2/ Den institusjonelle menigheten

 Hva kjennetegner den institusjonelle menigheten og hva ved den er fremmed for apostlenes menighet, det vil si urkirken?

Det er faktisk en lett gjenkjennelig pakke av elementer som kjennetegner den institusjonelle menigheten. Også lett gjenkjennelig fordi den er så sentral i vår definisjon av kirken, og likevel helt fraværende i Skriften, som jo er overleveringen fra apostlene. Derfor er det mulig å konstatere en diskontinuitet gjennom disse elementene:

- kirkebygget med benkeradene som menighetens samlingssted

- menighetens rolle som byggherre og eventuelt eiendomsforetak

- sakraliseringen av kirkebygget

- hierarkiseringen av menigheten gjennom pastoren eller presten

- prekestolen

Det absolutt viktigste ved menigheten, og det som definerer den er i mange sammenhenger kirkebygget. For mange er kirkebygget identisk med menigheten. Derfor settes en stor andel av menighetens ressurser inn på å få bygget en kirke. Dessuten, kirkebygget "innvies" og blir i seg selv sakralt.

Ingenting av dette finner sitt forbilde i Skriften. Mange av de som blir rammet av kritikken, vil svare "Hva så? Vi kan ikke bruke Bibelen som en håndbok i hvordan drive menighet i dagens samfunn, år 2024!".

Mitt svar: Dersom vi ikke bruker Bibelen som "håndbok", vil menigheten dø ut. Våre vakre kirkebygninger står i stadig større grad tomme, eller brukes til perifere arrangementer med tanke på sitt opprinnelige formål. Konserter, for eksempel.

Men de troende forventer noe mer og noe annet. Kirken innfrir ikke de forventninger den selv skaper. Hvilke forventninger? Forventninger om FELLESSKAP. Den institusjonelle kirken er dårlig på å "levere" fellesskap.

Hva er løsningen? Du har gjettet det!

Men er husmenighet den store sukessfaktoren slik mange vil ha det til? Inntrykket er at husmenigheter har en relativt kort levetid?

Dette må vi se nærmere på.

2/ Den institusjonelle menigheten