søndag, april 08, 2007

Forkynne Kristus

Ordet ble kjøtt. Ordet ble et legeme. Ordet fikk en kropp. Kristi kropp.

Å forkynne Kristus er å kroppsliggjøre Ham.

Kristus i teoretisk form er lett tilgjengelig. Han finnes i våre gudstjenester. Han finnes i våre prekener. Han finnes i Bibelen. Han finnes i litteratur og skolebøker.

Den kroppsliggjorte Kristus er ikke like lett tilgjengelig. Mange mennesker vet hvor de finner Jesus-teorien, ordene om Jesus. Men de møter likevel ikke Ham.

Kristus har en kropp, men hvor er den? Mange kristne stiller seg dette spørsmålet.

Kristi kropp kommer til syne i fellesskapet. Som når vi samles i Jesu´ navn og spiser sammen. Med brødet og melken eller kaken og kaffen kan vi forkynne Jesu´ død og oppstandelse. Måltidet i Jesu´ navn er utgangspunktet for den enhet Han ønsker og ber om. Fordi måltidet i Jesu´ navn er inkluderende. I det måltidet tjener vi hverandre, og de fattige, de kriminelle, de venneløse, de hjemløse, taperne, de ressurssvake. Akkurat slik Han ba oss om å gjøre. Og slik de første kristne gjorde. Er det noen som vet om en bedre måte å gjøre det på?

Måltidet i Jesu´ navn er den grunnleggende, enkle, tidløse, universale, tverrkulturelle og geniale form og metode for enhet, fellesskap, tjeneste og forkynnelse gitt oss av Kristus selv. Det kan og skal gjennomføres uten noen form for ordinasjon, presteskap, geistlighet, suksesjon eller lederskap. Den eneste betingelsen er tjenerskap. Og kun da vil det fungere etter hensikten.

Under måltidet lærer vi hverandre å kjenne, og kan deretter videreføre tjenesten for hverandre med de tjenestegaver Herren gir til fellesskapet.

De første kristne i Jerusalem var så opptatt av Kristus at de valgte å komme sammen hver dag i hverandres hjem og feire Hans død og oppstandelse i måltidsfellesskapet. De hadde vært i Hans nærhet, de hadde lært Ham å kjenne og de videreførte Hans liv og undervisning i tjeneste for hverandre og sine medmennesker på denne måten. Han hadde sagt om de sultne: "Gi dere dem å ete", og helt selvfølgelig fulgte de opp med å inkludere de fattige i sine måltider.

Vår tid har vist oss med all tydelighet at når Ordet forblir ord, har det liten virkning. Vi som bærer Kristi navn, har fått i oppdrag å realisere Ham, å kroppsliggjøre Ham og det Han har lært oss.

I enhet, fellesskap, tjeneste.

For meg er livet Kristus, sa Paulus.

Når Kristus er vårt liv, - da forkynner vi Ham.


Share/Save/Bookmark

12 kommentarer:

Tore Lende sa...

Jeg vil i forbindelse med dette sitere litt fra "Organic Church" av Neil Cole.
Påskehilsen Tore

"Lidenskapelig som jeg er for menighetsplantning, så fant jeg det forvirrende at Bibelen aldri sier noe om at vi skal starte menigheter. Det er ikke en eneste antydning om at vi bør starte menigheter. Grunnen er ganske klar, vi skulle gjøre disipler som kunne gjøre andre til disipler. Dette er slik menigheter ble startet I Den nye testamentet. Jesus ga oss instruksjoner på Gudsrikets molekylærgrunn av den enkle grunn at det fungerer: Å forsøke å mangfoldiggjøre store komplekse organismer uten å begynne på basisnivå – molekylet – er umulig."

Tore Lende sa...

2 påskedag,
jeg har i lest lest refleksjonen din på å forkynne Kristus. Du legger vekt på nære, enkle fellesskapet - som er levende - som har en kropp som kan reprodusere - og ikke et komplekst maskineri - det må begynne i det små - på "molekyl-nivå" - alt reproduksjon begynner der - og jeg vil tillate meg igjen å sitere "Organic Church" - som jeg leser nå med påsken - visse ting i boken stiller jeg likevel spørsmål med. Jeg tror dette understreker noe av budskapet ditt?

Jeg tror det nedenstående har mye med å forkynne Kristus å gjøre?

Cole var opprinnelig en tradisjonell pastor - i en voksende menighet. Så stilte han seg selv og andre spørsmålet - hva er menighet? Og han fant ikke han - og andre - kunne gi svar som tilfredsstile ham

Tore



Side 88
Han forteller sin erfaring
"For å holde den enkle menighet i stand til å reprodusere, så har vi motsatt oss all avhengighet av penger, programmer, og betalte tjenester. En gang avslo jeg å motta et større beløp for ”Awakening Chapel” ved å si: ”Nei, de pengene vil bare ødelegge hva vi har, vi vet ikke hva vi skulle bruke dem til. Vi ville nok finne ting å bruke pengene til, men snart ville vår tjeneste koste for mye, bli for komplisert til å reprodusere” Men vi fant til slutt andre steder i vårt nettverk hvor pengene kunne gjøre nytte, uten at det gikk på bekostning av – kompromiss av – spontan vekst og mangfoldiggjøring. Vi nekter å ha kontroll på det som skjer. Vi kan ikke ha en spontan mangfoldiggjørende virksomhet ved å kontrollere saker og ting. Vi må være villige til å gi slipp på kontroll.

Jeg spør ofte menighetsledere: ”Hvem kan kontrollere Apostelgjerningene?” Det var ikke Peter – han ville ikke gå til hedningene.

Roland Allen skriver i sin klassiske bok: ”Missionary Methods: Pauls or Ours? and spontaneous Expansion og the Church and Causes that hinders it” Roland Allen setter en høy standard for en spontan multiplikasjonsbevegelse. Vi skulle ikke være tilfreds med mindre. Allen skriver: ”Med spontan ekspansjon mener jeg noe vi ikke kan kontrollere – Guds store ting er utenfor vår kontroll. I dette er vårt håp”

------

Are Karlsen sa...

Takk Tore!

Dette er så spennende! Dette kommer til å ta av!

Når kristne oppdager disse enkle, frigjørende prinsippene, vil det begynne å myldre. Først under overflaten, og så etterhvert vil det bli en samfunnsforvandlende bevegelse, - som for 2000 år siden.

Men jeg tror vi har lært noe siden den gang. Derfor tror jeg det er viktig at vi stresser dette med ikke-hierarkisk lederskap, ellers går vi i samme historiske fella.

MaMarianne sa...

Hvordan ser du/dere for deg/dere samarbeidet mellom husmenigheter og kristne organisasjoner/virksomheter?

Tore Lende sa...

Jeg har mine betenkeligheter også når jeg leser boken Organic Church.
De har hatt en voldsom numerisk vekst på få år - 800 menigheter på 4-5 år. Nå sier også Cole at kirkevekst (or whatever it is called?) ikke er nå mål på suksess.
Vi har sett store menigheter med suksess i mange år - falle sammen som korthus - og virkeligheten er ganske trist - keiseren har ikke hatt klær - for å si det slik.

Vi må se ting i 20-30 års perspektiv.

Men Cole har utvilsomt mange helt friske måter å få ting sagt på - slik at vi rives ut av tradisjonens tåke - og kanskje ser noe av den opprinnelige menighets DNA.

Mamarianne:
Fokus er på å være en disippel, gjøre disipler, følge Jesus. Ut fra dette grunnlaget omfavner jeg enhver som har denne samme lengsel og lidenskap. Vi er ufullkomne - og vi alle er underveis.

Dagens Cole sitat sa...

Hei, jeg kunne holde meg. Syntes dette passet så godt til Are sin refleksjon. Henger på et sitat av "Organic Church" av Neil Cole

Hilsen Tore Lende


JESUS BEFALER EVANGELIETS DNA
Jesus selv befaler oss: ”….lær dem å holde alt jeg har befalt dere.” Matt 28.20
Dette er kanskje begynnelsen til en kommuniserbar egenskap ved NTDP – (New Testament Discipleship Pattern) – dette er selve livs- og formeringskraften.-

• Guddommelig sannhet – det største budet: ”Elsk Herren din Gud av hele ditt hjerte og med hele din sjel og sinn” Matt: 22, 37-38

• Dyrke menneskelige relasjoner: Det andre store budet. ”Vi skal elske vår neste som oss selv.” Med det viser vi at vi er hans disipler ved vår kjærlighet til hverandre. (Jon 13,55)

• Apostolisk ordre: ”Gjør derfor alle folk til disipler …… lær dem å holde alt jeg har befalt dere.” Matt 28,19-20 ”Se, jeg sender dere som sauer blant ulver” Matt. 10.16


EVANGELIEBUDSKAPETS IBOENDE DNA
Vi må finne evangeliets enkleste tilstedeværelse i kjernen av evangeliebudskapet, ubesmittet, uredigert og uhemmet i sin smittebærende kraft til hele verden og alle folkegrupper. Å forkynne, leve, noe annet er en forfalskning. Så ofte blir evangeliet formidlet videre avstumpet og forkortet i sin praksis og har derfor mistet sin overføringskraft – sine selvformerende egenskaper.

Det handler om evangeliet som er kommet i kjød – bekjennende at Jesus er Kristus – på dette kjenner vi Guds Ånd (1. Joh. 4,2)

Den enkle sannheten at Jesus kom i kjød for vår gjenløsning – er selve budskapets DNA. Jesus er Messias – Frelseren og gjenløseren er den guddommelige sannhet. Hans komme demonstrerer hans apostoliske oppgave – værende i kjød, som et menneske – betyr at han er relasjonell – selve livskraften i våre forhold til hverandre.
Dette er rikets såkorn – sæd. Gud elsket oss så høyt at han ville bygge et gjenløsende forhold eller relasjon til oss. Det var ikke bare for at vi skulle unngå fortapelsen, men han kom for å sammenknytte oss i en daglig omskapende relasjon eller vennskap. Dette er rikets DNA

Fra Organic Church av Neil Cole sa...

Kan det være vi må spørre oss selv om det Cole sier i det følgende bør få konsekvenser for oss?
Tore Lende (lende@lende.no)

DELEGERT AUTORITET VERSUS FORDELT AUTORITET

Lederskap er en organisk menighetsmultiplikasjonsmodell som ikke foreskriver eller gir oppskrift, men som beskriver hva som skjer, og den tillater store forskjeller og mange slags uttrykk, alle inneholdende og opprettholdt av det originale DNA. Dette er orden, men ikke kontroll. Det er lederskap men ikke mikroledelse (mircomanagement). Det er ansvarlighet og ansvar i relasjonene, men ikke noen over eller under. Det er ikke delegert autoritet, men fordeling og distribusjon av autoritet. Avhengighet og uavhengighet er erstattet med en sunn gjensidig avhengig av de mange lemmene i voksende kommuniteter – fellesskap.

I en ovenfra-ned hierarkisk struktur er delegering av autoritet viktig. Det er en enorm forskjell mellom delegert autoritet og fordelt autoritet. All autoritet kommer fra Gud. Sann autoritet blir erkjent og gitt av dem som følger. Likevel, noen ganger er autoritet påtvunget fra en posisjon endog med trusler. Slik er det i verden. Men for Guds rike må det ikke være slik.

Markus 10, 41-45 Da de ti andre hørte dette, ble de sinte på Jakob og Johannes. 42 Men Jesus kalte dem til seg og sa: «Dere vet at de som blir regnet som fyrster over folkene, undertrykker dem, og stormennene deres styrer med hard hånd. 43 Men slik er det ikke blant dere. Den som vil bli stor blant dere, skal være deres tjener, 44 og den som vil være først blant dere, skal være alles slave. 45 For heller ikke Menneskesønnen er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.»
---- ------
Mange tar Kristi ord og anvender dem baklengs. De lærer at for å ha en posisjon i Guds rike er det viktig å lede som en tjener. Mens Jesus mente å si at de som tjener i sannhet i sannhet er ledere som andre vil følge. Posisjoner og titler er ubrukelige i et sådant scenario. Jesus er selvsagt vårt viktigste eksempel. Han hadde ingen tittel og posisjon i denne verden. Likevel snakket han med en autoritet som ingen andre på denne jorden hadde gjort.

Diverse utdrag fra s 134-35

Ivar Etnan sa...

Hei Are!
Så spennende å se blogen din. Du har engasjement, skriver bra og har sannelig vært aktiv. Det må jeg si...

Så rart at jeg også treffer Tore Lende her. Vi er på en måte litt kollegaer han og jeg... om du skjønner hva jeg mener. Håper du har det bra Tore?

Jeg har forresten også startet med bloging. Er riktignok i startgropen enda, men det skal nok bli bra etter hvert. Føler at jeg har noe på hjertet. Dessuten liker jeg å skrive, og det er jo en fordel. Adressen er: http://ivaretnan.blogspot.com

Tore Lende sa...

Takk Ivar, og takk for e-post.
Jeg kan ikke huske at vi har kontakt før. Men e-posten din varmet noe voldsomt.

Ellers har jeg tenkt litt på dette å "forkynne Kristus" - det handler også om en negativ side - en rett bibelsk forståelse av verden - kosmos. Uten den siden blir Kristusforkynnelsen overladisk og tom

”Elsk ikke verden, heller ikke det som er i verden! Den som elsker verden, har ikke kjærligheten til Far i seg. For alt som er i verden – kroppens begjær, øynenes begjær og skrytet av alt en eier – det er ikke av Far, men av verden. For verden går til grunne med alt sitt begjær, men den som gjør Guds vilje, består til evig tid.” (1.Joh 2,15-17)

Bibelen snakker også om at hele verden - og dens systemer ligger i det onde. Og det er denne forkvaklede og forvrengte verden vi ved Kristus-forkynnelsen skal frelses fra. Jeg tror kanskje at vi som krisnte er blitt assimilert inn i kosmos - verden - som ligger i det onde. Dette var vi mye opptatt av på 70-tallet. Det var en viktig del av vårt alternative liv. Har tenkt mye på dette i den siste tiden - og så oppdaget jeg at Bjørn Olav tar opp temaet på sin blog.

Tore Lende sa...

Takk Ivar, og takk for e-post.
Jeg kan ikke huske at vi har kontakt før. Men e-posten din varmet noe voldsomt.

Ellers har jeg tenkt litt på dette å "forkynne Kristus" - det handler også om en negativ side - en rett bibelsk forståelse av verden - kosmos. Uten den siden blir Kristusforkynnelsen overladisk og tom

”Elsk ikke verden, heller ikke det som er i verden! Den som elsker verden, har ikke kjærligheten til Far i seg. For alt som er i verden – kroppens begjær, øynenes begjær og skrytet av alt en eier – det er ikke av Far, men av verden. For verden går til grunne med alt sitt begjær, men den som gjør Guds vilje, består til evig tid.” (1.Joh 2,15-17)

Bibelen snakker også om at hele verden - og dens systemer ligger i det onde. Og det er denne forkvaklede og forvrengte verden vi ved Kristus-forkynnelsen skal frelses fra. Jeg tror kanskje at vi som krisnte er blitt assimilert inn i kosmos - verden - som ligger i det onde. Dette var vi mye opptatt av på 70-tallet. Det var en viktig del av vårt alternative liv. Har tenkt mye på dette i den siste tiden - og så oppdaget jeg at Bjørn Olav tar opp temaet på sin blog.

Are Karlsen sa...

MaMarianne,

Du spør om hvordan vi ser for oss samarbeidet mellom husmenigheter og tradisjonelle menigheter. Jeg uttaler meg kun på egne vegne som alltid.

Spørsmålet er ikke så enkelt, fordi jeg er ikke ferdig med hva jeg mener om forholdet mellom husmenigheter en gang. Det berører forståelsen av hva det vil si å være menighet.

Jeg synes de som velger å snakke om "simple church" istedet for husmenighet har mye for seg.

For å skjære igjennom, så har jeg foreløpig ikke tenkt å gå inn for andre relasjoner enn de personlige.

Det vil si at jeg i min relasjon til pastorer, styrer eller menigheter, ikke representerer andre enn meg selv. Dette er også en naturlig konsekvens av mitt syn på hierarki og lederskap. Men jeg ser ikke bort fra at det kan oppstå situasjoner da det kan være behov for at en husmenighet må oppnevne en representant. Men det bør i så fall skje fra gang til gang, og ideelt sett ikke den samme hver gang, om mulig.

Det er samarbeid du nevner. Jeg vet ikke hva samarbeidet skulle dreie seg om. Husmenigheter for meg dreier seg om ikke stort annet enn fellesskap i det daglige. Det må vi kunne dele med hvem som helst når som helst.

Mer kunne vært sagt, og vil bli sagt etterhvert som vi går på denne veien. Jeg hører gjerne på dine tanker om dette.

Ellers så regner jeg med at vi treffes på fredag - på din åpne invitasjon!

Are Karlsen sa...

Ivar,

Takk for hyggelig kommentar. Gud velsigne deg!