Den mediale oppmerksomheten Inger Lise Hansen har fått, har vel blitt hakket større enn jeg tenkte meg - men overraskende er det ikke. Man må helt tilbake til Valla-saken, for å finne et tilsvarende politisk drama. Mens Valla-saken hadde utgangspunkt i en kamp mellom - unnskyld uttrykket - to "bitcher", så har kontroversen i Kristelig Folkeparti mer preg av forholdet mellom "skjønnheten og udyret".
Inger Lise Hansens politiske skjønnhet består av en kombinasjon av ideologisk nytenkning og politisk mot. Høybråten og bedehus-KrF må finne seg i å spille rollen som udyret, med preg av mørkemenn og vestlandspietisme.
Mens "udyret" i alle år har gått med ryggen inn i framtiden våger "skjønnheten" å se framtiden i øynene, og tenke nye tanker for åpent kamera.
Det gamle KrF har vært en underlig blanding av bakstreversk konservatisme og en kristelig "mor-god-hjerta"-politikk, som i likhet med sosialdemokratiet har hatt vanskeligheter med å sette grenser for offentlig regulering av menneskers liv. Den blonde Inger Lise Hansen - som ikke er noen blondine - har presentert en ny tanke fra KrF-hold, som tradisjonelt har forsøkt å innføre Guds Rike via det norske lovverket, hun framholder at det viktige er å innse politikkens begrensninger. En konsekvens må være at det gis større rom for andre krefter, som for eksempel familien, det sivile samfunn (frivillige organisasjoner), kirken og andre verdiformidlere.
Det låter kanskje ikke som noe nytt fra KrF-hold, men det nye er at man også må senke ambisjonene om et kristent Norge. Det ligger ikke innenfor politikkens muligheter å forsvare kristendommen, blir en av konsekvensene av Inger Lise Hansens tenkning. Det bør defineres som et kristen-demokratisk partis oppgave å arbeide for et sekulært (det vil si klart skille mellom religion og stat) og pluralistisk (like muligheter for alle uavhengig av livssyn og seksuell legning) samfunn.
Når det gjelder Israels-politikken må retorikken klargjøre at Israel er en sekulær stat som må behandles deretter, selv om det etter min mening ikke behøver å måtte føre til store endringer i politikken. Endringene må gjøres på det retoriske plan, hvor man fjerner seg tydelig fra bedehus-språket.
Nå gjelder det å kjøre debatt "det remmer og tøy kan holde" og bruke den tida som skal til for å nå en bredest mulig konsensus.
Som kjent, eventyret viser at skjønnheten og udyret til slutt fant hverandre. For KrF er denne situasjonen en mulighet for nye eventyr.
---
VG: Mener Hareide er KrF-stridens vinner
VG: Bondevik forsvarer KrF-kollega Inger Lise Hansen
Vårt Land: KrF-årsmøte vil fjerne kristent vedkjenningskrav
Vårt Land: – En godt planlagt kampanje mot Høybråten
Vårt Land: KrF-Hansen frykter partiet vil utspille sin rolle
Vårt Land: Høybråten: – KrF vinner ikke på å ligne de andre
Vårt Land: Sammenligner KrF med Taliban
Vårt Land: Veteranar glad for debatt om vedkjenningsplikta i KrF
Vårt Land: Strategimedlem ut mot KrFs vedkjenningsplikt
Innlegg
