Jeg lar meg fascinere av Reformasjonen og viljen til drastiske forandringer i kirkelige ordninger. Vi kjenner alle lutherdommen, mens den presbyterianske delen av reformasjonen er ikke så godt kjent i vår del av verden.
Mens lutherdommen beholdt en kirkelig struktur som i praksis var ganske lik det katolske hierarkiet, selv om det teologiske fundamentet var anderledes, gikk den presbyterianske reformasjonen i Skottland mye lenger. Allerede den gang tok man konsekvensen av at et hierarki basert på de bibelske begrepene episkopos (tilsynsmann eller biskop), presbyteros (eldste eller prest) og diakonos (tjener eller diakon), ikke har en bibelsk begrunnelse.
Det var en kjent sak for presbyterne at begrepene episkopos og presbyteros ble brukt om hverandre i Bibelen, slik også flere kirkefedre slår fast, blant andre Hieronymus, teolog og bibeloversetter (347-420): "Eldste er identisk med biskop", i likhet med Chrysostomus (349-407) og Theodor (393-457).
Derfor ble de presbyterianske menighetene ledet av eldste (gresk presbyteros), bestående av både legfolk og teologer. Det som slår meg er den sterke viljen til forandring. Kirken var inntil da styrt av paven i Rom. Av alle nasjonale kirker virker det for meg som det var kirken i Skottland som var villig til å gjøre det mest radikale oppbruddet fra den katolske kirkeordningen, ved å innføre lokale valg av eldste som erstattet det katolske hierarkiet basert på biskoper ordinert av paven i Roma.
Befolkningens engasjement i kirken og kirkens innflytelse og betydning for samfunnet, gjorde at kirkelige reformer i praksis ble samfunnsreformer, som blant annet kunne resultere i blodige opprør. Den presbyterianske reformasjonen ble ledet av John Knox (1510–1572), en skotsk teolog og politiker, som var inspirert av John Calvin (1509–1564), en av Luthers (1483–1546) rivaler. Calvins reformasjon var mer radikal enn Luthers når det gjaldt kirkeordning. Luther holdt som kjent fast ved biskoper som til og med ble utnevnt av keisere og konger, noe som fortsatt praktiseres i dagens norske statskirke.
Reformatorene var i sin bibeltroskap villig til å rive opp de kirkelige strukturene. Vil den samme viljen på nytt kunne gjøre seg gjeldende i kirken? Ikke for forsøke å gjenta reformasjonen, men for å bygge videre på dens innsikter?
Ny innsikt om Bibelens ikke-hierarkiske verdier, og den sterke tilbakegangen tradisjonelle menigheter opplever i den vestlige verden, har på ny aktualisert behovet for en dyptgripende reformasjon.
Finnes det mot til forandring?
Innlegg
2 kommentarer:
Hei Are, jeg vil oppfordre deg til å legge ut dette innlegget (og gjerne flere også..) på VLs nye blogg - verdidebatt.no. Her har det vært masse ping-pong i det siste bl.a om katolisismens og kirkehistoriens innvirkning på dagens kristendomsforståelse, sakramentalismen osv. Jeg har også hatt endel innlegg her, med ganske mye interessant respons. Herved er du invitert - og utfordret!
Hadde vært moro å treffe deg en gang for en prat.
Alt godt
Hyggelig, Per! Jeg skal sjekke verdidebatt.no. Har selvfølgelig vært der, men ikke akkurat i det siste.
Ja, det hadde vært kjempehyggelig med en prat. Du er i Oslo? Jeg er rett som det er i Oslo. Du finner link til min epostadresse i høyrespalten, så dersom du sender meg telnr. så hører du fra meg.
Legg inn en kommentar