Tore Lende døde søndag 29. juni. Han etterlater seg et stort tomrom som intet menneske alene kan fylle.
Tore var visjonæren, profeten, filosofen, teologen og gründeren. Han hadde interesser, kunnskaper og gaver over et bredere område enn noen annet menneske jeg har kjent. Jeg fikk inntrykk av at han under frokosten også konsumerte et par bøker. Den som har vært innom nettsiden hans, lende.no, forstår hva jeg mener.
Tore var uforutsigbar, fordi han hentet inspirasjon og impulser fra et mye større beite enn folk flest.
Åndelig sett vokste han opp på bedehuset på Undheim. Det vet jeg på grunn av de utallige kommentarene han har lagt igjen på denne bloggen, hvor han har skrevet om et tema som interesserte oss begge, nemlig husmenigheter.
I disse kommentarene har han blant annet fortalt den delen av historien om miljøet på Undheim, som ikke har kommet med i de offisielle annaler. Her, i et ikke-hierarkisk, organisk og vitalt kristent fellesskap, ulikt det mange forbinder med bedehusmiljøene, ble Tores åndelige liv så og si satt på sporet.
Deler av dette fellesskapet kom etterhvert under innflytelse av den karismatiske vekkelsen og Sarons Dal. Tore fikk på 60-tallet kontakt med et amerikansk miljø hvor tanken på husmenighet begynte å modnes. Og så på 70-tallet utkrystalliserte det seg et slikt fellesskap på Bryne, en husmenighet. I datidens åndelige klima var dette en nokså kontroversiell foreteelse.
Tore har hele livet vært en såmann. Han har vært mer opptatt av å så enn av å høste personlige fordeler av det han sådde. Men så har da til gjengjeld mange andre fått høste, enten det har vært i form av åndelige eller materielle verdier.
Selv arbeider jeg i et konsern som heter Wenaas. Dette selskapet har i dag en avdeling for tekstiltrykk, Norges største i sitt slag, som Tore Lende i sin tid etablerte. Denne etableringen, som førte til Tores økonomiske ørkenvandring i mange år på grunn av en uoverkommelig gjeld til Staten, gir i dag både lønnsomhet og arbeidsplasser til mange mennesker. Tore hadde erfaring fra forretningsvirksomhet innenfor en rekke bransjer.
Selv om Tore ikke fikk høste så mye av hva han sådde i denne verden, tror jeg han er godt posisjonert til å høste i den kommende.
Jeg har bare kjent Tore i to og et halvt år. Det er få mennesker jeg har lært så mye av som han. I Bibelen er det en profetdisippel som ba etter sin lærers død: Herre, gi meg en dobbel del av hans ånd. Jeg er ikke sikker på om jeg våger å be den bønnen.
Men jeg opplever at kjernen i det Tore sto for og levde for, skal leve videre. Den dagen Tore døde, opplevde vi et høydepunkt i vår husmenighet i Sandefjord, som er på 10-12 personer. Da hadde vi vår første dåp, som foregikk på ei strand. Over 30 personer var med oss til samlingen ute på Tangen, halvparten av dem var ikke bekjennende kristne. De fikk høre vitnesbyrd om hva Gud gjør. Etterpå deltok alle i et kjærlighetsmåltid i vår hage som varte til langt på kveld. Vi opplevde en sterk atmosfære av Gud og ledelse av Den hellige ånd den dagen. Jeg tror Tore hadde frydet seg sammen med oss.
Tore hadde en formaning til oss som stadig gikk igjen: Det er ikke menighet det først og fremst handler om. Det er Kristus!
Tore Lende ble 63 år gammel. Begravelsen finner sted fredag 4. juli kl. 13 fra Soma Kapell i Sandnes.
Jeg lyser fred over Tore Lendes minne.
Innlegg
2 kommentarer:
Detta var trista nyheter. Jag har läst en del av Tores artiklar och även haft lite mailkontakt med honom. Han var en modig och fin man är mitt intryck.
Frid.
Jeg fikk den triste nyheten om Tore da jeg var på utenlandsreise og begravelsen var ferdig. Jeg møtte Tore 5-6 ganger de siste par årene i tillegg til alle bloggsamtalene. Mitt beste minne er en lunsj han og jeg hadde hjemme hos ham. Vi fortalte historier, spiste, lo, hørte på musikk og ba sammen. Noen flotte timer til tross for at han var svært syk.
Legg inn en kommentar