mandag, mai 05, 2008

Svermeren

Her om dagen fikk jeg følgende attest av en pastor i en kommentarutveksling på nettet: Are Karlsen gir seg svermeriet i vold ...

Med tanke på alle de som opp gjennom kirkehistorien har blitt kalt svermere, så tar jeg det som en ære. Men det ble fulgt opp av en påstand som jeg tok litt tyngre: ... og frikobler seg fra Det nye testamentes tydelige undervisning om den struktur og orden Gud har gitt sin Kirke på jord.

Dermed gav pastoren uttrykk for noe som jeg er redd flere tenker: At "maset" om ikke-hierarki er noen fikse idéer som har lite med Bibel og kristendom å gjøre.

Mitt syn er at ikke-hierarki er så tydelig i Skriften, at dersom man ikke ser dette, så er det fordi kirkehistorien og tradisjonen forsyner oss med gale forestillinger om hva Bibelen lærer.

Sjur Jansen har påvist at den eneste holdbare måten å forstå Bibelens ordninger på, er ikke-hierarkisk. Dersom man forsøker å forstå Bibelen hierarkisk, så støter man på et vilniss av selvmotsigelser.

Men man behøver ikke bare være en vanlig bibelleser som Sjur for å forstå dette. Man kan også være en forsker. Professor ved Misjonshøgskolen, Ove Conrad Hanssen, sier i boken "Felles Adgang" på side 77:

Vi har sett at hyrdebegrepet brukes som en betegnelse på personer som andre steder kalles eldste og tilsynsmenn. Det ligger også nær å anta at det korresponderer med uttrykk som forstandere i Rom 12.8, 1 Tess. 5,12 veiledere. Vi ser altså at det i nytestamentlig tid ikke var ukrystallisert noen felles teknisk term for det som vi i dag kaller kirkens embete. Snarere virker som om det åndelige lederskap i lokalmenighetene er blitt utøvet av en gruppe eller et collegium. Heller ikke i de såkalte pastoralbrevene (1 og 2 Tim, Titus) synes det å foreligge noen hierarkisk ledelse.

Professor Ove Conrad Hanssen står selvfølgelig ikke alene om sitt syn. Faktisk så tror jeg hans syn er ganske ukontroversiet blant bibelforskere. Robert Banks ved Fuller Seminary hevder det samme. Det gjør også min venn dr. theol. Per-Axel Sverker.

Det underlige er at den protestantiske kristenheten, inklusive frikirkene, stadig øker sin hierarkisering. Den store interessen for den førreformatoriske oldkirken og dens ordninger er ett av tegnene på dette. Vektlegging på pastorens autoritet er ett annet. Disse strømningene møter ingen eller svake motforestillinger. Både den katolske kirke og vår egen statskirkes geistlige hierarkier sees mer og mer på som selvfølgelige normer.

Dermed er vi i ferd med å tape territorium vi som kristne erobret i forbindelse med reformasjonen.

Svermer eller ikke, det som er viktig for meg er å ha et solid bibelteologisk fundament. Derfor er det godt å ha konservative teologer med på laget når vi forsøker å påpeke det åpenbare, nemlig at biskopen ikke har klær, for å låne et bilde fra et kjent eventyr. Heller ikke pastoren, presten, prosten, kardinalen eller paven har klær, det vil si en bibelsk begrunnelse for sin hierarkiske plassering.


Share/Save/Bookmark

8 kommentarer:

Peter sa...

Hei Are!
Morsomt å lese dine innlegg. Du virker velreflektert. Det liker jeg.

Jeg lurer på hva du tenker om følgende:
* Er "vanlige" menigheter ut?
* Hvordan blir menighetene vi har om det ikke er en viss form for orden?

Jeg har selv vært medlem av en hierarkisk menighet og støtter saken din. Men jeg klarer bare ikke helt å følge tanken ut til det praktiske livet. Utifra enkelte kristne bloggere så kan jeg tenke meg det komplette kaos om ikke noen tar styringen på en eller annen måte :-)

Forøvrig mener jeg at mange pastorer (og andre tjenestegaver) har blitt for opptatt med seg selv - enn de dem er satt for å TJENE.

Ivar sa...

Hei, Are

Du gjør rett i å betrakte svermerstempelet fra denne pastoren som et kompliment. Men det er av begrenset verdi, all den tid liknende karakteristikker rammer stort sett alle andre enn ørkenfedrene.

Men jeg synes jo denne pastorens liv og lære reiser en advarsel som både du og Sjur kanskje burde spandere enda en runde med tenkning på, nemlig dette: Hvorfor skal vi forsøke å kopiere en organisasjonsform bare fordi den er beskrevet i NT?

Hvorfor kan ikke disse tekstene leses som de historiske dokumentene de er, uten at de skal binde oss som lever og tror under helt andre vilkår?

Er bibeltekstene virkelig autoritative (som pastoren påstår) i forhold til organisasjonsformer, eller står vi faktisk fritt?

Jeg er helt på linje når det gjelder idealet om ikke-hierarki. Men for meg blir det et paradoks og en direkte logisk brist at man skal lene seg på en absolutt autoritet for å virkeliggjøre ikke-hierarki.

Det blir som å si: Jeg beordrer deg ikke å underkaste deg autoriteter!

Som jeg har sagt før: Bibelsynet er alle problemers mor. Og ideen om Guds allmakt er alle problemers far.

Du trenger ikke være enig, Are. Men i motsetning til pastoren, regner jeg med at du ikke har behov for å frata avsenderen av en slik ytring all ære.

Hilsen Ivar

Are Karlsen sa...

Hyggelig at du liker mine skriverier, Peter!

Du spør: "Er "vanlige" menigheter ut?"

Over tid har oppslutningen om menighetene falt jamnt og trutt. Enkelte menigheter viser en viss framgang, men statistisk blir det på andre menigheters bekostning.

Såvidt jeg vet har organisasjonen DAWN funnet ut at ca. 5% av alle nordmenn forholder seg til et kristent fellesskap, mens ca. 20% regner seg som bekjennende kristne.

Det betyr at 75% av de kristne har dømt menigheten ut.

Jeg har stor tro på husmenigheter, som du skjønner. Jeg tror at mange kristne som ikke har funnet seg til rette i vanlige menigheter, ville funnet seg til rette i husmenigheter.

Du spør også: "Hvordan blir menighetene vi har om det ikke er en viss form for orden?"

Selvfølgelig må det være orden, ellers blir det mistrivsel. Men må det en sjef til for å skape orden?

I en husmenighet er det alles ansvar at det er orden. Paulus gir et godt råd: Én snakker om gangen. Paulus forutsetter som vi vet at alle deltar i samlingene, hvilket faller naturlig når man samles i hjem, som de første kristne gjorde.

Men jeg har ikke engasjert meg i hvordan man rent praktisk skulle gjennomføre en overgang til ikke-hierarki i en vanlig menighet. Jeg har ikke ansett det for å være gjennomførbart i praksis. Derfor har jeg i stedet vært med å starte en husmenighet, hvor akkurat dette fungerer veldig greit hos oss.

Are Karlsen sa...

Ivar,

Jeg må fundere litt på det du sier om autoritet og Guds allmakt.

Egentlig kunne vi tatt dette på en benk i vårsola en dag.

Thomas sa...

Svermersk, drømmer, visjonær. Forskjellige ord på nøyaktig det samme spør du meg. Er det positivt å forestille seg verden annerledes? Det kommer selvsagt an på hvilke vurderingskriterier som legges til grunn. Men aldri har noen forandret verden uten å bli kritisert som utopister, svermere og kjettere.

2mas

Are Karlsen sa...

Jeg synes profeten Joel beskriver det ikke-hierarkiske svermeriet sterkt:

En gang skal det skje
at jeg utøser min Ånd over alle mennesker.
Deres sønner og døtre skal tale profetord;
de gamle blant dere skal ha drømmer,
og de unge skal se syner.
Selv over treller og trellkvinner
vil jeg utøse min Ånd i de dager.

Ivar sa...

En benk i vårsola hadde vært fint, Are. Gjerne.

Jeg har skrevet litt om allmakt på teotao nå. Du kan jo varme opp med å lese det.

ivar

Sjur Jansen sa...

Peter

Du antar at enkelte bloggere vil lage kaos i en ikke-hierarkisk husmenighet. Det kan godt være, men man må alltid sammenligne med alternativet. Hvordan går det når slike folk er med i en tradisjonell menighet?

I en ikke-hierarkisk menighet er mitt syn at alle, spesielt de som er utadvendte og stødige, kan jekke ned folk som dominerer, avbryter eller på en eller annen måte bidrar til kaos.