Det var min visjon. Min idé. Tanken var en del av meg selv. Å starte ikke-hierarkisk husmenighet i Sandefjord.
Etter tre år er den blitt et selvstendig fellesskap som fungerer godt uten min tilstedeværelse. Gud har sendt sine gaver. Han har sendt mennesker med nettopp de tjenestegaver husmenigheten behøver for å vokse og utvikle seg.
Det oppleves nærmest som en slags fødsel at det som var en del av meg, nå i stedet er blitt noe jeg er en del av. Det var en aning forvirrende å registrere det. Dersom jeg legger fram et forslag i husmenigheten, blir det vurdert, samtalt over, og konklusjonen kan gjerne bli et kompromiss.
Men det er ikke slik at Herren bare strør sand på våre visjoner. Husmenigheten i Sandefjord var aldri min visjon, idé eller tanke. Den var hans helt fra starten av. Og selvfølgelig har ikke jeg født noen menighet. Den er født av Ånden, og er en del av Jesu´ menighet som omfatter alle kristne.
Mitt håp er kun å få nåde til å være en tjener for menighetens Herre.
Vår husmenighet er et faktum. Og vi har en liten gruppe ikke-hierarkiske husmenigheter i Norge. Det har gått 3 år.
Skal vi be Herren om 1000 ikke-hierarkiske husmenigheter i Norge?
Finnes det fødselshjelpere?
Innlegg
9 kommentarer:
Hei, Are
Jeg vil gjerne få henlede oppmerksomheten til et par artikler på bloggen Teo&Tao som handler om sammenhenger mellom fundamentalisme og vold.
Et interessant poeng for ditt prosjekt er hvordan kristen fundamentalisme er uløselig knyttet til en hierarkisk virkelighetsforståelse - med tilhørende maktapparat.
Det er viktig, tror jeg, å se at "hierarki" som religiøst undertrykkelsesregime ikke er knyttet direkte til - og i hvert fall ikke må forveksles med - formelle kirkestrukturer.
Ha en fin dag.
Ivar
http://teotao.wordpress.com
Hei Ivar!
Takk for tipset!
Jeg har lagt inn en kommentar til artikkelen Hvordan kristen fundamentalisme skaper og legitimerer vold II
Samtidig er det viktig å huske på at den hierarkiske menighet forstår seg selv i forlengelsen av et hirarkisk univers. Noen er alltid bedre. Noen er alltid foraktelig og/eller mindre verdig.
Jeg tror at alle formelle kirkesamfunn har en orden for hvem det er som tenker rett om Gud. Teologisk avvik er ikke bare uttrykk for at man tar feil, men for at man er mindreverdig, gjerne under den ondes påvirkning, mens de verdige alltid påberoper seg å være under Åndens påvirkning.
Det betyr at menigheten alltid vil være noen årtier eller århundreder på etterskudd i forhold til samtidens religiøse anliggende.
Vi ser i dag at liberal teologi, tilpasset opplysningstidens spørsmål, ikke besvarer nyreligiøse spørsmål.
Hierarkiet som gir enkelte rett til å tenke om Gud er i seg selv med på å gjøre forkynnelsen ikke-relevant for dagens åndelig søkende.
Anonym,
Du skriver:
"Jeg tror at alle formelle kirkesamfunn har en orden for hvem det er som tenker rett om Gud."
Støttes!
Men samtidig synes jeg å se virkningen av postmodernismen. Læremessige detaljer er ikke lenger så interessante. Den teologiske diskusjonen er fraværende.
De eneste som har noe å krangle om er Ulf Ekman og Åge Åleskjær. Men her brukes den rette læren i en maktkamp. Er man rivaler, er man også tilbøyelig til å differensiere seg teologisk.
Du skriver også:
"Hierarkiet som gir enkelte rett til å tenke om Gud er i seg selv med på å gjøre forkynnelsen ikke-relevant for dagens åndelig søkende."
Interessant! Hierarkiet lever mer eller mindre isolert fra folket i "kurien" og er opptatt av det som gjelder i sitt eget univers.
Anonym,
Du skrev om "hierarkisk univers". Jeg forsøker å lære litt om verdensbilder for tiden. Og er på utkikk etter god litteratur. Gjerne i form av artikler på nettet.
Hvilken betydning hadde de hierarkiske verdier for den undertrykkelse Kirken har stått for opp gjennom historien?
Hvilket verdensbilde har kirken stått for og står for?
Har Kirkens verdensbilde legitimert dens ugjerninger?
Eller noe sånt. Alt er uferdig.
Allmaktsbegrepet er alle problemers mor, Are.
Når vi bruker maktmetaforer for å beskrive den guden vi tilber, blir det gæærnt.
Jeg mener vi har støtte hos Jesus for å tenke nytt om dette.
En konsekvens av å "fjerne" en allmektig Gud som skaper og opprettholder, er at universet ikke lenger er strukturelt hierarkisk.
En kompis av meg sa noe lurt for leden: Det er himmelropende forskjell på et medlemskap som er konstituert av at fellesskapet vurderer og aksepterer deg og et medlemskap som er konstituert av din egen opplevelse av tilhørighet.
Da jeg selv opplevde en eksklusjonsprosess i baptistsamfunnet (som jeg ennå ikke er følelsesmessig ferdig med for dem som måte tro eller håpe det), var det fellesskapet som valgte å støte ut, gjennom bruk av maktmidler.
Den andre siden av relasjonen, nemlig min/vår opplevelse av tilhørighet, var aldri tema. De kunne ikke tillate seg å ta det med i betraktningen. Det hadde vel blitt for vanskelig.
Hilsen ivar
Håper du får tid til å studere dette. I den anledning vil jeg foreslå:
The Great Chain of Being - a Study of the History of the Idea by Arthur G Lovejoy
En klassiker fra 1933 som kommer i stadig nye opplag. Senest 1990.
Annet spin-off er:
Jacob's Ladder and the Tree of Life: Concepts of Hierarchy and the Great Chain of Being (American University Studies Series V, Philosophy) by Marion Leathers Kuntz and Paul Grimley Kuntz (Hardcover - 1987)
Centaurs and Amazons: Women and the Pre-History of the Great Chain of Being (Women & Culture): Women and the Pre-History of the Great Chain of Being (Women & Culture) by Page DuBois (Paperback - 1991)
Ivar,
Dette som du skriver er godt sagt:
"En kompis av meg sa noe lurt for leden: Det er himmelropende forskjell på et medlemskap som er konstituert av at fellesskapet vurderer og aksepterer deg og et medlemskap som er konstituert av din egen opplevelse av tilhørighet."
Det kristne fellesskapets natur, skulle jeg gjerne studert mer. Det er noen dybder der som jeg ikke helt har grepet på.
Ragnhild,
Ja, jeg håper også å kunne prioritere tilstrekkelig tid.
Takk for boktips. Jeg har lagt "The Great Chain of Being" inn i mine ønskeliste i Amazon.
Legg inn en kommentar