Viser innlegg med etiketten tjenerskap. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten tjenerskap. Vis alle innlegg

søndag, mars 14, 2010

Er det lurt av Lederskolen å kjempe for hierarki i menighetene?

I siste nummer av Lederskap, et tidsskrift utgitt av Korsets Seier i samarbeid med Lederskolen, tas det et skarpt oppgjør med "flate strukturer" samtidig som det argumenteres sterkt for behovet av hierarki i menighetene.

Det tas også et oppgjør med forståelsen av begrepet "tjenende lederskap". Den som tror at en tjenende leder skal være en tjener, tar feil. En tjenende leder må kjenne sin plass i hierarkiet og ta ansvaret for at folk er "glade og sunne" i den hensikt at lederen skal slippe å gjøre alt selv, (ledere som ikke får dette til har syke etterfølgere, sies det), samt arbeide for at folk blir visere og mer selvstendige og til slutt selv blir ledere. Alt dreier seg om lederrollen og livet innenfor institusjonens (menighetens) fire vegger. Som eksempel brukes oppgaven å slukke lysene og låse kirken for kvelden. Det er en oppgave selv en tjenende leder bør være spart for, ifølge bladet.

Her synes jeg Lederskap og Lederskolen skyter seg selv stygt i foten. For det første er det nokså umusikalsk å snakke positivt om hierarki i vår kultur. I forretnings- og organisasjonslivet har man i lang tid vært opptatt av å fremme flate strukturer. Hierarkiet sees mer på som et nødvendig onde og er noe man ikke ønsker å framheve.

For det andre har de aller fleste kristne miljøer i Norge ikke-hierarkiske verdier i sine røtter, selv om disse røttene begynner å bli litt skrøpelige. Det er en grunn til at mange autoritære ledere får problemer i norske menigheter. Tanken om det allmenne prestedømmet er ikke helt glemt.

For det tredje lever vi i en tid da folk oppdras til gjensidighet og delaktighet, både i skoleverket og gjennom de muligheter som teknologien gir oss. Den institusjonelle eliten har ikke lenger monopol på å bruke massemedia, hvem som helst med en datamaskin kan i prinsippet nå ut til hele verden med sitt budskap. Det bygges nettverk mennesker i mellom på en måte som historien aldri har sett - og alt med flate strukturer.

For det fjerde er det teologisk uholdbart å framheve pastorens rolle slik Lederskolen gjør. Bibelen er tjokk full av oppfordringer til flate strukturer og gjensidighet: Jesus: ... dere skal ikke la noen kalle dere 'rabbi', for én er deres mester, og dere er alle søsken ... Den største blant dere skal være deres tjener. Paulus: Underordne dere under hverandre, for å nevne et par av dem.

For det femte: Det er tydelig at temaene hierarki kontra ikke-hierarki, lederskap kontra tjenerskap og struktur kontra organisme, diskutteres friskt rundt omkring i kristen-Norge, og kanskje særlig i pinsekarismatiske miljøer, noe ikke minst siste utgave av Lederskap viser. For ikke lenge siden møtte jeg en menighetsleder som fortalte at han fant Sjur Jansens bok Fra urmenighet til scenekirker befriende, og at de hadde begynt å praktisere disse menighetsprinsippene i hans egen familie.

Før jeg sluttet i min stilling i Filadelfia (Oslo) hadde jeg spennende samtaler om en framtidig utvikling der en tradisjonell menighet som Filadelfia kunne redefinere sin hensikt til å være et ressurssenter for autonome husmenigheter. Siste utgave av Lederskap, som er knyttet til den samme menigheten, viser derimot skuffende reaksjonære takter.

Jeg er imidlertid glad for at Lederskap og Lederskolen løfter fram denne viktige debatten. Men på Lederskolens vegne synes jeg ikke det er lurt at man inntar det standpunktet man gjør. Hvorfor skal ikke Lederskolen også betjene menigheter som ønsker en utvikling mot flate strukturer og autonome husmenigheter? Hvorfor ikke hjelpe ledere til å gå inn i rollen som fasilitatorer i en flat struktur, i stedet for autoritære ledere i en hierarkisk?

Dersom jeg skulle gi et råd til Lederskolen, må det være å redefinere sin rolle fra å snevert fremme et tradisjonelt, hierarkisk lederskap til å være en tjener for menighetene og deres behov uansett hvilken lederskapsmodell og struktur man velger. Hvorfor skal Lederskolen ta standpunkt i dette teologiske spørsmålet, når man bestreber seg på nøytralitet i alle andre teologiske spørsmål?

Les hva Sjur Jansen skriver om tjenende lederskap i hans siste bloggpost.


Share/Save/Bookmark

søndag, februar 03, 2008

Det finnes to typer menigheter ...

Det er er mulig begreper som foretakskirke og ikke-hierarki har uttømt sin provokatoriske kraft. Men slik var det ikke for ett år siden. I et søk oppdaget jeg tilfeldigvis her om dagen at jeg ble kritisert på lederplass i avisen Dagen 28. oktober 2006, ifølge en post på bloggen til Bjørn O Hansen samme dag. Å havne på lederplass i et riksdekkende papirmedium kan ikke gå upåaktet hen, selv om det nå er over ett år siden. Dette skrev Dagen i følge Bjørn O Hansen:

I Dagen i går hevda Are Karlsen: 'Det finnes to typer menigheter. Foretakskirken og husmenigheter. Foretakskirken kan du lese om i kirkehistorien. Husmenigheter kan du lese om i Bibelen.' Det er både ei respektlaus og ei meiningslaus utsegn.

Dagen siterer fra en kort og poengtert bloggpost fra 28. november 2005, som jeg velger å gjengi:

Det finnes to typer menigheter. Foretakskirker og husmenigheter. Foretakskirker kan du lese om i kirkehistorien. Husmenigheter kan du lese om i Bibelen.

Det finnes to typer husmenigheter. Hierarkiske og ikke-hierarkiske. Hierarkiske husmenigheter kan du lese om i kirkehistorien. Ikke-hierarkiske kan du lese om i Bibelen.

Hierarkiske menigheter er basert på lederskap. Ikke-hierarkiske er basert på tjenerskap. Lederskap kan du lese om i kirkehistorien. Tjenerskap kan du lese om i Bibelen.

For å si det enkelt.

Etter at jeg skrev denne teksten for over to år siden, har jeg lært mye gjennom debatter, samtaler og lesning. Men jeg synes fortsatt denne teksten er god. Dagen kaller den respektlaus og meiningslaus.

Jeg er klar over at foretakskirke ikke tilsvarer selvforståelsen til mange kirkelige ledere. Men statskirkelige instanser omtaler kirken som en tjenesteproduserende organisasjon. Og Åge Åleskjær formaner Gunnar Jeppestøl når han blir kritisert for sin måte å lede menighet på og minner han om at menighet også er en bedrift. Også frikirkene er blitt institusjoner bemannet av profesjonelle utøvere som primært leverer religiøse tjenester i form av gudstjenester, prekener, undervisning, vielser, begravelser, og så videre. Å kalle denne type menigheter for foretakskirke er ikke respektløst, men presist.

Dagen står selv i en tradisjon som har kalt den katolske kirken for den store skjøgen og paven for antikrist. Men kanskje min analyse blir for nærgående?

Det var forresten denne posten som førte til Tore Lendes aller første kommentar på denne bloggen og som gjorde at jeg kom i kontakt med ham. Den lød slik:

Dette var en spennende refleksjon og fin måte å få sagt viktige ting på.

Har skrevet om det samme på en annen måte www.lende.no/lederskap
www.lende.no/gitt


Share/Save/Bookmark

fredag, februar 01, 2008

- Å lede og tjene - ingen motsetning

IMG_6417-1.JPG
Møte i husmenigheten
Foto: Are Karlsen

Et motiv fra vår samling i husmenigheten sist tirsdag. Denne gang hjemme hos Lillian igjen. I en kommentar til denne artikkelen beskriver Lillian som har vært kristen noen få måneder, hvordan hun opplever å være med i husmenigheten. Det var forøvrig første gang en annen enn meg av de som tilhører husmenigheten la igjen en kommentar på denne bloggen.

Min gode venn Aril Svartdahl, som er leder for Lederskolen, har et innlegg med tittelen "Å lede og tjene - ingen motsetning" i spalten Lederforum i Korsets Seier. Dette er en debatt lesere av denne bloggen kjenner godt til.

Det er vanskelig å tenke seg dagens tradisjonelle menigheter uten et hierarkisk lederskap. Verdens eldste og best fungerende hierarki er jo nettopp en kirke, den katolske. Kristendom og hierarki er derfor nesten synonymt, bare ikke i vår del av verden hvor egalitarismen fra 1800-tallet og framover gjorde det lite opportunt å vektlegge dette.

Men hierarki er og blir den mest sentrale verdien i tradisjonelle menigheter. Og siden frikirkene også er blitt tradisjonelle menigheter, er lederskap etterhvert blitt et av de mest sentrale temaene også her.

Dagens kirkelige ledere tar for gitt at en menighet må være institusjonell, må være hierarkisk organisert og ha sin kjernevirksomhet i en kirkebygning. Og synes til og med å mene at slik beskrives menigheten i Bibelen.

Men nå er det noen av oss som hevder at Bibelens menigheter ikke var institusjonelle, var ikke hierarkisk organisert og hadde ingen kirker. Noe det heller ikke er vanskelig å finne støtte for hos forskere og historikere. Eller hos vanlige bibellesere.

I stedet for å beskrive institusjoner, beskriver Bibelen menigheten som et fellesskap. I stedet for et hierarkisk lederskap, taler bibelen om et ikke-hierarkisk tjenerskap. Og i stedet for kirker, taler Bibelen om de troendes hjem.

Altså et helt annet konsept enn institusjonelle og hierarkiske foretaksmenigheter. Vi snakker om et annet paradigme, det bibelske.

Mange kirkelige ledere vil gjerne beskrive Jesus som en stor leder. Dermed reduserer de ham til et forbilde for en elite. Jesus omtaler seg selv som en tjener. Og gjør seg heller til et forbilde for alle.

Her har vi i alle fall én forskjell mellom lederskap og tjenerskap: Mens det i en gruppe kan være bare én leder, er det ikke grense for hvor mange tjenere det kan være.

Å imitere en leder fører til rivalisering. Å imitere en tjener, fører til dynamikk. Er dette tradisjonelle menigheter i et nøtteskall: Mye rivalisering og lite dynamikk?

Derfor tror jeg at det kristne fellesskapet skal være et egalitært og grenseløst inkluderende fellesskap av tjenere som "bryter brødet i hjemmene og spiser sammen med oppriktig og hjertelig glede."


Share/Save/Bookmark