søndag, april 27, 2008

Join the Revolution! (Oppdatert)

IMG_1352-1.JPG
Dag Selander
Foto: Are Karlsen

Jeg møtte Dag Selander, prest i Svenska Kyrkan, på en pizzarestaurant utenfor Jønkøping og fikk blant annet høre om de autonome (selvstendige) husmenighetene som han startet på den svenske vestkysten på 70 og 80-tallet.

Visjonen om ikke-hierarkiske menigheter framstår fortsatt for meg som halsbrekkende revolusjonært. Så revolusjonært som jeg tror Gud har ment at hans menighet skal være og som urkirken var.

Derfor har det også vært like overraskende og sjokkerende gledelig hver gang jeg har møtt et menneske som har delt min visjon.

Den første store oppturen var når jeg for noen år siden oppsøkte min gamle lærer ved Örebro Teologiska Seminarium, dr. theol. Per-Axel Sverker, og oppdaget at han hadde den samme visjonen. Selv om det burde ikke overrasket meg hadde jeg husket bedre viktige deler av hans undervisning. (Det var faktisk litt flaut).

Så møtte jeg igjen min "gamle" kollega fra Filadelfia (Oslo), Sjur Jansen. Det viste seg at han også hadde samme visjon. Så kom husmenighetsveteranen Tore Lende med sin erfaring og sine kunnskaper.

Så vil jeg nevne Turid og Anny på Gjøvik som ga meg bekreftelse og betydde mye for meg i en gitt fase. I tillegg til Bent, Ivar, Ragnhild, Geir og andre som har deltatt i verdifulle samtaler i bloggemiljøet vårt. Og for ikke lenge siden Dag Åsbjørn Johansen og menigheten i hans og Mariannes hus.

Den siste store oppturen var når jeg denne uken i Jønkøping møtte den pensjonerte presten i Svenska Kyrkan, Dag Selander.

Dag sa dette da jeg traff han: - Å lese deres (Sjurs og min) blogger ga meg en bekreftelse på mine egne erfaringer og min egen teologi. Jeg ble grepet av den karismatiske vekkelsen på 70- og 80-tallet og startet flere autonome (selvstendige) husmenigheter på den svenske vestkysten og måtte tåle mye kritikk for det.

Videre sa han: - Jeg synes ordet ikke-hierarki er flott. Det er beskrivende for det kristne fellesskapet.

Dags blogg finner du her!

Ikke-hierarkisk menighetsliv er ikke bare revolusjonerende i teorien. Det oppleves også revolusjonerende for oss som får lov å være en del av det. Vitnesbyrd om det hører vi ofte i vår egen husmenighet.

Men OBS! Ikke-hierarkisk menighetsliv handler ikke først og fremst om organisasjonsmodell. Det handler om verdier (se min verdiliste i høyrespalten).

Join the Revolution!

(Join the Revolution har jeg lånt av bloggeren Jonas Lundstrøm som skriver om ikke-hierarkisk menighetsliv blant annet i denne posten).


Share/Save/Bookmark

3 kommentarer:

Dag Selander sa...

"Församlingen" så som vi vanligtvis möter den idag 2008 jämfört med den "församling" som Jesus grundlade den ('oikos' eller 'husförsamlingen') är skilda verkligheter.

Kyrkohistorien har gjort sitt och satt sina spår i alla kyrkor och frikyrkor, givetvis. En återupprättelse av församlingen sker i det som sker i husförsamlingar världen över där dessa 'husmenigheder' tillåts vara autonoma, dvs icke-hierarkiska.

Exemplen på denna utveckling återfinns i det som sker bl.a. i Ares och Sjurs husmenigheder i Norge och i de övriga nordiska länderna här och var. Nyckeln är autonomin.

Turid Sunde sa...

Takk det samme, Are. Jeg ble så glad da jeg oppdaget din blogg og dine tanker, at jeg lurte på om det kunne være sant det jeg så og leste.
Dette har vært meget aktuelt for meg senest i dag. Jeg hører av og til om ting som skjer rundt i menigheter, og lurer nesten på om det kan være sant av og til. Hva i alle dager er det holder på med i forhold til våre medkristne? Dette kan bli ekstra vanskelig å bedømme når ting skjer der en egentlig vet at det skjer masse flotte ting for mennesker sånn til daglig.
Men så plutselig skjer det ting som skiller de i høy stilling, fra de i lavere stilling. Av og til så minner dette meg nesten om andre "hemmelige" forsamlinger der ting skal skje mer eller mindre innen en spessiel klikk.
Jeg blir både forvirret og ikke forvirret. Kjenner jeg får problemer med min egen holdning og samvittighet fordi jeg får mest lyst til å stille meg opp på et høyt tak og bare rope!!! Samtidig som jeg vet at de fleste av oss gjør ting i god mening og god tro. Og så er det det da, at det er stor mulighet for at jeg er den som ikke har skjønt bæra av hva det dreier seg om. Vi tar jo veldig feil de fleste av oss, opp til flere ganger i løpet av et liv. For ikke å si i løpet av ei uke.
Jeg har gått og tenkt i hele dag på hvordan vi skal greie å gjøre noe for andre mennesker dersom vi skal holde på å lage forskjellige klasser i menighetene våre. HVa vil et menneske med lav selvtillitt som er vant til å stå bakerst i køa, oppleve om de kommer til en menighet og kjenner at de ikke er skikkelig regnet med pga et eller annet?

Jeg synes det er kjett å kjenne på følelsene jeg får når slike ting skjer. Jeg blir sint, men jeg er ikke sikker på at det kan klassifiseres under" hellig vrede". Er det lovlig å være så ærlig, eller?

Are Karlsen sa...

Turid,

Du skrev:
"Jeg har gått og tenkt i hele dag på hvordan vi skal greie å gjøre noe for andre mennesker dersom vi skal holde på å lage forskjellige klasser i menighetene våre."

Jeg tror du peker på noe av det alvorligste med hierarki-verdiene i våre menigheter.

Jeg tror at disse verdiene gjennomsyrer fellesskapet mer enn vi aner. Vi graderer menneskers verdi uten å reflektere over det.

Det er lov å bli sint! Men det beste er om vi kan etablere felleskap med helt andre verdier.

For det tror jeg er mulig!