Hvetekornet

Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt. Den som elsker sitt liv, skal miste det. Men den som hater sitt liv i denne verden, skal berge det og få evig liv. Den som vil tjene meg, må følge meg, og der jeg er, skal også min tjener være. Den som tjener meg, skal Far gi ære.

Den hellige ånd talte til oss om hvetekornets død og spiring til nytt liv, under dåpen vi hadde sist søndag. Et par dager senere fikk jeg vite at Tore Lende døde samme dagen.

For meg ble Jesu´ ord om hvetekornets død og rike frukt, noe som kastet et guddommelig lys ikke bare over dåpen vi opplevde, men også over Tores liv.

For Tore levde et liv som vitnet om dødens betydning for å bære frukt.

Jesu´ ord om hvetekornets død, tilhører ikke populær-visdommen. Døden er et tabubelagt emne, fordi den vitner om lidelse og det ultimate nederlag.

Om nettopp det Jesus her taler, vitner Tores liv. Fordi på den andre siden av Tores lidelser og nederlag, vokser det fram nytt liv. Ikke bare én gang, men flere ganger.

Under begravelsen, kom jeg enda litt nærmere innpå det herlige miljøet som vokste fram rundt den karismatiske husmenigheten hjemme hos Anny og Tore på 70-tallet, et miljø med avleggere over store deler av Norge. Men vi vet at etter noen år oppstod det en maktkamp i dette miljøet, som endte i etablering av tradisjonelle menigheter.

Slik jeg tolker begivenhetene, deltok ikke Tore i denne maktkampen. Å utøve makt og kjempe for sine privilegerier, var ikke forenlig med Tores verdier. Jeg opplever det slik at Tore i denne situasjonen lot en smertefull død gå over sitt liv.

Tore erfarte ennå en død: Døden som forretningsmann. Hans selskap gikk konkurs og han pådro seg en stor personlig gjeld til Staten, den desidert verste kreditor som finnes. Staten ettergir aldri gjeld. Tores situasjon var både stigmatiserende og deprimerende.

Men han reiste seg til et nytt liv. da han tok utdannelse som sosialpedagog, og gikk dypt inn i både faget og det faglige miljøet. Det skjedde en gjensidig befruktning mellom Tore som sosialpedagog og Tore som teolog, og han så kanskje i et klarere lys det som engang skjedde med miljøet rundt husmenigheten, samtidig som hans verdimessige standpunkter ble enda tydeligere.

Jeg tror at Tores liv vil som hvetekornet gi nytt liv og nye muligheter for Guds rike. Tore har fått formidle erfaring og verdier til en stor gruppe som ønsker å se bibelske menighetsfellesskap vokse fram i Norge. Slik jeg ser det er hva Tore har formidlet forutsetningen for bærekraftige menigheter.

Tore Lende er død. Men han bærer rik frukt.

Hvetekornet