Colin Winfield
Foto: Are Karlsen
Les eller last ned Colin Winfields undervisning om lederskap i menigheten her: |
En bekjent av meg, Colin Winfield, sa i en epost nylig dette om den menigheten han tilhører: We have no name and no Leader but Jesus.
Jeg tilhører også en no name - no leader-menighet. Det finnes i alle fall ytterligere to slike i Norge, kanskje flere.
At det nå begynner å vokse fram no name - no leader-menigheter er for meg usannsynlig stort og et verk av Herren. Er det noe kristne menigheter verden over har felles, uansett hva som ellers skiller dem, så er det at de har et navn og en leder. Men hadde menighetene i Bibelen det?
Hvorfor er no name - no leader så viktig? Fordi det berører en lang rekke forhold som griper dypt inn i en menighets natur. Å sette navn på en menighet er et resultat en av en ikke-bibelsk institusjonalisering av menigheten. Det vil også normalt gi menigheten en særskilt identitet som skaper skiller kristne i mellom. Menighetens identitet skal ikke ligge i noe annet navn enn Jesus, fordi menigheten er Hans kropp. Som kristne skal vi ikke samles i noe annet navn enn Jesus.
En menighet uten navn vil være en ikke-institusjonell menighet, uten eiendom. Den vil heller ikke være en juridisk person. En slik menighet er kun et enkelt fellesskap som i prinsippet kan samles hvor som helst.
En no name-menighet vil ikke bygge sin innflytelse på jordiske og materielle verdier, i form av flotte kirker og store forsamlinger. En no name - no leader-menighet vil alltid være fattig og liten - ikke fordi den ikke vokser, men fordi den hele tiden vil måtte dele seg når den vokser.
Å ikke ha en annen leder enn Kristus, gjør at de kristne i større grad må forholde seg til Kristus som leder. Siden alle er tjenere på samme nivå, foregår det heller ingen gradering i et slikt fellesskap. Gradering av mennesker gjennomsyrer hele atmosfæren i mange menigheter. Jeg tror at det er en vederstyggelighet for den Hellige Ånd.
Og siden vi ikke bygger menigheten som en institusjon, så behøver vi heller ikke noe administrativt lederskap. Alle avgjørelser tas i fellesskapet.
No name - no leader er slik de aller første menighetene i Bibelen var. Dersom du vil ha litt mer undervisning som beskriver utviklingen fra Bibelens menigheter til dagens foretakskirker, så les dette: Four Tragic Shifts In The Visible Church
No name but Jesus. No leader but Jesus.
Jeg opplever at det er dette Herren kaller oss til nå!
Innlegg
9 kommentarer:
Det är väl inte varje vecka dina bloggposter får svensk översättning? Bra text som så många svenskar som möjligt också må ha access till ::))
//Dag Sr
Takk, Dag, for at du sanksjonerer dette!
Dag Selander har oversatt denne posten og lagt den ut på sin egen blogg.
Han har også satt den i sammenheng med egne refleksjoner. Både Dags refleksjoner og kommentarer fra hans lesere kan være av interesse for norske lesere:
Profetiska provokationer
Hei, Are
Jeg har sånn sans for tallet tre.
Faderen, Sønnen og Den hellige ånd
Alle gode ting er tre.
Gull, sølv og bronse.
Per, Pål og Espen Askeladd.
Dansken, svensken og nordmannen.
Og jeg kjenner meg veldig tiltrukket av "no name, no leader"-prinsippet.
Men for meg mangler det noe før det er komplett. Jeg vil gå for:
No name
No leader
No dogma
Igjen, denne kjepphesten min, at et antiautoritært og ikkehierarkisk prosjekt ikke bare kan markere avstand til de ytre maktstrukturene, men også må våge å slippe taket i de indre maktstrukturene som kommer til uttrykk i kravet om å mene, tro og fortolke på bestemte måter.
Det betyr i praksis at den navnløse, lederløse forsamlingen ikke forventer at medlemmene tilslutter seg bestemte, ufravikelige og forhåndsdefinerte læresetninger.
Ingen blir kastet på dør om de har et bibelsyn som avviker fra ditt. Eller fra mitt.
Ingen avkreves andre bekjennelser enn en vilje til å følge Jesus - og i fellesskap forsøke å finne ut av hva det innebærer for den enkelte.
Hilsen Ivar
Ivar,
Du skriver:
"No name
No leader
No dogma"
Og så:
"Ingen avkreves andre bekjennelser enn en vilje til å følge Jesus ..."
Jeg tror du er farlig nær ved å beskrive hvordan vi har det i vår menighet.
"Jeg vil ikke vite noe annet hos dere enn Kristus og ham korsfestet", sa som kjent Paulus.
Jeg er fristet til å hevde at Bibelen er mer en kamp mot dogmer, enn en kamp for dogmer.
Og jeg vil hevde at Bibelen er akkurat det du selv vil at den skal være.
Bibelen kan brukes til å begrunne dogmer, og til å avvise dogmer. Alt etter leserens behov og agenda.
Men du vet jo at jeg har store problemer med begrepet "bibelsk".
Blant annet fordi Bibelen inneholder grusomme, onde gudsbilder som vi må ta fullstendig avstand fra.
Ellers ser det ut til at vi er ganske på linje.
Ivar,
At Bibelen er en kompleks bok, er vi nok enig om. Ved å "kryssklippe" den, kan man få den til å være "akkurat det du selv vil at den skal være", som du sier.
Men med det utgangspunktet du hadde i forrige kommentar, "Ingen avkreves andre bekjennelser enn en vilje til å følge Jesus", så mener jeg at du har avskåret mange måter å lese Bibelen på. Å lese Bibelen med det utgangspunktet, mener jeg er det eneste rette.
Men uten at jeg tror at det er egnet til å løse alle uenigheter. Tvertimot, idéen om at det kristne fellesskapet bygger på at vi alle mener det samme, er de religiøse hierarkiers fremste maktmiddel.
Det kristne fellesskapet må ikke bygge på at vi mener det samme. Det må bygge på at vi alle har én Herre, Jesus Kristus.
Jepp, Are
Et "no name, no leader, no dogma,-fellesskap" innebærer at man ikke autoriserer en bestemt måte å lese og forstå bibelen på som absolutt. Søkelyset rettes mot Jesus og Jesu verdier. Alt annet blir perifert.
Hvis noen er redd for "splittelser" og læremessige konflikter, tenker jeg at fellesskapet er noe man søker og eventuelt forlater. Ikke noe man blir rekruttert til og eventuelt kastet ut av.
I 3NO-fellesskapet finnes ingen andre maktmidler til rådighet enn selv å trekke seg unna.
For øvrig: Jeg trenger ikke kryssklippe bibelen for å ha problemer med syndeflodsguden som med kaldt blod drukner hele menneskeheten og alle landdyr fordi han er sur.
Tillegg: Når jeg skriver at "alt annet blir perifert", mener jeg at det blir utenfor det som konstituerer fellesskapet.
Det blir litt som i borettslaget hvor jeg bor (og er nyvalgt styremedlem). Vi er 155 husstander, med helt ulike mennesker, ulike livssyn, ulik smak, ulike livsfaser, ulike politiske syn og så videre.
Det eneste som forener oss alle, er at vi bor i Jordal borettslag. DETTE fellesskapet kan derfor bare handle om DET.
På samme måte vil et 3NO-fellesskap bare handle om Jesus.
Legg inn en kommentar