fredag, november 24, 2006

Ingen vei tilbake

Når spriket mellom tilegnet innsikt i de bibelske tekstene og den kirkelige virkeligheten blir for stort, så melder behovet for fornyelse seg. Dette har preget kristenheten gjennom hele dens historie, og forklarer delvis den oppsplittingen vi ser i ulike kirkesamfunn.

Dette er også bakgrunnen for den nye husmenighetsbevegelsen. "Ny" innsikt i bibelske verdier, verdier som ikke korresponderer med lære og praksis i de etablerte menighetene, tvinger fram et oppbrudd.

At det skjer et oppbrudd, er atypisk for den tiden vi lever i. I de siste 30 år, har i praksis alle fornyelsesstrømninger blitt hilst velkommen i alle kirkesamfunn, i overenstemmelse med den postmoderne toleranse. Problemet med husmenighetsbevegelsen, er at den "angriper" selve de kirkelige strukturene. Den angriper et kirkelig paradigme, nemlig den institusjonaliserte kirken eller foretakskirken om man vil.

En slik fornyelse er atskillig mer krevende å forholde seg til. Samtidig som den innsikt og overbevisning som ligger til grunn for den, i likhet med all annen ny teologisk innsikt, ikke vil forsvinne i tomme luften.

Det betyr at vi har en situasjon som er irreversibel. Eller med andre ord: Det er ingen vei tilbake.

Den nye innsikten er også i ferd med å bli forsterket av erfaringer. Man ser med egne øyne at dagens menighetsliv ikke overenstemmer med bibelske verdier. Noen forsøker å forandre innenfra og nedenfra, men frustrasjonen over de etablerte strukturenes styrke tar fort overhånd.

Martin Luthers overbevisende teologiske arbeid skapte en ny kirkelig virkelighet. Men den katolske kirke lever fortsatt i beste velgående med sine 1.2 milliarder medlemmer. Og kirkens bannbulle over Luther er ennå ikke opphevet.

En annen erfaring mange gjør seg, er av kvalitetene i det enkle, organiske og ikke-hierarkiske fellesskapet som jo er idealet for husmenighetene. Når man har opplevd det, så er veien tilbake til et tradisjonelt menighetsliv vanskelig å tenke seg.

Forståelsen og opplevelsen av hva som er bibelsk menighetsliv er i ferd med å forandre seg. Ny innsikt og nye erfaringer har endret kristenlivet for mange.

Vi er allerede inne i en irreversibel utvikling.

Det er ingen vei tilbake.


Share/Save/Bookmark

1 kommentarer:

Tore Lende sa...

INGEN VEI TILBAKE?
Jeg fikk dessverre ikke reise til Bergen for å høre John Noble. Helsen tillot det ikke. Men jeg har snakket med deltakere og jeg har snakket med John. Samlingen i Bergen (cq. 50) ble visst en "apostolisk" opplevelse av dimensjoner? Men det var apostelen som var en del av team, lokalt team, snakket sammen og ikke over og til, ba sammen, fikk spørsmål, stilte spørsmål - en enkel mann. John er opptatt av apostoliske team som oppmuntrer gruppene - disse apostlene er ikke stort andre mennesker enn deg og meg - helt vanlige til å bli sendt ut for å oppmuntre - ikke for å kontrollere eller bygge pyramider - tvert i mot.

En av deltakerne sa at han han lest boken "Rystelsen" to ganger. (Omtalt for et par blogger siden. De hadde gjort sterkt inntrykk. Men å møte medmennesket, oppmuntreren på like fot - i timevis - var en enda sterkere og mer rystende opplevelse. Jeg tror vi ha så mye felles. Og i min sykdom så er ropet blitt sterkere om kjærlighet, forsoning, respekt, enhet. Nå er det som et slags siste altomslukende budskap brenner i mitt indre: "Elsk hverandre!"

Ja, kjære venner, de bør ikke være noe vei tilbake. Det himmelske lys skal tennes i titusener av hjem - og til vil ble lagt merke til nasjonalt og internasjonalt. Det vil være en grasrot freds- og kjærlighetsbevegelse - et oppfyllelse av englenes sang på Betlehemsmarkene om "harmoni og fred på jorden, i hjemmene, mellom mennesker."