Bjørn Olav Hansen fortsetter å skrive om husmenighetsbevegelsen, og det er jeg glad for. Han sier selv han har 10 års erfaring fra husmenighet og at han er positiv til dette som en fornyelsesbevegelse.
Men samtidig kritiserer han i del 3 i sin artikkelserie det som jeg oppfatter som kjernen i husmenighetsbevegelsen, nemlig forholdet til kirkebygninger og lederskap. Dersom man fjerner husmenighetsbevegelsens fokus på det å samles i hjemmene og fokus på det lederløse fellesskapet, hva står man da igjen med? En helt tradisjonell menighet slik jeg ser det. Dette handler om verdier, ikke fiffige idéer knyttet til praktiske spørsmål. Derfor skaper det også debatt, noe jeg ser på som positivt.
Hansen mener at husmenighetsbevegelsen er ubalansert i sin motstand mot kirkebygninger. Jeg er ikke enig. Slik jeg ser det, er det tradisjonelle menigheter som overdriver betydningen av kirkebygninger, så til den grad at man i praksis setter likhetstegn mellom menigheten og bygningen. Inntil husmenighetene gjorde seg gjeldende, var det ikke mulig å tenke seg menighet uten en kirkebygning.
Internt i våre samlinger er dette sjeldent noe tema. Et kristent fellesskap kan ikke bestå i kritikk av andre kristne sammenhenger. Derfor blir det i grensesnittet mot andre kristne sammenhenger at det som særpreger oss kommer i fokus, hvilket ikke alltid er vår egen skyld, noe artikkelserien til Hansen er et eksempel på.
Menigheten er Kristi kropp, enten man samles i kirker eller hjem. Men idag hindrer kirkebygningen en rett forståelse av hva menighet er. Det er knyttet verdier til kirkebygningen som det må tas et oppgjør med.
Husmenighetsbevegelsens kall er å virkeliggjøre et nytestamentlig menighetsliv. I det bildet passer ikke kirkebygningen eller dagens pastorrolle inn.
Les Bjørn Olav Hansens tredje artikkel om husmenighetene: Hedensk kristendom - en analyse av trender innen husmenighetsbevegelsen, del 3.
Innlegg
8 kommentarer:
Jeg har ofte lurt på hvorfor "tradisjonelle" kristne blir så voldsomt provosert av menigheter som etterstreber et fellesskap uten hierarki og lederskap.
Are, du har sikkert langt bedre analyser av dette enn jeg har, men jeg lurer på om det kan gjøre at man plasserer seg utenfor rekkevidden til maktstrukturer og maktmennesker.
Uten formelle strukturer er det ingen verv som kan kuppes.
Uten kapital i form av penger eller bygningsmasse, er det ingen midler å ta kontroll over.
Uten vedtekter, regler og læregrunnlag er det ingen ideer å nedkjempe.
Uten makt og innflytelse er det ingen prestisje å hente ved å posisjonere seg.
Eller hva?
Ivar,
Jeg synes du formulerer sædeles interessante tanker omkring dette!
Jesus sa noe om å samle seg skatter i himmelen, og ikke på jorden, fordi hvor vår skatt er vil vårt hjerte være. Det må vel også gjelde kirken?
Jeg tror kristenheten har et feil forhold til makt.
Jeg tror ogsaa, som dere, at fravaer av kirkebygninger paa mange virker truende fordi maktposisjoner trues.
Samtidig tror jeg at mange innen den saakalte husmenighetsbevegelsen er like ureflekterte i sin tro som folk innenfor etablerte forsamlinger. For mange av disse blir det en kjepphest at bygninger er "hedenske", men uten at man har reflektert over det som du, Are skriver. Nemlig: At en naermest 2000-aarig tradisjon med kirkebygninger har sementert en illegitim forstaaelse av menighet som det som tradisjonelt sett foregaar innenfor disse bygningene.
Geir,
Du skriver "fravaer av kirkebygninger paa mange virker truende fordi maktposisjoner trues."
Det som er spennende er at vi er inne i en utvikling hvor den tanken blir mer og mer bearbeidet, selv om det skjer i kritiske former, som hos Bjørn Olav. Men jeg er overbevist om at etterhvert som denne bearbeidingen skjer, vil stadig fler ta til seg de bibelske realitetene. Men ting tar tid.
Jeg ser at min kommentar kan misforstaas. Jeg skrev: For mange av disse ("Disse" refererer til mennesker innen husmenighetsbevegelsen, ikke til mennesker utenfor, eks. Bjoern Olav) blir det en kjepphest at bygninger er "hedenske", men uten at man har reflektert over det som du, Are, skriver. Nemlig: At en naermest 2000-aarig tradisjon med kirkebygninger har sementert en illegitim forstaaelse av menighet som det som tradisjonelt sett foregaar innenfor disse bygningene.
Ja, det er spennende aa se for se fremtiden. Jeg er glad for vennskap baade med deg og med "den andre floyen", og skulle onske vi alle sammen kunne mottes og paa en konstruktiv maate skjerpe hverandres tanker.
Geir,
Jeg undres, den dialogen som du søker, finnes den noe sted?
Jeg er redd at klimaet foreløpig ikke er det rette. Vi husmenighetsdedikerte har for lite å vise til foreløpig. Og våre erfaringer er for begrensede til at vi er trygge i våre "posisjoner".
Og våre meningsmotstandere er enten for sjokkerte og forargede over våre standpunkter, til at de klarer å møte oss i en dialog - det er en tilstand som er forbigående - eller så opplever de seg så truet, at en dialog aldri vil bli reell.
Nei, dessverre - jeg kjenner ikke til noen dialog. Og du har kanskje rett i at tiden ennaa ikke er moden. Jeg synes imidlertid dette er veldig trist. Jeg er ganske så sikker på at ting ville ha endret seg veldig raskt om man hadde prioritert 2-3 timers samtale. Det er vanskelig aa mistolke hverandre naar man begynner aa like den andre.
BTW: Jeg kommer hjem fra ferie 7. august. Har du planer om noen Oslotur?
Geir,
Jeg er stadig i Oslo. Ser fram til å treffe deg igjen!
Legg inn en kommentar