Organisk eller institusjonell?
Etter 40 år i institusjonell menighet går jeg for organisk.
Bibelen beskriver menigheten som en organisme.
Fordi menigheten er Kristi kropp.
Institusjonelle menigheter blir dermed en etter-bibelsk konstruksjon.
Organiske menigheter er presumptivt ledet av Den Hellige Ånd. Institusjonelle menigheter er ledet av en pastor, et styre eller et eldsteråd, og "alle" mener at det er bibelsk.
Hvilket det ikke er, - kun en nødvendighet når menigheten først er etablert som en institusjon.
Institusjonelle menigheter er hierarkiske. Organiske menigheter er basert på det motsatte prinsippet, gjensidig underordning.
Fordi Kristus underordnet seg oss.
Institusjonelle menigheter har et lederskap. Organiske menigheter har et tjenerskap.
Fordi Kristus var vår tjener.
I organiske menigheter er det forskjell på tjenestegaver, men du finner ikke "herskap og tjenere" der.
En institusjonell kirke er utenkelig uten en pastor eller prest. Men Bibelen identifiserer ikke én eneste pastor. Hvem var pastor i Roma på Paulus´ tid?
Organiske husmenigheter er "fragmenterte" og vanskelige for mennesker å styre. Derfor ble de forbudt av den institusjonelle kirken på 300-tallet. I stedet samlet man de kristne i store kirker for å kunne "kontrollere" dem.
Men Kristus er vår frigjører.
Institusjonelle menigheter bygger kostbare kirker. Organiske menigheter har ikke eiendom.
Fordi Kristus var fattig.
Organiske menigheter bruker de bygninger man allerede har, de troendes hjem.
Fordi Kristus sendte oss og ba oss møte mennesker i deres hjem.
På den måten vil menigheten som et fellesskap være der mennesker lever og bor.
Er det mulig å fullføre vårt oppdrag gjennom å bygge kostbare og byråkratiske institusjoner?
Kirkehistorien viser at det er når vi er avskåret fra å bygge institusjonelle menigheter, som menigheten blomstrer og har framgang.
Institusjonelle menigheter legger vekt på sin kirke av døde steiner. Den organiske menigheten består av levende steiner.
En institusjonell menighet har et organisasjonsnummer. En organisk menighet har det ikke.
En institusjonell menighet har sin identitet knyttet til sitt navn. En organisk menighet har ikke noe navn.
Fordi vår identitet er knyttet til Kristus.
En organisk menighet er Ikke knyttet til noe kirkesamfunn.
Fordi Kristus ikke er delt.
En institusjonell menighet kan det ta flere år å planlegge og etablere. En organisk menighet kan etableres på et øyeblikk.
En institusjonell menighet har budsjetter og regnskaper. En organisk menighet har et nullbudsjett og intet regnskap.
Fordi Kristus sa at siden vi har fått det for intet, skal vi gi det for intet.
En institusjonell menighet har sine viktigste verdier knyttet til makt: Eiendommer, hierarki, prekestol, autoritet.
En organisk menighet har sine viktigste verdier knyttet til Kristus: Tjenerskap, forsoning, enhet.
Menigheten er en kropp med Kristus som hode.
Innlegg
14 kommentarer:
Enig.
Så flott at det finnes noen som har den bibelske og rette forståelsen av det meste i nytestamentlig menighetsliv. Det virker i alle fall ikke som om det kan være andre enn dem som tenker som Are, og som på en så tydelig plasserer ting som bibelsk/ikke bibelsk. Dette på tross av at Paulus sier at vi alle ser og forstår bare stykkevis
Anonym,
Ja, "vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis." Men vi lar vel ikke være å lese Bibelen av den grunn?
Det kan i mange spørsmål være uenighet om hva som er bibelsk lære, men uenigheten kommer jo av at vi gjør oss opp en mening om hva som er bibelsk og ikke? Og det gjør vel du, også?
Så får vi granske Bibelen og la meningene brytes.
Jeg syns det kommer lite til uttrykk i denne spalten at vi bare ser stykkevis, og at det er sammen med alle de hellige at vi skal kunne forstå bredden, lengden, høyden og dybden. Å plassere alt annet og alle andre som har annen forståelse, som ubibelske, er å sette seg selv over andre - etter min mening.Det skinner igjennom i det som skrives her at alle som tenker annerledes enn Are og hans likesinnede er ubibelske. Da er det ikke så lette å brytes med ulike meninger. Hvem ønsker å være ubibelske?
Du skriver: "det er sammen med alle de hellige at vi skal kunne forstå bredden, lengden, høyden og dybden".
Interessant. Det er altså ikke læreembetet eller hierarkiet som skal forklare oss hvordan vi skal forstå Bibelen? Men alle de troende i fellesskap? Slik praktiserer vi det også i våre ikke-hierarkiske husmenigheter.
Du skriver videre: "Å plassere alt annet og alle andre som har annen forståelse, som ubibelske, er å sette seg selv over andre - etter min mening."
Dersom jeg mener at barnedåp er ubibelsk, så setter jeg meg altså over alle lutheranere? Absolutt ikke. Jeg deler ukentlig åndelig fellesskap med en lutheraner, og jeg opplever at ingen av oss setter oss over den andre. Vi respekterer at vi har et ulikt syn på hva som er bibelsk i dette og andre spørsmål.
Hvorfor har vi ulike kirkesamfunn? Er det ikke fordi man kaller noe for ubibelsk? Eller kanskje det i stedet handler om det jeg mener, nemlig den makt og ære som hierarkiet gir? Hvilket etter min mening er ubibelsk. Og som jeg ifølge deg ikke kan si uten å sette meg over andre?
Jeg kan altså ikke kritisere hierarkiet som faktisk lager et system og en struktur av det å sette seg over andre, fordi jeg da setter meg over de som er i hierarkiet?
Paulus sier "Vi river ned tankebygninger og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud. Vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus."
Jeg ser på de hierarkiske verdiene som tankebygninger vi må rive ned i lydighet mot Kristus. Jeg setter meg ikke av den grunn over andre. Fordi dette er ikke en kamp mot kjøtt og blod.
Det er jo vår store apostel Paulus som har skrevet så velsignet og godt om menigheten som Kristi legeme, hvor Kristus er menighetens hode. Det kan vel ikke være noen tvil om at Paulus beskriver en organisk menighet? Og når den er organisk, kan det vel heller ikke være noen tvil om at dette er en er levende menighet?
Selv om dette er den bibelske forståelsen av en menighets sammensetning, er det ikke sikkert at en husmenighet er en slik bibelsk menighet. Menneskene i menigheten må jo være døpt med én Ånd til å være ett legeme, og de må få én Ånd å drikke (1.kor. 12,13). De som døpes med denne Ånd kjenner samfunn med hverandre, og de har omsorg for hverandre - slik lemmene på et naturlig legeme har omsorg for hverandre.
Uten at du sier det rett ut, virker det for meg som du mener en bibelsk menighet har en flat struktur. Om du mener det er du på kollisjonskurs med Paulus:
"Dersom hele legemet var øye, hvor ble det av hørselen? Hvis det hele var hørsel, hvor ble det da av luktesansen? Men nå satte Gud lemmene, hvert enkelt av dem,på legemet, slik som han ville. Om alle var ett lem, hvor ble det da av legemet? Men nå er det mange lemmer, men ett legeme." (1.kor.12,17-20)
Når det står at Gud satte lemmene slik han ville, så beskriver han det videre i vers 28: "Og Gud satte i menigheten først noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, dernest kraftige gjerninger, så nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å styre, og ulike slags tunger"
Det kan jo i første omgang se ut til at Paulus her beskriver et hierarki. Men det kan vi vel være enige om at han ikke gjør. Jeg for min del tror et hierarki oppstår når lemmene ikke er fornøyd med plassen Gud har gitt dem på legemet: "Hvorfor skal jeg bare hjelpe? Jeg vil jo gjerne styre. Hvorfor kan ikke jeg være apostel, jeg vil ikke bare være lærer"?
Slike tanker og ønsker er jo stikk i strid med det Paulus skriver i Rom.15,2-3: "Enhver av oss skal være til behag for sin neste, til gagn og oppbyggelse for ham. For heller ikke Kristus levde seg selv til behag, men som det står skrevet: Hånsordene fra dem som håner deg, falt på meg."
Da blir det en organisk menighet, med mange forskjellige lemmer, hvor lemmene har mange forskjellige oppgaver og tjenester. Min oppgave blir da å finne min plass og tjene Gud på den plassen Gud har gitt meg.
Anonym,
(Er dette anonym nr. 2?)
Du skriver: "Uten at du sier det rett ut, virker det for meg som du mener en bibelsk menighet har en flat struktur."
Jeg mener at en bibelsk menighet er en menighet som er ledet av Den Hellige Ånd, og hvor de troende underordner seg hverandre i tjenerskap. Det blir altså noe mer enn kun en flat struktur. Det er et dynamisk fellesskap der frie, selvstendige mennesker velger i ærefrykt for Kristus å underordne seg hverandre.
Dersom du med flat struktur mener at alle gjør det samme, så mener jeg altså heller ikke det. Vi har ulike nådegaver, tjenestegaver, utrustning, kunnskap og erfaring.
Jeg tror vi er ganske enige.
"Når det står at Gud satte lemmene slik han ville, så beskriver han det videre i vers 28: "Og Gud satte i menigheten først noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, dernest kraftige gjerninger, så nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å styre, og ulike slags tunger""
Vil bare opplyse om at det står i forskjellig rekkefølge, hvis en sammenligner Romerbrevet, Korinterbrevet og Efeserbrevet vil en se ulik rekkefølge. Sammenlign nøye disse versene:
1 Korinterbrev 12:28 Og Gud satte i menigheten først noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, dernest kraftige gjerninger, så nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å styre, og ulike slags tunger.
1 Korinterbrev 12:29-30 29 Er vel alle apostler? Er vel alle profeter? Er vel alle lærere? Gjør vel alle kraftige gjerninger? 30 Har vel alle nådegaver til å helbrede? Taler vel alle med tunger? Kan vel alle tyde dem?
1 Korinterbrev 12:8-10 8 For til én blir det gitt visdoms (1) tale ved Ånden, til en annen kunnskaps (2) tale ved den samme Ånd, 9 en annen får tro (3) ved den samme Ånd, en annen nådegaver til å helbrede (4) ved den samme Ånd. 10 En annen får kraft til å gjøre undergjerninger (5), en annen gave til å tale profetisk (6), en annen gave til å prøve ånder (7). En annen får ulike slags tunger (8), en annen tydning av tunger (9).
Romerbrevet 12:6-8 6 Alt etter den nåde som er oss gitt, har vi ulike nådegaver. Om noen har profetisk (1) gave, skal han bruke den i samsvar med troen. 7 La den som har en tjeneste (2), ta vare på tjenesten. Den som er lærer (3), må ta vare på lærdommen, 8 den som formaner (4), på formaningen. Den som deler ut gaver (5), må gjøre det med redelig sinn. Den som er forstander (6), må være det med iver. Den som øver barmhjertighet (7), må gjøre det med glede.
Efeserbrevet 4:11 Han er det som gav noen til apostler (1), noen til profeter (2), noen til evangelister (3), noen til hyrder (5) og lærere (6),
Som det står i 1 Korinterbrev om at først noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere etc. Så er disse gavene viktige for menighetens fundament og gir grunnlag for at de andre gavene skal fungere, derfor som det står:
Efeserbrevet 2:20 bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og hjørnesteinen er Kristus Jesus selv.
Men jeg tror likevel ikke det sier noe om hierarkiet om hvem som har autoritet over hvem.
Ephesians 5:21 21 Underordne dere under hverandre i Kristi frykt.
Tror vi trenger å høre på hverandre, men først og fremst å høre hva Gud vil for menigheten. Derfor det å høre hva Ånden vil helt essensielt.
Legg merke til at jeg har nummerert i enkelte vers for å vise at rekkefølgen på charismaene (nådegavene) er i forskjellig rekkefølge. Selv om ofte kommer apostlene og profetene som nummer 1 og 2. Men les nøye over det selv for å få en oversikt.
Tror selvsagt at en skal lytte til de som lærer oss ordet og selv lære oss hva som står. Vi må lytte til hverandre og av og til bøye oss for hverandre og bære med hverandre. Ikke alltid si at jeg har rett. Vi kan alle ha rett og galt i ting, vi er underveis.
Viktigheten i alt dette tror jeg er å se hva Jesus selv sa om menighet:
Matteus 20:25-26 25 Men Jesus kalte dem til seg og sa: Dere vet at fyrstene hersker over sine folk, og deres stormenn har makt over dem. 26 Slik skal det ikke være blant dere. Men den som vil være stor blant dere, han skal være de andres tjener,
"Slik skal det ikke være blant dere", her tror jeg Jesus har et viktig poeng i hvordan menighet skal være,
Tilslutt:
1 Peter 5:1-5 De eldste blant dere formaner jeg som medeldste og vitne om Kristi lidelser, og som en som også har del i den herlighet som skal bli åpenbaret: 2 Vokt den Guds hjord som er hos dere, idet dere har tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, heller ikke for ussel vinnings skyld, men med villig hjerte, 3 heller ikke som herskere over menighetene som er betrodd dere, men slik at dere blir forbilder for hjorden. 4 Når så overhyrden åpenbarer seg, skal dere få ærens uvisnelige krans. 5 Likeså skal dere unge underordne dere under de eldre. Og dere alle må ikle dere ydmykhet mot hverandre. For Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.
Anonym,
Takk for fin undervisning. Din påvisning av at rekkefølgen tjenestegavene nevnes i endres fra gang til gang, er viktig.
Det er også interessant å merke seg at begrepene episkopos, presbyteros og diakonos brukes om hverandre i NT, noe som ikke er ukjent blant teologer. For eksempel et utvalg nedsatt av statskirkens bispemøte, nevner dette i en utredning av 2002,
LOKALT PASTORALT TILSYN.
I dagens Dagen:
Michael Spencer
"Mye av den evangelikale kristendommen trenger å bli begravd. Fra ruinene tror jeg det vil vokse opp nye former for livskraftig, kristent arbeid. For eksempel tror jeg vi vil få se en stadig voksende bevegelse av huskirker. Dette vil være bra for en kristenhet som i lang tid har målt sin suksess i form av bygninger, antall lønnede stillinger og medlemmer, skriver Spencer."
frå:
http://www.csmonitor.com/2009/0310/p09s01-coop.html
mvh
MIB
Interessant og dramatisk analyse av Michael Spencer.
Takk, MIB.
Følgende har jeg sakset fra Dagen Magazinet i dag 25/3-09, og jeg tror forfatteren her berører vesentlige punkter i den kristne sfære:
- "Den amerikanske kommentatoren Michael Spencer tror den evangelikale kristenheten slik vi kjenner den i dag, vil kollapse i løpet av ti år. Dette vil fullstendig endre de religiøse og kulturelle forholdene i den vestlige verdenen."
— "I løpet av et par generasjoner vil det evangelikale huset ha mistet halvparten av sine beboere. Kollapsen vil lede oss fram mot en anti-kristen periode i det post-kristne Vesten. Intoleransen mot kristendommen vil vokse til et nivå ingen av oss trodde vi ville få oppleve i vår levetid. Kristentroen vil også bli bekjempet politisk. Troen vil bli sett på som en trussel mot samfunnets felles goder", skriver Spencer.
— "Tusenvis av kristne organisasjoner vil måtte stenge dørene. De kristne mediene vil avta i størrelse og noen vil forsvinne. Mange kristne skoler vil også oppleve at arbeidet blir redusert", mener han.
- "I følge Spencer er det flere årsaker til at de evangelikale kristne nå havner i vanskeligheter. Manglende teologisk tyngde i ungdomsarbeidet er èn grunn.
Vi har ikke klart å gi videre en tro som har dype nok røtter til at den vil overlevere presset fra det sekulære samfunnet. Vi har brukt milliarder på ungdomsarbeid, kristen musikk og utgivelse av bøker og blader. Likevel vet de unge så godt som ingenting om sin tro. Det eneste de kan uttrykke er hvordan troen føles. Heller ikke den store majoriteten av voksne er i stand til å gjøre rede for sin tro."
- "Han konkluderer med at utviklingen ikke nødvendigvis er negativ selv om de evangeliske menighetene dør ut.
Mye av den evangelikale kristendommen trenger å bli begravd. Fra ruinene tror jeg det vil vokse opp nye former for livskraftig, kristent arbeid. For eksempel tror jeg vi vil få se en stadig voksende bevegelse av huskirker. Dette vil være bra for en kristenhet som i lang tid har målt sin suksess i form av bygninger, antall lønnede stillinger og medlemmer", skriver Spencer.
Warren Smith er også inne på noe som er meget vesentlig, og som faktisk bygger opp under tanker jeg har hevdet mange ganger men ikke møtt stor forståelse for. Men det finnes heldigvis unntak, og jeg har funnet fellesskap som står for disse tankene.
- "Forfatteren Warren Smith sier at årsaken til at vi vil få en kollaps er at mange evangeliske menigheter har sluttet å forkynne det som er selve fundamentet for vår tro. Pastorene liker ikke å fokusere på synd. Derfor får heller ikke korset og Jesu forsoning noen sentral plass i forkynnelsen. I stedet for å gi et budskap om tilgivelse kommer pastorene med et terapeutisk budskap der det fokuseres på det positive i mennesket", hevder Smith.
Redaktør i magasinet Christianity Today, Mark Galli, tror kollapsen kommer av historiske svingninger innenfor kirken. Han sier bl.a.:
- "Mine studier av kirkehistorie viser at alle bevegelser innenfor kirken har sin tid. Den evangelikale kristendommen slik vi opplever den i dag, er også en slik bevegelse som før eller senere vil dø ut. Vi som identifiserer oss med dette arbeidet, vil sørge over det som skjer. Vi må imidlertid huske at jobben vår ikke er å bevare strukturer, mener Galli. Han tror kristentroen vil overleve selv om arbeidsformene endres."
— "Jeg vil fortsette å jobbe med alle som vet at de engang var fortapt, men nå har funnet frelsen uansett hvilken merkelapp som blir satt på dette arbeidet, skriver han."
Jeg ble gjort oppmerksom på dette innlegget i Dagen Magazinet og måtte bare ta med en del derfra.
Når det gjelder det Spencer sier om teologisk tyngde i ungdomsarbeidet, så er det vel kristne ledere i 50+-generasjonen som har sviktet sin oppgave i å implementere den troendes erfaring og bibel-undervisning med den oppvoksende generasjon.
Selv om vi skjønner stykkevis og delt, så er det bra Are at du setter fokus på dette på en så klar måte som du har gjort i denne posten. Jeg tror alikevel at forståelsen for bibelens sannheter vokser med økende helliggjørelse.
Når det gjelder den lokale menighet så har jeg blitt mindre og mindre opptatt med at navnet mitt på stå i en menighetsprotokoll. Men jeg er blitt mer opptatt av at man trenger et fellesskap blant andre troende brødre og søstre slik at man bl.a. kan pleie de 4 B'er.
Til slutt vil jeg allikevel si: Løft blikket, vår gjenløser lever. Se, Han kommer i skyen og vi som er "registrert" i Livets Bok skal få en tur vi aldri glemmer.
Takk Geir!
Jeg siterer fra ditt sitat: "Vi må imidlertid huske at jobben vår ikke er å bevare strukturer, mener Galli. Han tror kristentroen vil overleve selv om arbeidsformene endres."
Jeg deler helt og fullt den holdningen. I dag er man mer opptatt av å beholde og utvikle strukturene enn å ta vare på læren. Jeg tenker på den dramatiske tilnærmingen til førreformatiske verdier som skjer innen protestantismen, for eksempel tilnærmingen til den katolske kirke. Denne tilnærmingen skjer parallellt med at man i frikirkelige sammenhenger, pinsebevegelsen inklusive, bygger sine egne hierarkier.
Protestantene finner ingen grunn til å protestere lenger. Det er helt ut i det nye protestantiske lederskapet.
Derfor synes jeg også konklusjonen på Michael Spensers artikkel, som MIB siterer i kommentaren over, er interessant:
"Fra ruinene tror jeg det vil vokse opp nye former for livskraftig, kristent arbeid. For eksempel tror jeg vi vil få se en stadig voksende bevegelse av huskirker. Dette vil være bra for en kristenhet som i lang tid har målt sin suksess i form av bygninger, antall lønnede stillinger og medlemmer."
INTERESSANT!
Legg inn en kommentar