Stefan Swärd vs. den institusjonelle eliten

Stefan Swärd
Foto: Världen idag

Stefan Swärd er styreleder i Evangeliska Frikyrkan (tidligere Örebromissionen).

Stefan Swärd er som styreleder for Evangeliska Frikyrkan i Sverige, et kirkesamfunn i skjæringspunktet mellom pinsekarismatikk og baptisme, en sjelden plante i det kirkelige landskapet. Stefan har pådratt seg den institusjonelle elitens misbilligelse ved å blogge, det vil si kommunisere i en åpen dialog med folket og la folket slippe usensurert til med sine egne meninger. Dermed framstår han som en slags klasseforræder.

Fordi den institusjonelle eliten snakker ikke med folket slik Stefan gjør. Den institusjonelle eliten taler til folket. Legg merke til at det ikke er mange prester, pastorer, biskoper og andre kirkelige ledere som blogger og møter folket i åpent lende. De som har en blogg, for eksempel Ulf Ekman, bruker bloggen som sin prekestol, og i kommentarfeltet er folket velkommen til å komme med sin hyllest til predikanten slik man gjør i kirken.

Jeg har med bange anelser fulgt bloggen til Stefan Swärd og bare ventet på den konflikten som nå har oppstått. Swärd har tidligere gitt uttrykk for ikke-hierarkiske idealer. Hans blogg avspeiler det. Men gjennom å blogge framstår han som illojal mot den institusjonen han er satt til å lede, og som har sine klart definerte møteplasser og talerstoler. Å møte folket på andre arenaer enn de som tilhører institusjonen, undergraver ikke bare institusjonens posisjon, men også alle deres som har basert sin karriere på den. Som styreleder er det ikke passende at han taler til hvem som helst hvor som helst, og slett ikke at han lar hvem som helst komme til orde i en åpen dialog. Institusjonens elite forventer at denne dialogen blir ført med dem, og ikke med folket.

Stefan Swärd har tillatt seg å kritisere en av institusjonens guruer, Brian McLaren, som er opptatt av postmodernismens utfordringer. Swärd mener at postmodernismens betydning er oppblåst, og at McLarens tilnærming handler om klassisk liberalisme. Dette har han gitt uttrykk for i klare ordelag.

Etter min mening er det Stefan Swärd som er den postmoderne i dette miljøet. Den institusjonelle eliten med Brian McLaren i spissen synes for meg å være opptatt av fornyelse uten å måtte gi avkall på privilegier. Stefan Swärd ignorerer institusjonens behov for eksklusivitet og elitisme, samt dens uskrevne lover, foraer og talerstoler og går "flatt" ut gjennom sin egen postmoderne blogg, og dermed utenom de modernistiske, hierarkiske strukturene.

Det gjør han ikke ustraffet.

Jeg gratulerer!

Stefan Swärd: Kan en kristen hålla Ramadan? Kommentar Brian McLaren

Stefan Swärd: Kommentar till Pekka Mellergårds inlägg

Dagen: EFK:s samfundsordförande hotar avgå efter kritik

Stefan Swärd vs. den institusjonelle eliten