jeg kanskje noe å gå på.

Med den "farten" bloggen har nå, er det vel trolig at den eksisterer også når det har gått enda ett år.

Technorati Tags: , ,


Share/Save/Bookmark

Grotbæk

Thorstein Grotbek
Torstein Grotbæk
Foto: Sjibbolet

Torstein Grotbæk personifiserer det politisk ukorrekte i dagens pinsebevegelse.

Ikke alle bloggens lesere er opptatt av hva som foregår innen Pinsebevegelsen. Men kanskje det ikke er uinteressant hva som foregår i en bevegelse som har som motto "Fram til urkristendommen"?

Torstein Grotbæk er forstander for pinsemenigheten Evangeliesalen Berøa. Navnet kommer av at det var to pinsemenigheter som slo seg sammen. Berøa var menigheten til Ludvig Karlsen, altså en Evangeliesenter-menighet.

Grotbæk personifiserer det politisk ukorrekte i dagens Pinsebevegelse. Han oppfatter seg som forsvarer av pinsevekkelsens opprinnelige verdier. Av grunner som ikke er helt klare for meg, er han kritisk til den såkalte Ungdomsfestivalen, og har visstnok hevdet at den er årsak til splittelse i Pinsebevegelsen. Han er også mot det nye Lederrådet, fordi det strider mot Pinsebevegelsens opprinnelige vektlegging på et organisk fellesskap menighetene i mellom.

Dagens opinionsdannere innen Pinsebevegelsen var de som tok initiativet til Ungdomsfestivalen for 30 år siden, og kampen mot motstanderne av den kristne ungdomskulturen den gang utgjør en viktig del av troshistorien til mange av dagens toneangivende pastorer.

Grotbæk er i hardt vær. Han innkalte til et fraksjonsmøte og inviterte bladet Korsets Seier til å dekke møtet. Det virker som om møtet ble en gedigen fiasko. Viktige personer som var invitert, og som liksom Grotbæk hadde uttalt seg kritisk til utviklingen innen bevegelsen, stilte ikke opp, til stor skuffelse for de som måtte representere det som da ble en marginal fraksjon.

KS´ utsendte medarbeider ble sjokkert over hva han hørte de få gamle guttene hadde på hjertet. Reportasjen som kom på trykk var lite flatterende for Grotbæks fraksjon.

I neste utgave kom det et leserbrev fra Grotbæk, som kritiserte KS´ vinkling. I dagens KS kommer svaret fra redaksjonen: Vær glad vi ikke refererte alt som ble sagt! Eller ordrett: For ikke å bidra til økt konflikt, valgte vår journalist å la flere utspill og uttalelser ligge.

Men dette er bare koseprat i forhold til lederartikkelen i samme utgave av KS. Og her kommer toner som mange spesielt i karismatiske miljøer vil kjenne seg igjen i:

Et av områdene onde krefter gjerne setter inn sine kraftigste skyts, er å skape splittelse mellom brødre og søstre i Herren og mellom menigheter. Derfor trenger mennesker som er kalt av Gud til å lede og betjene Guds rike, å være ytterst varsomme og oppmerksomme på å beskytte sin egen tjeneste og salvelse, mot å havne i kritiker- og konflikt-grøfta.

Grotbæk skal åpenbart knebles med alle midler. På lederplass i bevegelsens hovedorgan setter man åpent spørsmålstegn ved hans tjeneste og salvelse. Salvelse! Snakk om å bruke åndelig maktspråk.

Grotbæk splitter ikke. Hva Grotbæk gjør, er å forsøke å sette ord på en splittelse som allerede er der. Det finnes ikke noe fellesskap mellom pinsemenighetene i Oslo. Det eneste som forener er pinsevenn-betegnelsen og visse identitetsdannende felles instanser, som for eksempel KS og Predikantkonferansen.

Kjære Grotbæk! Ikke la deg kneble. Ikke la deg bringe til taushet av KS´ maktspråk. Benytt deg av din rett og plikt til å prøve alt. Jeg hører til dem som mener det absolutt er påkrevet å sette søkelyset på Ungdomsfestivalen. Hva Grotbæk tenker om Ungdomsfestivalen vet jeg ikke. Men jeg tenker at Ungdomsfestivalen behøver et kritisk blikk fordi den i stor grad er preget av vår tids idol-verdier. Ifølge mine iakttagelser representerer Ungdomsfestivalen og våre ungdomsmiljøer en ekstrem scenekultur med et sterkt emosjonelt nivå, som fører til at unge kristne blir åndelig utbrent midt i 20-årene og desillusjonert forlater det kristne fellesskapet.

KS siste hilsen til kritikerne er:

Det er feilslått åndelig lederskap å fremme en slik kritikk, når det eneste rette hadde vært å omslutte en slik samling med varmt, åndelige foreldreskap.

Technorati Tags: ,


Share/Save/Bookmark

torsdag, juni 29, 2006

Bloggen leses i Bergen

Bloggen min har opptil 90 lesere om dagen, med variasjoner fra dag til dag. Idag ble jeg oppmerksom på et innlegg i diskusjonsforumet i Vårt Land, som jeg synes var hyggelig.

Emne: Temaforum | Levende Ord

Hva kan andre menigheter lære av det som har skjedd i Levende Ord den siste tiden?


Sv: Veien videre - min vei videre

Det finns en vei videre! For meg blir det husmenighet. Tidligere synes jeg det var en primitiv løsning. Nå har jeg satt meg mer inn i emnet. Kan anbefale andre å gjøre det samme. En god start er Are Karlsens blog http://arekarlsen.blogspot.com/

Lykke til!

tidligere ansatt

Vedkommende som skriver er tidligere ansatt i Levende Ord. Det er interessant å registrere at det er bevegelse her! Det er ikke så lenge siden jeg også syntes husmenighet virket primitivt. For to år siden, da jeg sa opp min stilling i Filadelfia, Oslo og fortalte Egil Svartdahl hva som lå på mitt hjerte, sa han: "Det er jo husmenighet du beskriver". Egil hadde vært i Kina og møtt husmenighetsledere der. Jeg brukte ikke begrepet husmenighet selv den gangen. Husmenighet var noe primitivt for forfulgte kristne, tenkte jeg. Det var Egil som gjorde meg oppmerksom på hva jeg egentlig snakket om. Jeg likte ikke helt det Egil sa, for jeg tenkte at det jeg stod for var noe mer avansert. Men det var det ikke.

Husmenighet, enkelt og greit.

Technorati Tags:


Share/Save/Bookmark

Tjenerskap og lederskap i Vårt Land

Dette er et innlegg jeg har skrevet på Vårt Lands populære diskusjonsforum:

Hubba Bubba (jeg smiler hver gang jeg leser navnet - utrolig bra) og andre!

Her kommer noen av mine mange tanker om dette. Det er her jeg er nå:

Paulus lærer oss at det finnes kun ett gyldig utgangspunkt når det gjelder å forstå Guds vilje for sin menighet, og det er ved korset. "Jeg vil ikke vite noe annet hos dere, enn Kristus og han korsfestet". Paulus lærer oss videre at ordet om korset er en dårskap.

Det er ikke korset som gjenstand eller konstruksjon som er dårskap. Korset bæres idag som et trendy smykke. Det er hva korset står for, som er en dårskap.

Jesus lærer oss hva korset innebærer: "Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som en løsepenge for mange".

Tjenerskap og lederskap er i praksis to verdier som står i motsetning til hverandre. Jeg tenker at den som lar seg tjene er lederen. Men Kristus er tjeneren.

Hubba Bubbas svar til mitt innlegg inneholdt ordet tjener to ganger, og da i en snever betydning. Og ordet leder 12 ganger. Det er omvendt proporsjonalt med hvor mange ganger Bibelen bruker disse to begrepene.

Ja, Kristus er hodet. Men ikke i betydning hvem som bestemmer. Beslutninger tar man like gjerne i hjertet i Bibelen. Hodet i Bibelen betyr det som kommer først. Det som setter standarden. Derfor sier Paulus også at vi skal vokse opp til Han som er hodet. Kristus utmerker seg ikke ved at han bestemmer, det gjør de store menn, men ved at han steg ned fra sin makt og ble en tjener.

Derfor er det heller ikke Kristi makt som tvinger oss, men Kristi kjærlighet. Jo, idag har Kristus makt, og til og med all makt. Det er derfor vi skal gjøre mennesker til hans disipler. Ikke til våre egne disipler. For vi har ingen makt.

Lederskap er et menneskelig konsept. Tjenerskap er et guddommelig konsept. Lederskap har et menneskelig potensiale for åndelig vekst og framgang. Tjenerskap har et guddommelig potensiale for åndelig vekst og framgang.

Tjenerskap handler om korset. Det handler om å ta sitt kors opp og følge Jesus. Et fellesskap preget av tjenerskap, plasserer Kristus og korset i sentrum. Et fellesskap basert på lederskap, plasserer Gamle Adam og "kjøttet" i sentrum.

Det gamle kirkelige paradigmet som kan betegnes foretakskirken (et ord jeg har tillatt meg å lage etter det amerikanske corporate church) kjennetegnes ved lederskap. Det nye kirkelige paradigmet, som har sitt forbilde i urkristendommen slik vi finner den i Apostlenes gjerninger og brevene, kjennetegnes ved tjenerskap.

Tjenerskap er dårskap. Man får en flau smak når man tar det i sin munn. Lederskap er mye flottere. Det gir meg status. Det er lett å arrangere ledertrening, lederseminarer og lederdager. Hvor finner man tjenertrening, tjenerseminarer og tjenerdager?

Jeg tror vi må lese Bibelen med nye øyne. Vi må ikke lese ledere når vi leser om apostler, hyrder, lærere og eldste, men vi må lese tjenere. Det var i allefall det Paulus kalte seg selv. Og han hadde Kristus som forbilde.

Apropos foretakskirken: Konsekvensene som følger å erstatte lederskap med tjenerskap er enorme. Foretakskirken overlever ikke et slikt paradigmeskifte. Det er i ferd med å vokse fram en ny erkjennelse av hvilke verdier som Bibelen knytter til det kristne fellesskapet. Tjenerskap er en av nøkkelverdiene. Det vil gi oss nye menigheter av en helt annen type enn dagens foretakskirker. Kall det gjerne husmenigheter. Eller organiske menigheter. Eller enkle menigheter.

Jeg låner T. B. Barratts motto: "Fram til urkristendommen!" Og de siste ord han sa på dødsleiet: "Det er mer land å innta!"

Technorati Tags: ,


Share/Save/Bookmark

Lengsel

Jeg bærer på en lengsel. Om sterkere og klarere erfaringer av Den Hellige Ånd. Spesielt når vi samles. Joda, jeg har mange ganger opplevd en sterk atmosfære. Og jeg har opplevd at Herren taler gjennom Ordet. Og gjennom andres tjenestegaver. Men jeg ønsker å se hvordan Den Hellige Ånd enda tydligere leder og bruker lemmene på legemet når vi samles.

Jesus, la det skje! I mitt liv og i våre samlinger.

Technorati Tags:


Share/Save/Bookmark

tirsdag, juni 27, 2006

Dagens foto: Solnedgang over Nybyen


Share/Save/Bookmark

søndag, juni 25, 2006

Toner på bloggen


If time could heal scars

Omslaget på Elisabeth Grindheim Brodalens CD If time could heal scars.

Jeg har tidligere presentert Elisabeth Grindheim Brodalen og hennes "organiske" initiativ i Filadelfia, Oslo. Idag har jeg gleden av å kunne legge ut et spor fra hennes CD If time could heal scars. Jeg håper du har bra lyd på din PC.

Elisabeth og Ståle driver et miniforlag med Elisabeths musikk og dikt. Og så tjener de Herren både i Timeout samtalecafé hver mandag og i Ta sjansen! hver søndag i Filadelfia.

Og sporet Trying to forget kan du høre ved klikke på den blå pilen:

Trying to forget

CD-en kan du kjøpe for 150 kr. her:

uraflower.net


Share/Save/Bookmark

Dagens foto: Søppelstativene

CRW_2193
Søppelstativene
Foto: Are Karlsen

Vi har vært på hyttetur med gode venner i helgen på en øy utenfor Kragerø. Alt var så vakkert, naturen og hyttene. Til og med søppelstativene lyste opp i solnedgangen.


Share/Save/Bookmark

Glimrende, Sjur

IMG_1624
Sjur Jansen
Foto: Are Karlsen

Sjur er fotograf. Og en ivrig bibelleser. Og en veldig god skribent.

Sjurs Jansens 18.000-ord lange artikkel om eldste må være obligatorisk for alle som vil ha en egen mening om menighetens ordninger og eventuelle embeder. Sjur er ikke utdannet teolog. I vårt land har vi mange gode eksempler på at mennesker uten teologisk utdannelse gjør solid teologisk arbeid. Thoralf Gilbrant, far til min venn Helge Terje, er et godt eksempel, men det finnes mange flere.

Sjur har heller ikke teologens akademiske språk. Det gjør at det han skriver er tilgjengelig for alle. Men han skriver langt. I alle fall langt til å være publisert på internett. På internett er vi vant til å lese korte snutter. Blir det for langt mister vi konsentrasjonen. Sjurs artikkel må du lese som en bok. Ikke alt på en gang - ta noen pauser innimellom.

Jeg gjør ikke Sjur rettferdighet med de sitatene jeg plukker ut nedenfor. La de stå som eksempel på hans uortodokse og illustrerende vinkling på stoff som veldig få våger å gi seg i kast med.

Peter har altså kommet med to eksempler på dumme eller vrange mennesker ute i samfunnet og ute i kulturen, som det er best å møte med kjærlighet. Det er myndighetene og det er slaveherren. Så kommer det: ”På samme måte skal dere kvinner underordne dere mennene deres.” Her kommer altså eksempel nummer tre på denne fy-listen: Ektemenn.

Den konklusjonen Sjur trekker av denne observasjonen, er kanskje ikke hva du venter deg. Sjur skriver om dette i avsnitt 17: FORSKJELLEN PÅ UNDERORDNING I SAMFUNNET OG I MENIGHETEN.

Se for deg Paulus som forteller: ”Her er det ikke forskjell på folk! Jøde eller greker, fri eller slave, mann eller kvinne, fattig eller rik! Ehh.. bortsett fra meg da. Alle er hierarkisk under meg.”

Les mer i avsnitt 18) ALLE ER LIKE MYE VERDT, BORTSETT FRA JEG SOM ER SJEFEN.

Men når man snakker om gamle menn ("prebuteros" osv), så tenker de fleste på lederskap og embete, og når man snakker om gamle kvinner ("presbuteras" osv), så mener man bare eldre kvinner. Merkelig. Hvorfor denne forskjellen? Jeg skjønner det ikke. Dette er utenfor normalen.

Dette skriver Sjur i avsnittt 20) HVORFOR MÅTTE LAVSTATUS-TJENESTER HA VANDELSATTEST?

Sjur får meg til å le. Av glede. Fordi de prinsippene han trekker ut av Skriften er frigjørende. Og han får meg til å gråte. Av takknemmeliget. For han bidrar til en trygg, bibelsk begrunnelse for de verdier også jeg ønsker å arbeide for.

Les Sjurs artikkel om eldste her:

www.byggemennesker.no/eldste

Technorati Tags:


Share/Save/Bookmark

torsdag, juni 22, 2006

Dagens foto: Det grønne rommet

CRW_2112_1
Det grønne rommet
Foto: Are Karlsen

Bildet er fra klubbhuset til Tjøme Golfklubb - en gammel redervilla fra 1850.


Share/Save/Bookmark

Alt du vil vite om "eldste"

Det var vel kanskje å ta munnen litt for full, men Sjur Jansen har iallefall skrevet en utdypende artikkel om "eldste".

Sjur innleder med å si:

Jeg tror eldste er et tjeneransvar, ikke et lederembete. Dette er en viktig avgrensning og ikke bare en lek med ord. Det gir to helt forskjellige paradigmer. Det er som å velge retning i et veikryss. I starten betyr det lite, men etter en stund har man havnet på helt ulike steder.

Sjur bruker 18.000 ord på å begrunne følgende konklusjoner:

1) Det var ikke toppledere i urmenighetene.
2) Eldste var antagelig ikke obligatorisk.
3) Eldste var ikke hierarkisk over resten av menigheten.
4) Apostler var ikke hierarkisk over menigheter.
5) Kvinner og menn var likestilt i hele menighetslivet.
6) Enkelte hadde naturlig tyngde i lærespørsmål, men de hadde likevel ikke gjennomskjæringsrett over andre.

Sjur inviterer til dialog:

Jeg blir svært takknemlig hvis du kan gi beskjed om faktafeil eller logiske brister, da vil jeg justere innholdet.

Les Sjurs artikkel om eldste her:

www.byggemennesker.no/eldste

Technorati Tags:


Share/Save/Bookmark

tirsdag, juni 20, 2006

Husmenigheten Schanchesgate 14 Sandefjord: Hver samling er et under

CRW_2091_1
Herrens måltid
Foto: Are Karlsen

Fra forberedelsene til kveldens nattverd.

Jeg har vært innom det flere ganger i det siste, men jeg må gjenta det. At Irene fortsatt er nykter og er i arbeid, er et stort gledesemne. Etter å ha hatt samlinger i nesten ett og et halvt år, er det herlig å kunne være vitne til en slik utvikling.

Det er Jesus som skal ha æren. Også for alle gode krefter som har medvirket: Fengselsvesenet. Booppfølgeren i Sandefjord kommune som gjør en fantastisk innsats for Irene. Kriminalomsorgen i Frihet. Narkomane Anonyme som har ukentlige samlinger. Arbeidsgiveren til Irene. Barna til Irene, som hun har god kontakt med. Den flotte familien hennes som inviterer henne på alle tilstelninger.

Og Irene er flink til å bruke sitt omfattende sosiale nettverk.

Vi hadde en fin samling i kveld. Efeserbrevet 4:17-32 gjorde inntrykk. Nattverden var sterk.

Det å være velkommen og inkludert i et fellesskap hjemme hos noen, er noe som gjør godt for alle mennesker. Ikke minst for rusmisbrukere. Sånn sett er husmenighet genialt. Selv om jeg ikke mener at alle husmenigheter skal inkludere rusmisbrukere. Men hvis 1-2 promille av alle kristne i Norge inkluderte én rusmisbruker på samme måte, ville alle rusmisbrukere i Norge ha et slikt tilbud.

Husmenigheter kommer til å bety kolossalt mye for tusenvis av mennesker i Norge etterhvert. Det er bare fantasien som setter grenser for hva Gud kan bruke husmenigheter til.

Technorati Tags:


Share/Save/Bookmark

søndag, juni 18, 2006

Dagens foto: Pappa


Share/Save/Bookmark

Dagens foto: Venterommet

CRW_1911
Venterommet
Foto: Are Karlsen

Det er kanskje ikke så mange av leserne som oppsøker slike steder for å fikse bilen. Dette er et bilopphoggeri i Skien som ga meg et sett med lite brukte og billige dekk til min gamle Peugeot. I den grønne skinnsofaen kunne jeg sitte og sole meg mens alle fire dekkene ble skiftet.


Share/Save/Bookmark

fredag, juni 16, 2006

Dagens foto: Juninatt


Share/Save/Bookmark

Diskutér og realisér

Diskutér og realisér beskriver to ulike impulser jeg har fått av gode venner i det siste. En sa: Det som gjelder nå, er at vi virkeliggjør våre visjoner og verdier i levende fellesskap, mer enn å diskutere.

En annen sendte meg idag uavhengig av første kommentar en epost med disse tankene: Korfor ikkje la alle som vil få sei si meining. Vil me tia nåken i hjel? Tør me å la andre få komma med nye tankar?

Jeg er enig med begge. Det vi står for må vise seg i levende fellesskap. Det må vise at det "holder vann", at tanker, idéer og verdier tåler møtet med virkeligheten.

Den husmenigheten som samles hjemme hos oss, oppleves som en skjør liten spire i så henseende. Oddbjørg og meg og tre narkomane er ikke mye å vise til. At den ene nå lever et nytt rusfritt liv med Herren, er mye å være takknemmelig for, men man skal ikke ha mye fantasi for å forstå at dette er risky business.

Men husmenigheten vår er ikke noe eksperiment fra min side. Jeg har de siste 12 årene hatt gode kontakter i narkomiljøet i Sandefjord. Mange av dem tror på Jesus, men er bundet. Jeg tror at Jesu menighet har makt til å sette fri. Jeg tror at det selv i vårt land ligger en nøkkel i det å forkynne evangeliet for fattige. Derfor blir jeg nidkjær når jeg ser at våre tradisjonelle menigheter i stedet har utstøtelsesmekanismer i forhold til fattige av alle slag.

Ja, det er på tide at vi realiserer! At vi leverer!

"Korfor ikkje la alle som vil få sei si meining," sier en annen venn. Selvfølgelig skal alle få si sin mening. Nytestamentlig menighetsliv forutsetter det. Hvorfor skal i stor grad bare de som får lønn for å si noe, være meningsberettiget, eller sette agendaen for hva vi skal snakke om i Jesu´ menighet? Får samtalen en høyere kvalitet av den grunn?

Bloggen min har vært en ventil for noen. Jeg håper at alle kan få være med i et fellesskap hvor man kan snakke rett "ut av påsan" uten frykt. Og føle at man blir respektert.

Jeg har også opplevd betydningen av å ta god tid til å prate. Jeg har brukt flere år på å prate før jeg har handlet. Når jeg først handlet, var jeg selv moden og omgivelsene mine forberedt. Jeg har analysert, kritisert og diskuttert i lang tid, før jeg var moden for handling.

Ta deg gjerne god tid du også til å tenke, analysere, kritisere, diskutere, studere og ikke minst be! Det er en viktig forberedelsestid. Også for de rundt deg. Det gjør at du kan stå løpet ut. Når vi nå handler, må vi ha år som perspektiv. Ja, vi må ha hele livet som perspektiv. Ikke vær redd om det blir mange ord eller for at tiden går. Er det liv i det, vil det spire og gro. Og du vil bli klar til å ta beslutninger.

Technorati Tags:


Share/Save/Bookmark

onsdag, juni 14, 2006

Om å forstå Bibelen

CRW_1847
Bibellesning
Foto: Are Karlsen

Korset er nøkkelen for å forstå Bibelen.

Les som det står og tro som det står, var det enkle slagordet når det gjaldt teologi i min barndoms pinsemenighet.

På sett og vis tror jeg tilnærmingen til Skriften ikke behøver å være så komplisert. Men et lite blikk på kristenheten er nok til å skjønne at bibelfortolkning er en krevende øvelse. Men jeg hevder gjerne at skillelinjene kristne imellom har lite med teologi å gjøre. Det har etter min mening med makt å gjøre. Det handler om revirer.

Tilbake til Bibelen. Hvordan forstå Bibelen? Jeg mener at Paulus har gitt oss en nøkkel: For jeg hadde bestemt at jeg ikke ville vite av noe annet hos dere enn Jesus Kristus og ham korsfestet. 1. korinterbrev kapittel 2 vers 2.

Paulus startet med korset. Med korset som utgangspunkt faller brikkene på plass. Hvis ikke korset passer inn i læresetninger og fortolkninger, må man starte på nytt.

Hvordan da? Jo, korset åpenbarer Guds vesen. Uten korset vet vi egentlig ikke hvem Gud er eller hvordan Gud er.

Korset åpenbarer også hva det vil si å følge etter Jesus, være en Jesu disippel. Det handler om å være villig til å dø, for så å stå opp igjen med Kristus til et nytt liv.

Korset er også utgangspunktet for kristen etikk. Vis samme sinnelag som Kristus Jesus!, sier Paulus, og beskriver hvordan Kristus steg ned fra sin makt og ble et menneske. Og hvordan han steg videre ned og ble en tjener. Og han steg enda lenger ned, via korset helt til dødsriket. Korset viser at Jesu´ vask av disiplenes føtter ikke var en jippo. Når han kaller seg selv en tjener, så mente han alvor.

Korset gjør tjenerskap og gjensidig underordning tvingende nødvendig. Vi underordner oss Kristus fordi han har underordnet seg oss. Og fordi han har tjent og underordnet seg oss, så tjener og underordner vi oss hverandre.

Og dermed er føringene lagt for det kristne fellesskapet. Og for hvilke ordninger som skal gjelde.

Spørsmålet blir egentlig hvor stor innflytelse korset skal få på vår teologi, vår etikk, våre fellesskap og våre ordninger. Paulus var klar: For jeg hadde bestemt at jeg ikke ville vite av noe annet hos dere enn Jesus Kristus og ham korsfestet.

22 For jøder spør etter tegn, og grekere søker visdom, 23 men vi forkynner en korsfestet Kristus. Han er en snublestein for jøder og dårskap for hedninger, 24 men for dem som er kalt, både jøder og grekere, er Kristus Guds kraft og Guds visdom. 25 For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene.

26 Se på dere selv, søsken, dere som ble kalt: ikke mange vise etter menneskelige mål, og ikke mange med makt eller av fornem slekt. 27 Men det som i verdens øyne er dårskap, det utvalgte Gud for å gjøre de vise til skamme, og det som i verdens øyne er svakt, det utvalgte Gud for å gjøre det sterke til skamme. 28 Ja, det som i verdens øyne står lavt, det som blir foraktet, det som ikke er noe, det utvalgte Gud for å gjøre til intet det som er noe, 29 for at ingen mennesker skal ha noe å være stolt av overfor Gud. 30 Dere er hans verk ved Kristus Jesus, han som er blitt vår visdom fra Gud, vår rettferdighet, helliggjørelse og forløsning, 31 for at den som er stolt, skal være stolt av Herren, slik det står skrevet. 1 korinterbrev kapittel 1 vers 22-31.


Share/Save/Bookmark

Posten "Alt du vil vite om husmenigheter!" er nå arkivert

Posten "Alt du vil vite om husmenigheter!" fikk hele 94 kommentarer - hvorav mange var lange.

Posten "Alt du vil vite om husmenigheter!" er nå arkivert og har nådd rekordmange kommentarer, hele 94. Den har fått lengde som en bok, og en har kommentert at kvaliteten på det som er skrevet også er på det nivået. Det er særlig Sjur Jansen som har gjort et stort arbeide. Jeg regner med at han etterhvert vil renskrive og gi stoffet ut på sin egen hjemmeside byggemennesker.no. Da blir det en solid gjennomgang av menighetens ordninger, tjenester, tjenestegaver, embeder, hierarki, og så videre med tildels tolkning vers for vers av enkelte bibelavsnitt.

Det er mulig at noen fortsatt vil poste kommentarer, da kan du gå direkte her.

Men vær obs på at alle poster siden bloggen startet er lett tilgjengelig i høyrespalten under avsnittet ARKIV AV ELDRE POSTER I DENNE BLOGGEN.

Technorati Tags:


Share/Save/Bookmark

tirsdag, juni 13, 2006

STORHETEN I DET LITLE

STORHETEN I DET LITLE

Elisabeth Grindheim Brodalen

Nåken fortalde oss at me måtte drøyma
Så store draumar at Gud fekk plass i dei
Så eg drøymte store draumar
Og Gud som er stor var i draumen

Nåken fortalde oss at me måtte tale
Så store ord at Gud fekk plass i dei
Og Gud var alltid større enn orda mine

Nåken fortalde oss at me måtte gjera
Så store gjerningar i Guds Navn
At alle forstod at det var Gud
Som stod bak dei
Så eg gjorde store gjerningar
Og Gud, som svarer bønn, når me
ber etter Hans vilje,
svarte mine bønner også.

Men no har eg drøymt i mange år
Eg har snakka i mange år
Og eg har gjort i mange år

Så her ein dag såg eg noko:
Det var ved juletid desse tankane kom

Eg tenkte på jula
Og på det flotte budskapet jula bringer
Eg tenkte på kor liten Gud faktisk har vore
Hadde me gløymt denne andre delen av sanninga
Me som skulle drøyma så stort
Snakka så stort
Og gjera så stort
Dette var ikkje gale
Men det var ei side til som me hadde gløymt:
Storheten i det litle!

På micronivå finn me dei sterkaste kreftene

Klart Gud får plass i våre små draumar
Klart han hjelper oss med små og store problem
Han gir oss både små og store velsignelsar
Han skaper både mauren og elefanten
Ingenting er for stort for han
Ingenting er for lite for Han


Share/Save/Bookmark

Organisk i Filadelfia, Oslo

CRW_1783
Familien Brodal
Foto: Are Karlsen

Elisabeth og Ståle Brodal har startet en åpen, kreativ samling i Filadelfia, Oslo mellom gudstjenestene på søndag. Elisabeth er låtskriver og framfører egne sanger og dikt, og oppfordrer andre til å komme og gjøre det samme. Kaffe og kaker serveres også. Jeg møtte dem under samtalekaféen Timeouts weekend nå i helgen. Elisabeth har en også en sang og musikk-tjeneste i Timeout.

Jesu´ menighet er organisk. Den beskrives som Jesu´ kropp med lemmer med ulike funksjoner. Jeg la nylig ut en preken av Alfred Lorentzen, som på en sterk måte beskriver hvordan menigheten skal være ledet av den Hellige Ånd.

Dette organiske livet kan lett bli borte når menigheten blir et foretak som produserer kirkelige tjenester, selv om jeg tror at alle menigheter har et organisk liv. I en menighet jeg kjenner godt, Filadelfia, Oslo finnes en rekke virksomheter som er typisk organisk. Et godt eksempel er TA SJANSEN! Elisabeth Grindheim Brodalen har satt ut i livet en visjon om å tjene Gud med sine egne tekster og melodier, og vil bidra til at andre får gjøre det samme.

Elisabeth har derfor bedt om å få ta i bruk kaféen i Filadelfia som står tom mellom gudstjenestene på søndag til en åpen kreativ samling for alle som ønsker å dele dikt, sanger, stand-up og lignende. En videreføring av det gamle vitnemøtet, med andre ord. Det var også ganske organisk.

Elisabeth deler av det hun selv har skrevet av dikt og sanger, og oppfordrer andre til å gjøre det samme. Hun og mannen Ståle, tar med seg de tre små barna, og litt kaker og kaffe, som de deler med de som kommer. Begge håper at mennesker skal melde seg til tjeneste slik at TA SJANSEN! også kan bli et komplett kafétilbud mellom møtene i Filadelfia.

Jeg blir både glad og forbløffet når jeg møter mennesker med en slik tro og et slikt mot. Elisabeth tar sjansen selv, og utfordrer andre til å gjøre det samme.

Les mer om TA SJANSEN! her.

Her har du Elisabeths hjemmeside.

Technorati Tags:


Share/Save/Bookmark

mandag, juni 12, 2006

Dagens foto: På Guds fang


Share/Save/Bookmark

Washington Post skriver om amerikanske husmenigheter

Husmenigheter har fått stor oppmerksomhet i amerikanske medier. Time Magazine har vært ute. Og nå sist Washington Post, melder House Church Chronicles.

"You can't ask questions in most churches. You might make an appointment with the pastor, get in his daybook for a quick lunch," said Rodgers, 50.

A growing number of Christians across Washington and around the country are moving to home churches -- both as a way to create personal connections in the age of the megachurch and as a return to the blueprint of the Christian church spelled out in the New Testament, which describes Jesus and the apostles teaching small groups in people's homes.

"These are people who are less interested in attending church than in being the church," said Barna, who became a home-churcher last year.

Man regner nå med at det er titusenvis av husmenigheter i USA.

The more recent rise of home churches has been facilitated by the Internet, said John White, a Denver-based coordinator for Dawn Ministries, one of several organizations that helps plant new home churches.

Legg merke til den rollen DAWN i USA spiller når det gjelder å opprette husmenigheter. I Norge nøyer lederskapet i DAWN seg stort sett med å uttrykke skepsis mot husmenigheter.

White said that when he tired of the "endless" church administration meetings and quit his job as a Presbyterian minister to start a home church eight years ago, it was difficult to find anyone to join. Now he has an e-mail list of more than 800 people nationwide who receive his postings about practical issues of home churching -- addressing such matters as how to organize child-friendly services, how to handle tithing, and what to do if the church gets too big.

---

With more access to religious information online, people are realizing that they don't have to rely on a pastor with an advanced degree to lead them, White said. Instead, they can learn how to create an alternative in a few steps. The result is an overall "flattening of the church," White said.

This is in keeping with God's plan to have a "kingdom of priests" in which everyone participates in his or her religious life, he said.

---

The service changes from week to week, depending on what members are going through or thinking about; they might organize a Bible study or discussion around managing their finances or overcoming depression.

---

By about 9 p.m., it was time to go home. But Windsor said church does not end when the service is over. Members might meet several times during the week, and church can continue over coffee at Starbucks or during a biblical discussion at a family barbecue.

For them, church is not tied to a building or confined to a couple hours a week, he said. "It's a way of life."

Jeg tror Washington Post her gjør en bedre jobb en mange kristne blader. Er det stenene som taler?


Share/Save/Bookmark

Amerikansk pinsevenn-redaktør forsvarer husmenigheter

Redaktøren av det amerikanske pinsevenn-tidskriftet Ministry Today avviser i sterke ordelag at husmenigheter skulle på en spesiell måte være utsatt for vranglære:

Finally, even a cursory observation of our largest religious institutions would indicate that size and structure have no bearing on orthodoxy. Some of our largest denominations are still making up their mind about whether they should ordain gays. The pastors of some of our largest churches don't even crack open the Bible when they preach. And yet some of us are worried about the theological pitfalls faced by devout believers exploring the Scriptures and worshipping in the privacy of their own home?

No, house churches are the least likely seedbeds of heresy. In fact, they are the natural offspring of the Reformation's cry: Ecclesia reformata, semper reformanda ("The church reformed and always to be reformed"). As with any renewal movement, there will be pockets of excess and room for correction. For instance, in the coming years, the house church movement will have to tackle challenges of elitism, leadership, accountability and--of course--heresy. But like the rest of the Body, they won't be facing these alone (see Matt. 18:20).

Interessant!

Technorati Tags:


Share/Save/Bookmark

Husmenigheten Schanchesgate 14 Sandefjord: Det holder

CRW_1888_1
Husmenigheten Schanchesgate 14
Foto: Are Karlsen

Vi startet samlingen i husmenigheten med et grillmåltid.

Vi hadde samling i husmenigheten igjen i kveld. Irene er det store takkeemnet. Glen Willy er bønnemnet. Og Thom som fortsatt er i fengsel. Han kommer ut i midten av juli.

Irene har siden hun kom ut av fengselet i mai, hatt fast jobb, og hun lever rusfri. Før vår forrige samling sendte hun en SMS med et nødrop: "Jeg behøver en ny overgivelse til Jesus!". I den samlingen fikk hun be ut fra sitt hjerte som hun ikke hadde gjort på mange år.

Irene er sjelevinneren.
- Skal jeg få tak i Glen Willy til samlingen, idag?, spurte hun på telefonen.
- Ja, flott.
Glen Willy er en del av menigheten, men er den som har levd kortest tid med Herren av oss. Da jeg traff Irene for halvannet år siden og spurte om hun ville være med i husmenigheten, hadde hun ikke fast bopel. Idag har hun egen leilighet, jobb og lever det nye livet med Jesus. Og evangelisten i henne melder seg med én gang.

Bibelen kom fram mens jeg tente opp grillen. Irene leste Salme 144 og ba meg ta versene 1-8 med som en hilsen til Thom, som jeg skal besøke i Sem fengsel i morgen.

- Jeg ønsker meg til Østerbo i sommer, sier Irene under grillmiddagen.
- Jeg kan kjøre, sa jeg.
- Flott, sier Irene, da reiser vi en gjeng og bor i telt.
- Jeg kan kjøre og hente dere igjen, sier jeg.

Østerbo-stevnet er fra 24. – 30. juli. Da er Thom ute av fengslet. Det blir en flott gjeng på stevne-tur.

Vi leste fra Guds ord, samtalte om livet med Gud og ba sammen. For meg er dette livet.


Share/Save/Bookmark

Æresgjester

CRW_1796
Staben i Timeout
Foto: Are Karlsen

Været i helgen var strålende, og vi kunne nyte maten utendørs med panoramautsikt over Telemark.

Oddbjørg og jeg var invitert som "æresgjester" til en weekend i helgen. Det var samtalekaféen Timeout, som jeg var med å ta initiativet til mens jeg jobbet i Filadelfia, Oslo, som inviterte til medarbeiderweekend. Det er i disse dager tre år siden kaféen startet opp. Idéen var at medarbeiderne dannet et såkalt småfellesskap, som også skulle være inkluderende i forhold til gjestene i kaféen. Småfellesskapet ble basert på mange av de samme verdier som jeg nå tenker om husmenigheter.

Etter ett år sluttet jeg i menigheten, og Timeout har siden hatt en sterk utvikling. Den er nå registrert som egen stiftelse, på grunn av driftens økonomiske sider.

Vi var samlet på Hjartdal Fjellstoge, som ligger med storslagen utsikt og i et nydelig turterreng.

Jeg har postet om samtalekaféen Timeout også her:
Hva Gud gjør: Kjell og Vidar!
Apostlenes Gjerninger II
Kjell og Anthony
Stridskamerater


Share/Save/Bookmark

lørdag, juni 10, 2006

Klosteret

Før jeg begynte å blogge, sendte jeg eposter til en mailingliste. 9. januar 2004, mens jeg ennå jobbet i Filadelfia, Oslo, sendte jeg en epost med en fantasi jeg kalte "Klosteret".

Jeg kom til å tenke på den nå når Bjørn Olav og jeg kom inn på dette med klostre. Bjørn Olav, dette har kanskje ikke noe med kloster å gjøre slik du ser det.

På den tiden hadde jeg ingen klare tanker om husmenigheter, kun av frie grupper. Men i praksis var det nok ikke så stor forskjell.

Her kommer min fantasi:

"Det var sent og det var vinter. Jeg lutet meg mot den kalde vinden som feiet ned Pilestredet. Knappet frakken høyt og dro kraven opp. Enda en stresset dag og sen kveld på kontoret. Det blir ikke tid eller ro til mat engang, og de kneipene som nå er åpne frister ikke. Blir ikke sulten før jeg får stresset ut av kroppen.

Så ser jeg skiltet: “Filadelfia Kloster. Døgnåpent”. Logoen var en jeg kjente fra før, et hjerte med kors i.

Døgnåpent ... Som det flagrante B-menneske jeg er, blir jeg fascinert av alt som er døgnåpent. Å kunne gå inn i en butikk eller bensinstasjon nettop når det passer meg, når som helst på døgnet hvilken som helst dag, yes! Så enkelt skal livet være.

Men Filadelfia Kloster? Jeg tok i dørhåndtaket i den tunge, brede døra. Den gled lydløst opp og straks stod jeg inne i en stor foajé med varmt eikeinteriør, tunge skinnmøbler og et åpent ildsted i den andre enden av rommet. Ilden fristet og jeg var på vei over gulvet, da jeg ble vár at jeg ble iakttatt. På høyre side under et enormt maleri var et massivt skrivebord, skulle vel være en slags resepsjon og en dame var allerede på vei mot meg.
- Unnskyld, jeg ...
- Det er lov å varme seg. Bare sett deg, så skal jeg gi deg en kopp kaffe, eller ønsker du noe annet?
Overrasket over å bli overfalt av gjestfrihet, svarte jeg:
- Jeg vil ikke være til bry, men jeg kjøper gjerne en kopp te, om mulig. Jeg fortsatte: - Filadelfia Kloster? Det Filadelfia jeg har hørt om, var ikke akkurat katolsk ...
- Nei, vi er ikke katolikker, sa hun leende og kastet håret til side idet hun bøyde seg over salongbordet. - Men, ja, Filadelfia Kloster har noe til felles med middelalderklosterne. For eksempel at det gir de som ikke lever i en tradisjonell kjernefamilie mulighet til å dele bofelleskap og tjene både Gud og mennesker på en spesiell måte. Det er så mange som er gått trøtt av leve for ting, vet du.
- Så det bor mennesker her?
- Ja, det bor mennesker her. Bor og jobber. Noen har også vanlig arbeid utenfor dette komplekset. Og så har vi Filadelfia Kloster andre steder, også. De dekker ulike behov. Her i Pilestredet har vi tjenester i forbindelse med kaféen som er en halv trapp ned der borte og vår Club, som er i etasjene over og i andre bygninger i kvartalet. I andre klostre kan vi ha diverse opplegg for mennesker som er i behov av hjelp på ulike områder i livet.
- Club, sa du? (Jeg registrerte at det kom stemmer fra kaféen.)
- Ja, tanken med vår Club er at den skal være et sted for det sosiale nettverket ditt. Her kan du treffe gjengen, liksom. Og så kan du få forskjellig type service som mat, klesvask, bibliotek, konserter, seminarer. Single bruker Club´en mye, men også mange andre.
- Og de som bor her ...
- Ja, mange av de jobber med å drive stedet. Sammen med noen pastorer.
- Jeg tenkte pastorene arbeidet i kirken?
- Neei, kirke i tradisjonell forstand har vi ikke lenger. Dette er også kirke, men nå betjener vi mennesker mer individuelt enn det vi gjorde før. Og i grupper. Men dét skjer andre steder, over hele byen.
- Og gudstjenester?
- Jo, men ... Unnskyld, meg et øyeblikk ...

Telefonen ringer. Jeg blir sittende for meg selv. Varmen fra peisen og teen begynner å gjøre sin virkning. Jeg må bestemme meg for enten å kaste frakken eller å gå videre. Jeg ser på klokken og skjønner at jeg må skynde meg hvis jeg skal rekke siste T-banen. Damen sitter fortsatt i en telefonsamtale og noterer. Jeg tillater meg å gå, og tenker at jeg vil heller komme tilbake for å finne ut av hva som har skjedd med gamle Filadelfia."

Technorati Tags:


Share/Save/Bookmark

fredag, juni 09, 2006

Ord fra Brian

Brian McLaren har kommet med sitt halvårlige brev til Emergement Movement. Jeg velger meg ut følgende sitat:

Today’s solutions to yesterday’s problems often will cause tomorrow’s problems, which may then call for very different kinds of solutions from the solutions that are being celebrated today. We’ll be wise, over the long run, if we focus on what we’re for without painting ourselves in a corner regarding what we’re against – whether in terms of structures or leadership.

A. W. Tozer said that organization is necessary and dangerous, and I think he hits a wise balance. The key with both leadership and organization is to seek forms, styles, and attitudes that serve, not that dominate – and that are flexible, not new rigidities. This approach, of course, is what Jesus taught and modeled.

Brian må åpenbart ha hørt om meg ... Forresten, han har jo det, vi kjørte noen kilometer i samme bil, men jeg rakk jo ikke å fortelle om hva jeg var i mot. (Bare tulla. Men at vi kjørte sammen, er sant.)

Jeg tar selvransakelse på det Brian snakker om.

Men jeg går fortsatt for det Hellige Ånd-styrte, organiske, ikke-hierarkiske som overensstemmer med min tolkning av Bibelen. I tillegg har jeg for gode, om enn begrensede, erfaringer til å ville kompromisse.

Do I have to bite the dust, sometime?

Brian har forøvrig 8 andre punkter i sitt brev, hvor han tar opp aktuelle emner vedrørende fornyelse av kirken. Brian har god oversikt, og er en det kan være klokt å lytte til.

Tore, du vil like mye av det han sier. Jeg synes jeg kjenner igjen noen toner fra deg her.

Technorati Tags: ,


Share/Save/Bookmark

Spanske vinsekker


Ross Rohde
Foto: Marc van der Woude

Dette er Ross Rohde, en engelsk misjonær som melder om stor framgang i misjonsarbeidet i Spania, hvor han har etablert menigheter med organiske strukturer, til forskjell fra hierarkiske. Men misjonsorganisasjonen hans nektet ham dette.

Marc rapporterer fra Spania om en misjonær som kom i heisen fordi han etablerte organiske strukturer i menighetene i stedet for hierarkiske. Marc hevder han i det siste har samme type historie fra seks personer. Jeg legger ut link til denne rapporten som et apropos til diskusjonene vi har ført her på bloggen i det siste.

Et bevis på at det rører seg på dette området også andre steder.

Technorati Tags: ,


Share/Save/Bookmark

torsdag, juni 08, 2006

Hør på en preken!

Min gode venn pastor Einar Nymoen har gitt meg en preken av pastor Alfred Lorentzen over temaet "Ånden: Dynamisk menighetsliv".

Alfred Lorentzen var pastor i Elim, København da han døde i en alder av 49 år. Denne talen holdt han under Predikantkonferansen for nøyaktig 25 år siden, i anledning av Pinsebevegelsens 75 års jubileum.

Dersom du har en stereotyp oppfatning om hvordan pinsepredikanter taler om Ånden, så får du en liten overraskelse her. Stemmene du hører i bakgrunnen tilhører pinsepredikanter, dersom noen skulle være i tvil.

Jeg anbefaler alle å høre den. Den varer i 40 minutter.

Bruksanvisning: Klikk på pilen nedenfor, så strømmer det tale ut av din datamaskin.

Alfred Lorentzen taler om Ånden: Et dynamisk menighetsliv

Technorati Tags: ,


Share/Save/Bookmark

Dagens foto: Såtid


Share/Save/Bookmark

Musen som brøler

IMG_4854.JPG
Hus
Foto: Are Karlsen

Dette er framtidens kirker. Her samles de kristne. Ikke i prangende bygg med høye tårn eller enorme haller.

Denne bloggen er musen som brøler. Hva er det den brøler mot?

Den brøler mot vedtatte sannheter - mot et såkalt paradigme.

Den brøler mot et paradigme kalt foretakskirken.

En foretakskirke er et foretak som ved hjelp av profesjonelle aktører produserer kirkelige tjenester for sine medlemmer.

Hva er en kirkelig tjeneste? En kirkelig tjeneste kan være en preken, en gudstjeneste, sang og musikk og så videre. Kirkens medlemmer er da brukere eller mottagere av disse tjenestene.

Foretakskirken er veldig gammel. Den skriver seg helt fra 300-tallet etter Kristus. Da ble Kirken strukturert etter modell av den romerske stat og fikk sitt hierarki av profesjonelle biskoper og prester lovbestemt.

Vår tids foretakskirker henter sin strukturelle modell mer fra næringslivet enn fra staten. Noen foretakskirker med røtter i den demokratiske foreningskulturen fra slutten av 1800-tallet, slik som de fleste frikirkesamfunn i Norge, har en blanding av foreningsmodell og foretaksmodell. Dette funker ofte dårlig, noe man kan se gjennom en svak deltakelse i demokratiske fora som menighetsmøter og lignende. Når menigheten profesjonaliseres, mister fotfolket sitt engasjement, og uteblir ikke bare fra menighetsmøter, men etterhvert også fra gudstjenester.

Hvorfor beskriver jeg denne bloggen som musen som brøler? Jo, fordi den reiser seg mot vedtatte sannheter som er mange hundre år gamle og som omfatter så og si hele kristenheten i vår del av verden. Svært få kan tenke seg menighet uten kirke, uten prekestol, uten pastor. Det er jo det som er menighet. Og det er det som er paradigmet. Vedtatte sannheter som alle tar for gitt.

Musens brøl består i å påvise at dette paradigmet, denne vedtatte sannheten, er en forvrengning av hva Bibelen lærer om menigheten og strider mot vesentlige bibelske verdier, slik jeg tolker dem og har listet dem øverst til høyre på denne siden.

Bloggens anliggende er ikke å sette enkeltpersoner i et dårlig lys. Å snakke om pastorer, blir ofte en avsporing, selv om det faktisk kan være nødvendig for å hjelpe mennesker til å bli fri usunne bindinger. Men dette dreier seg om noe mer enn pastorer. Det dreier seg om pastorrollen og et helt sett av tilhørende, vedtatte sannheter.

En mus som brøler er komisk. De fleste kristne synes at det er rimelig pretensiøst å gi seg i kast med en slik oppgave. Både å sette seg til dommer over kirkelige strukturer og å tro at det finnes alternativer som er bedre enn noe som har bestått i mange hundre år.

Men musen har noen små poenger: Opprøret mot dette paradigmet startet for lenge siden. Allerede for over 200 år siden stod Hans Nielsen Hauge fram, og utøvde sin frihet i Kristus til å forkynne evangeliet utenfor kirkeveggene og utenfor kirkens embedssystem. For det ble han forfulgt. Men i kjølvannet vokste bedehusbevegelsen fram som bygde på Bibelens lære om det almenne prestedømmet og de helliges samfunn, det vil si vennesamfunnet. Vennesamfunnet er noe helt annet enn foretakskirken. Og representerer således deler av det nye paradigmet som denne bloggen kjemper for.

Hva som siden har skjedd med vekkelsesbevegelsene som hadde vennesamfunnets verdier, har jeg spekulert mye på. En ting er sikkert, foretakskirken viser seg å være like slitesterk som arvesynden, og har sakte men sikkert tatt over også vekkelsesbevegelsene.

Musen som brøler er heldigvis ikke alene. Andre skapninger har blandet seg i koret. Kanskje det som nå er i ferd med å skje både hos oss og i det store utland, er starten på en dyptgripende reformasjon.

Jeg tror det.


Share/Save/Bookmark

Følelser på bloggen

CRW_1723
Helge Terje Gilbrant
Foto: Are Karlsen

Helge Terje og jeg har hatt en liten disputt på bloggen i det siste. Igår inviterte han meg meg på et fredsmåltid - en alldeles nydelig grillrett. Men våre meningsforskjeller er fortsatt intakt.

"Følelser i fjæra" heter et satirisk motiv rettet mot norske filmer. "Følelser på bloggen" kan muligens oppnå tilsvarende status.

Under visse forhold kan jeg plutselig få problemer med å undertrykke følelser som jeg ellers er flink til å skjule. Det er for eksempel ute i traffikken. Og når jeg debatterer via elektroniske meldinger, det være seg epost eller kommentarer på blogger. Det vil si, jeg håper jeg klarer å beherske meg, men det er altfor lett å la følelsene løpe av med en.

Å meddele seg skriftlig på en slik måte at vi har kontroll på hvordan mottageren oppfatter vårt budskap, viser seg i praksis umulig. I en normal samtale bruker vi ikke bare ord, men også stemmeleie og kroppsspråk. Skriftlig har vi bare ord. Ord kan tolkes på flere måter, og mottageren kan tolke ordene utilsiktet.

Ord og meninger er egnet til å sette følelser i sving. Og særlig hvis budskapet oppfattes personlig. Og dersom ting i tillegg skrives under affekt, blir ofte presisjonsnivået enda dårligere. Og når det som skrives er offentlig og kan leses av alle, kan følelsene forsterkes. Av alle temaer er de som har med tro og moral å gjøre ett av de som betyr mest for meg. Det kan være ytterligere en følelsesforsterker.

En gang for en tid tilbake da jeg skulle skrive et svar til en person pr. epost, opplevde jeg at det var praktisk talt umulig å være sikker på at personen oppfattet meg slik jeg ønsket. Og siden temaet var litt delikat, valgte jeg i stedet å spille inn en liten videosnutt der jeg sa det jeg mente og brukte kroppspråk og stemmeleie for å understreke budskapet.

Internett brukes til mange ting, også til å skape relasjoner og fellesskap. De som dannes via internett er ikke mindreverdig i forhold til andre måter å skaffe seg dette på. Vår sosiale rekkevidde og mobilitet er blitt kraftig forsterket.

Men nettet har de svakhetene og utfordringene jeg har nevnt over. Her på bloggen synes det å ha vært litt følelser i sving blant flere av oss i det siste. Til det har jeg ingen annen kommentar enn at det sannsynligvis er uunngåelig.

Må Gud velsigne våre relasjoner og våre fellesskap!

Technorati Tags: , ,


Share/Save/Bookmark

søndag, juni 04, 2006

Set my people free!

Det går et rop over kristenheten i våre dager: Set my people free!

Kristne verden over er blitt lagt i et ugagnlig åk. Vi var kalt til den frihet som Jesus brakte på korset, men oppdaget at vi var blitt underlagt religionens hierarki, falske autoriteter, påbud og plikter.

Vi trodde vi skulle være Jesu´ disipler fordi det er Han som har all makt, men ble underlagt en pastor og et lederskap. Vi trodde vi alle skulle være prester i våre hjem, men vi ble pålagt å opprettholde et ubibelsk presteskap og reise bygninger for en Gud som ikke lenger bor i slike.

Vi trodde vi skulle tjene i verden, men det ble vår plikt å forholde oss rolig i kirkebenkene. Vi trodde evangeliet skulle formidles av vanlige mennesker, i stedet ble vi passive lyttere av lange monologer. Vi trodde menigheten var en arena for fellesskap, men det vi fikk var retorikk.

Stener for brød.

Men kirkens babylonske fangenskap er over. Set my people free!

Som gjensvar kommer et jubelrop tilbake til Herren. Folk som går inn i den friheten Herren kaller til, friheten i Kristus, kjenner en fryd i sin ånd, og går inn i den frigjorte tjenesten med jubel.


Share/Save/Bookmark

lørdag, juni 03, 2006

Dagens foto: Husmenighet i nærheten

CRW_1639
Hus
Foto: Are Karlsen

I nærheten av dette huset er det en husmenighet.


Share/Save/Bookmark

Alt du vil vite om husmenigheter!

CRW_0505
Sjur Jansen
Foto: Are Karlsen

Sjur har skrevet en håndbok om husmenigheter. Dette bildet tok jeg en morgen etter at jeg hadde overnattet hjemme hos Sjur og Ragnhild. Dagen før hadde vi hatt en samling på Gjøvik. Sjur skal her på jobb, jeg til Emergent-seminar med Brian McLaren på Stabekk.

Min gode venn Geir Lie sendte igår en epost til sin mailingliste og gjorde oppmerksom på min gode venn Sjur Jansens oppdaterte artikkel om husmenigheter. Dette er faktisk ikke bare en artikkel, det er en håndbok. Sjur har skrevet oversiktlig, interessant og morsomt om husmenigheter. Den ligger åpen på nettet, og oppdateres jevnlig. Dersom Sjur hadde valgt å utgi den som en bok, tipper jeg at den kunne blitt en toppselger blant kristne, norske bøker.

Jeg tillater meg å gjengi overskriftene:

Hva er en husmenighet?
Hva skjer i en husmenighet?
Hva er forskjellen på husmenighet og en husgruppe?
Løser husmenighet alle problemer?
Hvem er hovedleder i husmenigheten?
Kan prest/pastor bli hovedleder for husmenigheten?
Hvorfor forlater folk de tradisjonelle menighetene for å satse på husmenigheter?
Hva er galt med tradisjonelle menigheter?
Hva kan en tradisjonell menighet gjøre for at enkeltmennesker skal bli sett?
Må man slutte med gudstjenester og storsamlinger?
Bør man selge kirkene?
Bør alle stormenigheter legges ned?
Må jeg slutte i koret?
Må jeg slutte i virkegrenen?
Hvorfor er det lurt å gjøre om virkegrener til kristne organisasjoner?
Hvorfor er mange husmenigheter negative til hierarki (lederskap i pyramideform)?
Er husmenigheter mot all form for hierarki?
Er husmenigheter også mot demokrati?
Er husmenigheter også mot eldste?
Blir det ikke bare rot med ikke-hierarkiske husmenigheter?
Hvordan sikres kvaliteten på undervisningen i  husmenigheter?
Vil ingen gidde å ta teologisk utdannelse når det ikke er jobb å få?
Er husmenigheter negative til dramagrupper?
Hvorfor setter husmenigheter verdier foran visjoner?
Kan husmenigheten bli en sekt?
Hva med ungdommene, vil ikke de kjede seg?
Hvem skal lage kristen ungdomsklubb hvis det ikke fins stormenigheter?
Mister prester og pastorer jobben?
Hvem skal døpe hvis det ikke fins en prest eller pastor i menigheten?
Hvem skal forette nattverd hvis det ikke fins en skikkelig prest der?
Hva er husmenighetens begrensninger?
Hvordan kan husmenigheten få sin del av kirkeskatten?
Blir det slutt på ledertrening?
Blir det ikke litt vel klamt i husmenigheter?
Hvem tar lederansvar i husmenigheten?
Det er vel fare for overgrep i husmenigheter?
Er husmenigheter negative til prekener?
Hvordan starter man husmenighet?
Kan en husmenighet ha misjonærer?
Kan en husmenighet arrangere Alpha-kurs?
Dekker husmenighet alle behov?

(Dersom du ikke vil lese hele artikkelen sammenhengende, men er spesielt interessert i noen av avsnittene, kan du kopiere en av overskriftene over, gå til Sjurs side og lime inn i Finn-funksjonen i din nettleser. Da går du rett til det aktuelle avsnittet).

Sjur Jansens artikkel/håndbok om husmenigheter finner du her:

byggemennesker.no/husmenighet

Technorati Tags:


Share/Save/Bookmark

torsdag, juni 01, 2006

Ny husmenighet i Norge!

Antall husmenigheter i Norge er ikke større enn at hver enkelt må behørig omtales. Idag fikk jeg denne eposten fra en som har valgt å ikke gi seg til kjenne på bloggen:

Hei! Det var sterkt å lese din siste blog; Overgivelse til Jesus. Jeg gleder meg sammen med dere. Det er jo dette som dere opplever som er menighet. Jeg tror mange kristne lengter etter å få oppleve et slikt felleskap som dere har. Og mange lengter etter et fellesskap med Herren!

Jeg har fått nok av tradisjonsmenigheter. Jeg har vært medlem i både x- og y-menigheter (min anonymisering). Men jeg har aldri blitt tilfreds og slått meg til ro. Jeg er for tiden bønneleder i min menighet. Men en tittel har heller ikke gjort meg fornøyd. Men jeg kjenner på at jeg nå har tatt et viktig valg. Jeg vil nå flytte min tjeneste fra stormenigheten til vårt hjem. Hjemmet vårt skal heretter være utgangspunkt for min tjeneste. Nabolaget er misjonsmarken. Jeg vil be for naboene. Min tiende skal gå til noen som trenger det, ikke stormenigheten.

Når jeg skriver dette bobler det inni meg, jeg fryder meg og kjenner meg fri. Jeg tror jeg endelig har funnet svaret jeg har lengtet etter. Svaret er husmenighet.

Takk for at du inspirerer meg med bloggen din.

Må Herren velsigne husmenigheten deres!

Denne personen har skrevet til meg flere ganger og sagt at det som inspirerer ham er hva jeg skriver om livet i husmenigheten vår. Grunnen til at jeg skriver så åpent om det, i overensstemmelse med de som er med, er ikke for å vise fram egen prektighet eller gode gjerninger. Nei, det er for om mulig å inspirere andre som opplever at foretakskirkene ikke tilsvarer deres forventninger til fellesskap og kristenliv.

Jeg drømmer om tusener av husmenigheter i Norge. Noen tror jeg har ambisjoner om å lage noe slags husmenighetskirkesamfunn. Det har jeg ikke. Men det er her jeg er emerging. Både mennesker og husmenigheter må ivaretas, det vil si må oppleve tilhørighet og være gjenstand for omsorg. Er det nok å la dette være helt organisk? Jeg er villig til å prøve. Jeg tror på en organisme som legger vekt på forkynnelsen av verdier. Organisasjon er ingen garanti for at alle blir ivaretatt. Kjærligheten må være drivkraften, en kjærlighet som legger vinn på å inkludere alle.

Jeg drømmer på den ene side om et nettverk av husmenigheter basert på personlige relasjoner, altså ikke forsøkt organisert. På den annen side tenker jeg også at det må være et ideal at husmenigheter på samme sted, står i en relasjon, altså enhet basert på geografi.

PS. La oss be om Gud velsignelse for den nye husmenigheten!

Technorati Tags:


Share/Save/Bookmark