Skjønnheten og udyret

Inger Lise Hansen

Den mediale oppmerksomheten Inger Lise Hansen har fått, har vel blitt hakket større enn jeg tenkte meg - men overraskende er det ikke. Man må helt tilbake til Valla-saken, for å finne et tilsvarende politisk drama. Mens Valla-saken hadde utgangspunkt i en kamp mellom - unnskyld uttrykket - to "bitcher", så har kontroversen i Kristelig Folkeparti mer preg av forholdet mellom "skjønnheten og udyret".

Inger Lise Hansens politiske skjønnhet består av en kombinasjon av ideologisk nytenkning og politisk mot. Høybråten og bedehus-KrF må finne seg i å spille rollen som udyret, med preg av mørkemenn og vestlandspietisme.

Mens "udyret" i alle år har gått med ryggen inn i framtiden våger "skjønnheten" å se framtiden i øynene, og tenke nye tanker for åpent kamera.

Det gamle KrF har vært en underlig blanding av bakstreversk konservatisme og en kristelig "mor-god-hjerta"-politikk, som i likhet med sosialdemokratiet har hatt vanskeligheter med å sette grenser for offentlig regulering av menneskers liv. Den blonde Inger Lise Hansen - som ikke er noen blondine - har presentert en ny tanke fra KrF-hold, som tradisjonelt har forsøkt å innføre Guds Rike via det norske lovverket, hun framholder at det viktige er å innse politikkens begrensninger. En konsekvens må være at det gis større rom for andre krefter, som for eksempel familien, det sivile samfunn (frivillige organisasjoner), kirken og andre verdiformidlere.

Det låter kanskje ikke som noe nytt fra KrF-hold, men det nye er at man også må senke ambisjonene om et kristent Norge. Det ligger ikke innenfor politikkens muligheter å forsvare kristendommen, blir en av konsekvensene av Inger Lise Hansens tenkning. Det bør defineres som et kristen-demokratisk partis oppgave å arbeide for et sekulært (det vil si klart skille mellom religion og stat) og pluralistisk (like muligheter for alle uavhengig av livssyn og seksuell legning) samfunn.

Når det gjelder Israels-politikken må retorikken klargjøre at Israel er en sekulær stat som må behandles deretter, selv om det etter min mening ikke behøver å måtte føre til store endringer i politikken. Endringene må gjøres på det retoriske plan, hvor man fjerner seg tydelig fra bedehus-språket.

Nå gjelder det å kjøre debatt "det remmer og tøy kan holde" og bruke den tida som skal til for å nå en bredest mulig konsensus.

Som kjent, eventyret viser at skjønnheten og udyret til slutt fant hverandre. For KrF er denne situasjonen en mulighet for nye eventyr.

---

VG: Mener Hareide er KrF-stridens vinner

VG: Bondevik forsvarer KrF-kollega Inger Lise Hansen

Vårt Land: KrF-årsmøte vil fjerne kristent vedkjenningskrav

Vårt Land: – En godt planlagt kampanje mot Høybråten

Vårt Land: KrF-Hansen frykter partiet vil utspille sin rolle

Vårt Land: Høybråten: – KrF vinner ikke på å ligne de andre

Vårt Land: Sammenligner KrF med Taliban

Vårt Land: Veteranar glad for debatt om vedkjenningsplikta i KrF

Vårt Land: Strategimedlem ut mot KrFs vedkjenningsplikt

Skjønnheten og udyret

Om å samle

Sau
Foto: Are Karlsen

Å være samlende, er en positiv egenskap. Jeg tror at Gud har kalt oss til å være det. Jesus kaller seg selv hyrde. En hyrde er pr. definisjon samlende. Jesus er den gode hyrde som forlot de 99 for å "samle" den ene som hadde blitt borte. Han er vårt forbilde, og vi er alle kalt til å følge ham også i det å være hyrde.

På kirkens fødedag, pinsefestens dag, var alle troende samlet på samme sted, sier Skriften. Da "falt" Ånden.

Det ordet som på gresk er oversatt med kirke eller menighet, ecclesia, kunne like gjerne vært oversatt med samling. Menigheten er en samling av Kristus-troende, kristne, de som bærer Hans identitet.

Det er mye som splitter de troende, for eksempel lærespørsmål og hierarkier. Jeg tror det er mulig å avvise mange av de lærespørsmål som i dag skiller kristne fra hverandre som uvesentlige. Og i stedet konsentrere seg om det som samler. Kristus samler.

Hvilket hiearki sorterer du under? Det katolske? Det lutherske? Pinsebevegelsen? Hierarkiene representerer identiteter som skiller kristne fra hverandre. Jeg tror Gud kaller oss til å avvise disse hierarkiske identitetene i den hensikt å skape enhet, samling, ecclesia.

Jeg ønsker å samle alle som søker et menighetsfellesskap, - helst til en ikke-hierarkisk husmenighet. Det kan være fristende å konsentrere seg om de ressurssterke og veltilpassede. Vår prioritet skal være lik den Jesus hadde: Forkynne evangeliet for fattige. Min erfaring er at fattige ofte har mest å bidra med.

Å samle mennesker vil som regel føre til problemer. Vi har så mye med oss i bagasjen. Vi er forskjellige, har ulike behov. Men jeg tror det er både rett og sunt, så langt det er mulig, å samle uten å ta slike hensyn.

Til slutt vil man møte det ultimate problemet: Det er ikke plass til alle. Da må man vurdere å starte ytterligere en samling i et nytt hus.

Typisk for vår tid er mobilitet. Vi kan delta i samlinger på steder som ikke er i nærheten av der vi bor. Denne mobiliteten kan gjøre at man kan velge menighet ut fra ulike kriterier, også egoistiske: Hva passer meg? Å velge menighet ut fra egoistiske motiver kan virke splittende. Å være trofast mot den menigheten som er nærmest der du bor, vil derimot kunne virke samlende.

La oss leve som Kristus - samlende!

Om å samle

Dagens foto: Bror min

Bror min
Foto: Are Karlsen

Dagens foto: Bror min

Innholdsfortegnelse for tidsskriftet Refleks

Refleks - teologisk tidskrift med fokus
på pinsekarismatisk teologi og historie

Det teologiske tidsskriftet Refleks utgitt av Geir Lie, med fokus på pinsekarismatisk teologi og historie, utgis ikke lenger.

Men Assemblies of God i USA har valgt å publisere alle årgangene i pdf-format i en søkbar database på sitt nettsted for historiske studier.

For min egen del fant jeg at det var litt tungvint å finne fram til innholdet i de enkelte utgavene, og tok derfor på meg å lage en innholdsoversikt. Dersom du klikker på utgavenummeret, får du direkte tilgang til den aktuelle utgaven.

REFLEKS 1-1 2002
Apostler og aposteltjeneste i internasjonal pinsekristendom	Geir Lie	3
Apostlar og profetar i dag	Erling Thu	12
Hvem er apostler i Det nye Testamente?	Martin Synnes	20
Hva er og gjør en apostel? Noen trekk fra det eldste apostelbildet	Oskar Skarsaune	29
Apostler og aposteltjeneste i dag – et karismatisk perspektiv. Notater langs veien.	Reidar Paulsen	40
REFLEKS 1-2 2002
Nils E. Bloch-Hoell: In Memoriam	Tormod Engelsviken and Geir Lie	2
Helbredelse ved tro	Geir Lie	3
Healing in Redemption	Joseph McIntyre	20
Ved Hans sår er vi blitt leget	Magnar Kartveit	36
Reconstructing Word of Faith Theology	Derek Vreeland	51
Teologi og karismatikk	Lars Råmunddal	69
Toronto-bølgen – en velsignelse?	Erling Rimehaug	84
Bokanmeldelser / Book Reviews:		90
David Edwin Harrell jr., All Things Are Possible		90
D.R. McConnell, A Different Gospel		91
Robert M. Bowman Jr., The Word-Faith Controversy		92
William L. DeArteaga, Quenching the Spirit		93
Joseph McIntyre, E.W. Kenyon and His Message of Faith		95
Dale Hawthorne Simmons, E. W. Kenyon and the Postbellum Pursuit of Peace, Power, and Plenty		96
REFLEKS 2-1 2003
Hellighetsbevegelsen i USA og Storbritannia	Geir Lie	3
The Christian and Missionary Alliance	Paul L. King	21
Jessie Penn-Lewis – en kortfattet presentasjon	Geir Lie	31
Elevine Heede – glemt av kirkehistorien, men husket av Gud	Jorunn Wendel	41
An Educational Encounter: A Pentecostal Considers the Work of Elisabeth S. Fiorenza	Pamela Holmes	52
Ja eller nei til kvinner som menighetsledere	Reidar Salvesen	68
Evangelikal tro och karismatisk erfarenhet	Per-Axel Sverker	82
Bokanmeldelser / Book Reviews:		102
Melvin E. Dieter, The Holiness Revival of the Nineteenth Century
Katharine C. Bushnell, God’s Word to Women
Turid Smith Polfus, Bibelens kvinnesyn
Geir Lie, E.W. Kenyon: Cult Founder or Evangelical Minister?
Per Olov Enquist, Lewis resa
REFLEKS 3-1 2004
Pinsebevegelsen i USA	Geir Lie	2
A Journey toward Racial Reconciliation	Harold D. Hunter	19
Andrew Murray: sørafrikansk “Keswickforkynner”	Geir Lie	44
T. Austin-Sparks – a brief introduction	Geir Lie	48
Deliverance of Demonized Christians	Paul L. King	53
En överraskande dialog i utkanten av ekumeniken	Veli-Matti Kärkkäinen	66
The Pentecostal and Charismatic Movements in Britain	Allan H. Anderson	78
Bokanmeldelser / Book Reviews:		91
David William Faupel, The Everlasting Gospel. The Significance of Eschatology in the Development of Pentecostal Thought
Kemp Pendleton Burpau, God’s Showman. A Historical Study of John G. Lake and South African / American Pentecostalism
French L. Arrington, Encountering the Holy Spirit. Paths of Christian Growth and Service
REFLEKS 4-1 2005
Den karismatiske bevegelse i USA	Geir Lie	2
Lonnie Frisbee: A Modern Day Samson	David DiSabatino	13
Skriftsynet hos M. Basilea Schlink	Kjellaug Marie Andersen	27
Acts of the Holy Spirit: Hermeneutical and Historiographical Reflections	Paul Elbert	49
E.W. Kenyon og tidshusholdningslæren	Geir Lie	99
REFLEKS 4-2 2005
Premillennismens historie i Storbritannia og USA	Geir Lie	2
The Spiritual Sixties and the Jesus People Movement	David Di Sabatino	17
The Birth of Jesus Music	David Di Sabatino	49
Norsk katolsk-karismatisk fornyelse	Geir Lie	53
Strategic Level Spiritual Warfare	Paul L. King	56
F.F. Bosworth: A Profile in Divine Healing	Roscoe Barnes	71
Lance Lambert – a brief introduc-tion	Geir Lie	83
My pilgrimage in mission	Walter J. Hollenweger	88
Förnyelseväckelsens uppgång och fall	Joel Halldorf	103
REFLEKS 5-1 2006
Plymouthbrødrene	Geir Lie	2
Ekklesiologi på avveie	Geir Lie	7
Poul Madsen og Kristent Fællesskab-bevegelsen	Geir Lie	35
Charles F. Schmitt – a brief introduction	Geir Lie	57
The New Apostolic Movement	Paul L. King	60
The Convergence Movement	William DeArteaga	74
Persecuted for Christ	Roscoe Barnes III	89
Spirit, soul, and body	William Atkinson	98
REFLEKS 5-2 2006
Gene Edwards og hans menighetsforståelse	Geir Lie	4
Restorationism in British Church Life from 1970	David Matthew	34
Rediscovering Pentecostalism’s Diverse Roots	Darrin Rodgers	50
God’s ‘Moses’ for Pentecostalism: Remapping the Smale-Trail	Tim Welch	65
Is Pentecostalism Just Another American Success Story?	Tony Richie	77
Biographical sketches of some Keswick leaders	Steven Barabbas	94
REFLEKS 6-1 2007
The Ecclesiology of Witness Lee	Geir Lie	2
Norsk fellesskapsbevegelse – med fokus på opprinnelse og tidlige år	Geir Lie	16
The Prophetic Movement in Historical Context	Paul L. King	46
Agnes Sanford: Apostle of Healing, and First Theologian of the Charismatic Renewal	William L. DeArteaga	69
Narrative-Rhetorical Aspects of Literary Hermeneutics	Paul Elbert	89
REFLEKS 7-1 2008
Amerikansk Healing Revivals innflytelse på norsk Maran Ata-bevegelse	Geir Lie	2
The Spiritual Pilgrimage of the Reverend Benjamin Hardin	Irwin Martin H. Schrag	15
The Life and Ministry of Frank Weston Sandford	David William Faupel	35
Norsk karismatisk fornyelse – en kortfattet historikk	Geir Lie	57
Visions of Sanctification: Themes of Orthodoxy in the Methodist, Holiness, and Pentecostal Traditions	David D. Bundy	72
Trosbevegelsen i Norge – en historisk gjennomgang	Geir Lie	105
REFLEKS 8-1 2009
Theological Influences on the Teaching and Practices of John Alexander Dowie	David William Faupel	2
The Inner Healing Movement in Historical Context	Paul L. King	30
Christian Psychics and Shamans. A Response to Morton Kelsey, Agnes Sanford and DeArteaga’s Defense and Acceptance of Psychic Phenomena	Paul L. King	48
Fra pinsevenn eller karismatiker til pinsekarismatiker: Norsk pinsekristendom og karismatisk fornyelse fra 1980-årene og fram til idag	Geir Lie	64
Weakness That Divine Power Perfects (2 Cor. 12.9-10)	Mark E. Roberts	91
Index over alle artikler og bokanmeldelser publisert i Refleks, samt bok- utgivelser på Refleks-Publishing og Akademia forlag

Innholdsfortegnelse for tidsskriftet Refleks

Dagens foto: Det lille huset i Kirkenes

Det lille huset i Kirkenes
Foto: Are Karlsen

Dagens foto: Det lille huset i Kirkenes

En gavepakke til Høybråten

Inger Lise Hansen
Foto: NRK

Den modige nestlederen i Kristelig Folkeparti, Inger Lise Hansen, skjenket partileder Dagfinn Høybråten en gavepakke på partimøtet i helgen. I lang tid nå har Kristelig Folkeparti ligget i dødvanne. Uten framdrift og vind i seilene har partiskuta sakte men sikkert drevet mot brenningene. Det Inger Lise Hansen gjorde var sannsynligvis å skape den stormen som må til for å gi KrF vind i seilene.

Dette handler ikke først og fremst om Hansens synspunkter, de blir sannsynligvis ikke gjeldende politikk. Men det handler om å gi partilederen styringsmuligheter, og for at det skal være mulig må skuta settes i bevegelse. Og det klarte fru Hansen. Hennes modige utspill setter KrF i bevegelse.

Høybråten får nå se hvor sterk samlingen er om partiets vedtatte program. Samtidig som han får muligheten til å dra nytte av en fruktbar om enn krevende debatt i en for partiet vanskelig situasjon. Dessuten har Inger Lise Hansen plassert partiet ettertrykkelig på medienes forsider. Snakk om å slå tre fluer i en smekk.

Høybråten var ukjent med utspillet, hevdes det. Selvfølgelig! Det er det som gir ham det nødvendige handlingsrommet. Hadde han godkjent dette i utgangspunktet, hadde han selv vært i vanskeligheter nå. Eller dersom han hadde fått muligheten til å hindre dette, ville partiet fortsatt å drive hjelpeløst mot en mulig undergang.

Inger Lise Hansen har gjort jobben sin. Kanskje er hun ferdig i partiet. Eller kanskje vil Høybråten holde sin hånd over en leder med mot og integritet. Mens partiledelsen for øvrig satt musestille i skrekk, reiste Inger Lise Hansen seg og for åpent kamera provoserte fram en nødvendig storm.

Jeg lar meg imponere. Og håper Høybråten ser mulighetene.

---

VG: Tror Hansen kan ha satt karrieren på spill

VG: Nestleder skapte sjokk i KrF

VG: KrF-topp spår debatt om Høybråtens framtid

Vårt Land: Inger Lise Hansen sjokkerte KrF

Vårt Land: KrF-nestleder etterlyser ny Israel-politikk

Vårt Land: KrFU-lederen spår debatt om Høybråten

Vårt Land: Hansen hylles av støttespillere

En gavepakke til Høybråten

Dagens foto: Gapahuken Restaurant (Kirkenes)

Gapahuken Restaurant (Kirkenes)
Foto: Are Karlsen

Dagens foto: Gapahuken Restaurant (Kirkenes)

Verdidebatt

Geir Lie
Foto: Vårt Land

Mine venner Geir Lie og Sjur Jansen har begge fått oppmerk- somhet i Vårt Land i det siste, både i papriutgaven og i debattforumet verdidebatt.no. Begge på grunn av sin penn. Og fordi de utfordrer det religiøse etablissementet.

Sjur ble etter den "famøse" kritikken av den nye boken Fra urmenighet til scenekirke (kommentert her på bloggen) invitert til å være gjesteskribent på verdidebatt.no. I løpet av en ukes tid la han ut en rekke artikler som fortsatt er åpen for debatt for den som vil delta. Det spennende er at husmenighetstanken får oppmerksomhet i ulike fora.

Geir Lies artikkel i siste utgave av hans eget tidsskrift Refleks ble til slutt viet oppmerksomhet i Vårt Land (etter min sene omtale her på bloggen? - tidskriftet kom ut i september i fjor). Vårt Land spisset en del av Geirs utsagn og skapte debatt ved å kontakte diverse pinsekarismatiske ledere for kommentar.

Kommentarene sprikte fra det intetsigende ("Geir Lies uttalelser er generelle og pinsekarismatikken mangfoldig så vi føler oss ikke truffet") til det "vonbrotne" ("Geir krenker andre mennesker ved å så tvil om deres motiver").

Det spørsmålet som i liten grad kom i fokus i Vårt Lands oppslag, er hvorvidt Geirs erfaringer og reaksjoner er representative for kristne som tilhører pinsekarismatiske menigheter. Mine egne observasjoner og undersøkelsen omkring church leavers av Alan Jaimieson forteller at pinsekarismatiske menigheter kan være "storforbrukere" av mennesker. Pinsekarismatiske menigheter av ulike valører har stor tiltrekningskraft, men viser seg for mange å ikke invitere til et bærekraftig kristenliv eller fellesskap. Eller ikke innfrir de forventninger de skaper til kristenliv og fellesskap.

Det forventes kanskje at min konklusjon skal være at husmenigheter er løsningen? Det er desverre ingen ting i veien for at husmenigheter kan lide av den samme sykdommen. Det handler om å skape menigheter hvor det er mulig å snakke sant om Gud, livet, menigheten og fellesskapet. Og da er det ikke alltid nok å flytte samlingene fra kirken til stua.

Verdidebatt

Dagens foto: Kirkenes

Kirkenes
Foto: Are Karlsen

Dagens foto: Kirkenes

Mark Driscoll: - Religiøsitet fører til enten stolthet eller fortvilelse

Hensikten er ikke å starte en diskusjon om definisjonen på religion. Men Mark Driscoll peker i denne talen på hva som skiller evangeliet fra noen vrangforestillinger vi ofte sliter med.

Her taler Marc Driscoll til australske ungdommer. Noen ganger er det godt å høre det grunnleggende om igjen, - særlig når det framføres på den måten Mark Driscoll gjør.

Det er kanskje på tide å høre en preken igjen? (Klikk på bildet for å se videoen)

Driscoll on the Coast

Mark Driscoll: - Religiøsitet fører til enten stolthet eller fortvilelse

Dagens foto: Adventstid

Slottsfjellet (Tønsberg)
Foto: Are Karlsen

Dagens foto: Adventstid

Mange husmenigheter i Denver (Colorado)

Husmenigheter i Denver (Colorado)

(Oppdatert)

I Colorado har man et husmenighets- nettverk som heter Colorado House Churches. For å gjøre det lettere for folk å finne fram til husmenighetene har de lagt opp et Google kart med kontaktinfo på de enkelte husmenighet- ene.

Det som slår meg er at det allerede nå er såpass mange husmenigheter i denne byen, i et nettverk som dessuten sikkert ikke omfatter alle. Kristenheten i USA ligger minst 10 år foran oss i utvikling når det gjelder husmenigheter.

Se også disse postene:
I India og Bangladesh samler husmenigheter flest kristne.
Newsweek: Syv prosent av amerikanerne deltar i husmenighet

Mange husmenigheter i Denver (Colorado)

Dagens foto: Liseberg (Gøteborg)

Liseberg (Gøteborg)
Foto: Are Karlsen

Vårt Land slakter Sjur Jansens bok om husmenighet

Sjur Jansen
Foto: Are Karlsen

(Oppdatert)

Vårt Land bruker en halv side på å slakte Sjur Jansens bok Fra urmenighet til scenekirke.

Sjur Jansen er en systemkritiker, som i sine konklusjoner blant annet nuller ut pastor/preste-rollen med gode bibelske argumenter. Kristenheten i vår tid er dominert av pastor/preste-sentrerte hierarkier. Derfor tenker jeg at det må være en krevende oppgave for en som selv er pastor, å skulle anmelde en slik bok. I næringslivsjournalistikken må man deklarere sine interesser, for eksempel aksjer, i de selskaper man omtaler. At anmelderen Per Eriksen også er pastor, finner derimot Vårt Land ingen grunn til å opplyse om.

Vårt Lands anmelder finner Jansens bok slitsom: Dette er rett og slett en slitsomt insisterende bok.

Men hva som er mest slitsomt for pastoren/anmelderen, formen eller det saklige innholdet, er ikke godt å si. Per Eriksen skriver: Han finner verken kirker eller lederskap i Det nye testamentet. Og dette mener han er bindende for vår måte å organisere oss på i dag. Og det er omtrent det Eriksen finner det bryet verdt å si om bokens saklige innhold.

Å møte en sterk argumentasjon for at de verdiene for menighetsliv vi finner i Bibelen også er bindende for oss i dag, kan selvfølgelig være slitsomt for en pastor. Særlig dersom argumentasjonen viser at Bibelens menigheter ikke var av den pastor/preste-sentrerte typen som dagens menigheter er.

Det som er superviktig for Sjur Jansen, synes å være irrelevant for pastor Eriksen, nemlig hva Bibelen sier om livet i et menighetsfellesskap. Boken Fra urmenighet til scenekirke gir oss Sjurs Jansens utforsking av hva Bibelen sier om menighetsliv sett opp i mot hans egne erfaringer både fra tradisjonelle menigheter og husmenigheter.

Pastor/anmelder Eriksen gir så forfatter Jansen en tydelig anvisning om hvilken bok han egentlig burde ha skrevet: Boken om hvordan tradisjonelle, hierarkiske menigheter kan bruke husmenighetstenkningen som et korrektiv og samspill. Men bøker om cellegrupper er skrevet for lengst, og finnes i flere varianter. Det som imidlertid ligger Sjur Jansen på hjertet, er å vise at Bibelens menigheter var ikke-hierarkiske husmenigheter, og hvordan slike menigheter kan fungere også i dag. Noe pastor Eriksen altså blir sliten av. Og det er forståelig, fordi Sjur Jansen målbærer et menighetssyn som betyr at man bygger menigheter på en ny måte helt fra grunnen av.

Per Eriksen fikk ikke den boken han ønsket seg. Og jeg fikk ikke den anmeldelsen jeg ønsket meg. For eksempel en anmeldelse som setter boken inn i en større sammenheng. Husfellesskap og egalitarisme har fulgt kirken helt fra dens første dag, og har til alle tider eksistert i skyggen av de kirkelige, hierarkiske strukturene. Og fra tid til annen aktualiseres disse verdiene på nytt, slik de gjorde gjennom den radikale reformasjonen, anabaptistene, pietistene, haugianerne, de lutherske lavkirkelige organisasjonene, pinsevekkelsen (særlig slik den artet seg i starten i Asuza Street (Los Angeles)) og Jesus-vekkelsen. Det nye med vår tids husmenighetsbevegelse er kanskje at disse verdiene aksentueres sterkere. Historien viser oss at det allmenne prestedømmet står under kontinuerlig press fra krefter som passiverer og bringer menigheten til taushet.

Sjur Jansens bok er for dem som våger å møte radikalt nye tanker når det gjelder menighet. Anbefales!

Vårt Land slakter Sjur Jansens bok om husmenighet

Dagens foto: Eple

Eple
Foto: Are Karlsen

Dagens foto: Eple

På husmenighetskonferanse i Ålesund

Ruben og Eirik
Foto: Are Karlsen

Ruben og Eirik tok turen fra Bergen til Ålesund for å være med på husmenighetskonferansen.

Lektor Per Arne Veiberg i Ålesund tok nylig initiativ til en konferanse om ikke-hierarkiske husmenigheter. Som hovedtaler var invitert engelskmannen Beresford Job.

Husmenighetsbevegelsen er ingen ensartet bevegelse. Beresford Job tilhører et lite miljø i England på 25 personer som har "overvintret" siden 80-tallet.

Job har en annen tilnærming til det bibelske materialet enn hva for eksempel jeg har. Hans metodikk går ut på å definere hva som var den apostoliske praksis i forhold til menighetsliv, og konstaterer så med Bibelen i hånd at alle kristne er forpliktet til å følge denne apostoliske praksisen. Det resultatet Beresford Job kommer fram til er en ikke-hierarkisk menighet som samles i hjemmene og hvor kvinnene må tie (!) i samlingene.

Dersom man gjør Det nye testamente om til en lovbok, kan man komme fram til de dogmer som Beresford Job forfekter. Men ikke engang de mest konservative og bibeltro miljøene har innført en praksis som pålegger kvinner taushet, til tross for at Paulus gjør pålegg om dette.

Det nye testamente er ikke en lovbok eller en systematisk lærebok i teologi. Likevel inneholder Det nye testamente læremessige (normative) avsnitt i tillegg til de historiske (deskriptive) avsnittene. For å forstå Bibelen, må vi først ta tak i de overgripende normative avsnittene, som for eksempel:

- Forholdet til loven. Paulus lærer at Kristus har frikjøpt oss fra å leve under Loven, i stedet skal vi følge Kristus og leve etter hans lov: Elske hverandre slik han elsket oss.
- Derfor, sier Paulus, har vi lov til alt, men ikke alt gagner (1 Kor 10:23). Dersom å leve ut vår frihet i Kristus ikke gagner evangeliets utbredelse, så avstår vi fra denne friheten. Det kan bety, ifølge Paulus, at vi lever som jøder for jødene og som grekere for grekerne, for på alle mulige måter å frelse noen. (1. Kor. 9:19-23)

Dermed blir kvinners taushet i samlingene å betrakte som en situasjonsbetinget avståelse fra en frihet som finnes i Kristus, og som ikke skal leses som en lov pålagt de kristne til alle tider. I vår kultur vil det å følge Paulus´ prinsipp om prioritet på formidlingen av evangeliet, gi det motsatte resultat: Å avstå fra den frihet kvinner har til å fritt tale i samlingene, vil være et effektivt hinder for evangeliet. Derfor skal vi selvsalgt ikke avstå fra denne frihet, men tvertimot praktisere den med frimodighet.

Det er spennende å gå på oppdagelsesferd i Skriften, og avdekke hva som i ulik kirkelig praksis er menneskelige tradisjoner og hva som egentlig er bygget på Bibelens lære. Men det er også både spennende og nyttig å oppdage at husmenighetsidealene og de ikke-hierarkiske verdiene har vært til stede i kirkens liv gjennom hele dens historie, og at vi har rike teologiske tradisjoner å hente næring fra, både hos før-reformatoriske, reformatoriske, radikal-reformatoriske, pietistiske og vekkelsesteologer, i tillegg til en rekke nålevende teologer. Vi er en del av en strømning som alltid har vært en del av kirkens liv. Dette perspektivet er etter min mening fraværende hos Beresford Job.

For min del vil jeg i utgangspunktet dele fellesskap med alle som tar det store spranget ut i ikke-hierarkisk husmenighetsliv. Forutsetningen er at de ikke-hierarkiske idealene også tillater en åpen meningsutveksling. Men å delta i et fellesskap der halve forsamlingen er pålagt taushet, blir meningsløst. Men så er det heldigvis ingenting som tyder på at det er noen i Norge som ønsker å innføre en slik praksis.

Jeg gleder meg over det som skjer i Ålesund og de ringvirkninger det kommer til å få!

På husmenighetskonferanse i Ålesund

Dagens foto: Stansted Airport (London)

Stansted Airport (London)
Foto: Are Karlsen

Dagens foto: Stansted Airport (London)

Geir Lies testamente

Geir Lie
Foto: Are Karlsen

Etter noen år i en karismatisk menighet i Oslo, havnet Geir Lie i en troskrise. Da bestemte han seg for å lære den kristne tradisjonen han stod i nærmere å kjenne. Eller sagt på en annen måte, sette sin karismatiske menighet inn i en historisk og teologisk sammenheng.

Dermed startet mange års studier som førte til dannelsen av et forlag med et eget tidsskrift for historiske og teologiske studier av karismatisk kristendom (Refleks), en rekke bokutgivelser, nettside samt ikke minst et eget bibliotek for karismatisk litteratur, som i dag befinner seg i Oslo Kristne Senter på Kjeller.

Nå sier Geir mission accomplished! Han ønsker ikke å publisere mer i dette emnet. Forlaget er lagt ned, siste nummer av Refleks er sendt ut, nettstedet er borte og eiendomsretten til biblioteket er overdratt til Oslo Kristne Senter.

I tidsskriftet Refleks ble det publisert mange dyptpløyende artikler av teologer i inn- og utland, samt av Geir selv. Assemblies of God i USA har visst å sette pris på Geirs arbeid, og har valgt å publisere alle årgangene i pdf-format i en søkbar database på sitt nettsted for historiske studier. Refleks er den ene av to europeiske publikasjoner som er lagt ut i dette biblioteket, og er å anse som en honnør til Geir for kvaliteten i det arbeidet han har lagt ned gjennom en årrekke.

I siste utgave av Refleks har Geir en egen artikkel med en interessant historisk gjennomgang av pinsekarismatikkens historie fra 60-tallet og fram til i dag. Geir drøfter hva som definerer pinsekarismatikk som begrep og identitet, dens strukturer, møteplasser og felles aktiviteter.

Hva som blant annet får mitt hjerte til å banke, er når han i form av et sitat fra boken "Fra seier til nederlag. Pinsebevegelsen i Norge" av Tor Edvin Dahl og John-Willy Rudolph illustrerer den klassiske pinsevekkelsens egalitære karakter. De beskriver et typisk pinsemøte, hvor predikanten må finne seg i å bli avbrutt av et budskap i "tunger og tydning" (tungetale som "oversettes" til norsk) av en hvilken som helst person i salen. Når eksempelvis vaskekona får et budskap fra Gud i tunger, bøyer pinsepredikanten taust hodet. Dahl og Rudolph konkluderer med at den klassiske pinsebevegelsen var det mest egalitære miljøet i kristen-Norge, noe som stemmer godt med mine egne iakttagelser.

Jeg husker også tydelig brudd på denne tradisjonen i min egen barndom, når Aril Edvardsen kunne be en tungetalende pinsevenn som brøt inn i hans preken, om å tie stille. Jeg ble forskrekket over den maktbruk som ble utvist fra han som stod på talerstolen, noe vi ikke var vant til fra vanlige pinsepredikanter. Men så var heller ikke Aril Edvardsen kjent for å vise respekt for pinsebevegelsens tradisjoner.

I sin artikkel fortsetter Geir Lie med å behandle de autoritære utviklingstrekkene i den karismatiske vekkelsen og presenterer Sarons Dal, forlaget Logos og forfatterne Watchman Nee og Juan Carlos Ortiz som premissleverandører på norsk jord. I boken Åndelig autoritet utgitt på Logos forlag i Sarons Dal i 1979 uttaler Watchman Nee: We should not be occupied with right or wrong, good or evil; rather should we know who is the authority above us. Geir Lies kommentar: I denne synes underordning under menighetens lederskap viktigere enn å leve i samsvar med Guds moralske vilje.

Kanskje noen vil tenke: "Hva er vitsen med å rippe opp i dette i dag? Nå må vi komme videre." Poenget er at dette er utviklingstrekk som i aller høyeste grad fortsatt gjør seg gjeldende. Det er ikke lenge siden menigheten Levende Ord i Bergen nærmest gikk til grunne på grunn av denne autoritetsteologien som ble introdusert på 70-tallet. Og fortsatt lever den i beste velgående i for eksempel den australske Hillsong-bevegelsen. Det er klare tegn på at det i norske pinsemenigheter i dag ikke bare synges Hillsong-sanger, men også praktiseres Hillsong-lederskap med John Bevere som aktuell inspirator.

I siste setning gjør Geir Lie rede for sitt ståsted i dag, og jeg tror han uttaler seg på vegne av mange kristne: For egen del opplever jeg behov for å identifisere en farbar vei hvor jeg sammen med venner som vil meg vel kan integrere hverdags- og familieliv med Kristusliv.

Geir Lies testamente

Dagens foto: Jondalen

Jondalen
Foto: Are Karlsen

Dagens foto: Jondalen

Sjur Jansen har skrevet bok om husmenighet

Sjur Jansens nye bok
om husmenighet

Min gode venn Sjur Jansen har utgitt en bok om husmenigheter, "Fra urmenighet til scenekirker". Dette er en av de få bøker om dette temaet som er skrevet ut fra norske forhold. Sjur har også en blogg, hvor han rett som det er slipper refleksjoner og bibelstudier omkring dette temaet.

Boken utfordrer den tradisjonelle forståelsen av menighetsliv og -organisering, med grundige begrunnelser ut fra Bibelen. Sjur kan til tider ha en utradisjonell språkføring, noe jeg finner forfriskende. Humor har han også: Forordet har tittelen, "Les boken på ett minutt her". Jeg vil anbefale alle å lese neste side også, - etter det tror jeg ikke du klarer å legge den fra deg. Selv om du kanskje ikke vil være enig med Sjur i ett og alt, vil du garantert se nye sider ved Det nye testamente og urmenigheten.

Til deg som enten har lagt menighetsliv bak deg eller er fristet til å gjøre det: Skaff deg Sjur Jansens bok, og få nye perspektiver på hva menighet er. Eller kanskje du i likhet med mange jeg møter for tiden, får bekreftet tanker du trodde du var alene om.

Det hører med til historien at Sjur og jeg var kollegaer i en stor menighet i Oslo, - han var informasjonsleder, jeg var administrativ leder. Vi sluttet begge omtrent samtidig, uten at vi kjente til våre felles lengsler i forhold til menighet. Etter en tid fant vi hverandre igjen, og hadde en rekke samtaler. Dette omtaler Sjur i starten av boken. En pussig episode som Sjur ikke omtaler, var at under en av våre samtaler mens vi vandret i Oslos gater, så diskutterte vi hvordan komme i gang med husmenighet. Jeg nevnte da for Sjur et ektepar som jeg hadde delt tanker omkring husmenighet med i forbindelse med at jeg sluttet i denne Oslo-menigheten. Mens vi snakket om dette, kom han jeg nettopp hadde omtalt syklende, og jeg fikk mulighet til å presentere dem for hverandre. Senere tok Sjur kontakt, og siden har de tilhørt samme husmenighet. Dette er ca. 5 år siden.

Og nå er det blitt en bok av det. Kjøp den her: Fra urmenighet til scenekirker. Kanskje den også kan være et spennende julegavetips - i så fall en julegave med potensiale til å forandre liv.

Sjur Jansen har skrevet bok om husmenighet