onsdag, juli 15, 2009

Om Kristus som premissleverandør

IMG_2301-1.JPG
Kirke
Foto: Are Karlsen

Kirkebygningen er en del av et paradigme, som igjen er bærer av verdier.

Bjørn Olav Hansen har publisert sin 4. artikkel i serien om husmenighetsbevegelsen, hvor han fortsetter å sitere Dean Taylor, en amerikaner som angivelig har erfaring fra husmenigheter, men som også er involvert i anabaptist-bevegelsen.

Dette sitatet fra Dean Taylor gir grunn til refleksjon:

Etter å ha lest en del av alle disse bøkene som tar opp disse spørsmålene (om lederskap, min komm.), undrer jeg meg på hva det er som har fornærmet eller såret disse menneskene.

Dette er ikke debatt, men hersketeknikk. Det er ikke første gang jeg møter denne type argument, som det er helt umulig å argumentere mot. Man nuller ut debatten, idet man gjør det hele til et spørsmål om psykologi.

Enkelte tror at også mine standpunkter grunner seg på negative erfaringer under min tid i for eksempel Filadelfia (Oslo), hvor jeg var ansatt. Det vil jeg hermed avvise. Mitt standpunkt i forhold til ikke-hierarki inntok jeg flere tiår før jeg kom til Filadelfia, og var noe jeg hadde med meg i bagasjen.

Filadelfia-tiden var for meg en fin tid som bidro på mange måter positivt til at jeg våget å ta min beslutning å starte husmenighet. Mitt ikke-hierarkiske standpunkt er altså gammelt, og la meg si noe om hvordan jeg kom dit - for de som måtte være interessert.

Jeg har helt siden ungdommen vært interessert i tjeneraspektet ved Jesu´ person. Når jeg så i slutten av 20-årene ved Örebro Teologiske Seminar kom under Per-Axel Sverkers etikkundervisning med utgangspunkt i Kristus, så ble jeg tent av det revolusjonære og alternative i denne etikken, som siden har lagt føringer på mitt liv. For fem år siden var tiden inne til å ta praktiske konsekvenser med hensyn til menighet.

Dette handler for meg altså ikke først og fremst om kirkebygning og lederskap. Det handler om Kristus (kristologi, om du vil), om korset, verdier og ulike paradigmer. Det handler om hvordan evangeliet skal implementeres. Det handler om det nye livet i Kristus.

Hierarki er for meg en verdi som strider mot de verdier som Kristus gestaltet, og som korset representerer. Kristi person er for meg nøkkelen til å forstå dette. Det er belysende at Paulus begrunner sin formaning "underordne dere under hverandre" med Kristus.

Jeg tenker om kirkebygningen, at den er hierarkiets domene, og til for hierarkiets skyld. Gjennom kirkebygningen utøver hierarkiet sin religiøse makt.

Så til Dean Taylors bibelvers om lederskap: Både oversettelse og tolkning av bibelvers foregår under innflytelse av det paradigme man beveger seg i (i denne sammenheng hierarkisk eller ikke-hierarkisk). Jeg har flere ganger her på bloggen henvist til studier av dr. theol. Per-Axel Sverker og professor Ove Conrad Hanssen ved Misjonshøgskolen, som trekker de samme slutninger vedrørende hierarki i Det nye testamente. Jeg synes også Sjur Jansens studier er særdeles nyttige, når han viser hvilke alternative oversettelses-nyanser som er gangbare i de omtalte "lederskaps-versene". (Bruk søkefunksjonen på bloggen hans for å finne omtaler av de aktuelle bibelversene).

Altså, mine standpunkter om eksempelvis lederskap og kirkebygning, avledes av mitt standpunkt vedrørende hierarki, som igjen avledes av min forståelse av Kristus: Hvem han var, hva han gjorde og hva han lærte, slik det framgår av Skriften.

For meg blir Kristus premissleverandøren i spørsmålet om lederskap og kirkebygning.

Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette, eller alt er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus. - Paulus.


Share/Save/Bookmark

9 kommentarer:

teotao sa...

Psykologiserende hersketeknikker, ja.

Mønsteret er at når mennesker kommer til andre konklusjoner enn dem som autoriseres av de selverklært "rettroende", er det aldri rom for å tenke at mennesker faktisk tenker forskjellig.

I stedet forklares ethvert "avvik" enten med uhederlige motiver (som at man vil forføre, vil bortforklare, etc.) eller man infantiliseres (som at man preges av bitterhet, er hevngjerrig, etc.)

Slik er det. Og likevel lurer man på hvorfor det er vanskelig å få en samtale til å fungere.

Jeg tenker at det er vanskelig å delta i en samtale hvor den ene parten oppkaster seg selv til fasit og autoritet, mens den andre parten per definisjon er utpekt som villfaren.

Dette bør snart miljøet rundt den omtalte bloggen ta til seg.

teotao sa...

For øvrig ser jeg at enda en gruppe nå er utpekt som vranglærere, som "uforenelige med sann kristen tro" og som det ikke er umulig å ha noe som helst fellesskap med.

Snart har denne bloggeren svingt pisken over absolutt alle - unntatt noen ganske få folk med bukseseler, bredbremmede hatter, skaut og stakk, et par skjeggete ørkenfedre og - selvsagt - seg selv.

Jeg lurer på hvem som er mest drevet av bitterhet og annen psykologmat?

Michael G. Helders sa...

Jag håller nu på att läsa T.B. Barratt's bok "Pingstväckelsen och urkristendomen", här kommer det fram att själva poänget med fria församlingar (såsom Pingst rörelsen ska va!) var just att ingen skulle stå över Bibeln, utan att församlingen och dens medlemmar skulle ha Bibeln som rättesnöre (såsom du påpekar "Det handler om Kristus (kristologi, om du vil), om korset, verdier og ulike paradigmer. Det handler om hvordan evangeliet skal implementeres.")- och detta skulle fungera som ett motpunkt gentemot den klassiska församlings ordningen (dvs en pastor som ledar allt). Har inte kommit så långt i boken, men kommit fram till att om PR hade fungerat såsom han påpekar i boken, så hade inte PR den dag i dag varit så preglad av moral kristendom, flum- och starka ledare som styr och ordnar utan att teologien är viktig.

1 Kor 3 handlar ju delvis om detta. Paulus, Barnabas osv hade ju inte olika läror, utan alla lärde rättfärdighet genom tron allena. Utan människor var stolta över att ex Paulus hade förd dem till tro, eller ha Barnabas som mentor, och hade sin ära i människan istället för Kristus- vilket gör att Paulus påpekar "Därför skall ingen grunda sin stolthet på människor"- eftersom detta ledar till splittring, men inte bara splittring utan att man börjar bygga på fel grund- dvs människor istället för Kristus.

Tänkte dock inte svara eran debatt så mycket, utan ställa lite frågor kring husmenighetsbevegelsen.

Hur ser du på teologien i husmenighetsbevegelsen? Jag tycker själva grund tankarna är mycket intressanta och fina. Jag anser att i den lokala församlingen så har Gud givit och gjort människor till gåvor till församlingen (Ef 4:8ff, Rom 12:3ff, 1 Kor 12-14), och om alla ska komma i funktion utifrån de gåvor Herren har givet/gjort dem så fungerar det inte med att nån pastor eller ledare styr allt, utan det måste bli rum så att var och en som har något att dela med sig från Gud kan göra det, jag är helt överbevisad om att församlingen helgats till att bli Kristi lik tillsammans och inte som individer.

Men va jag tycks mig se i husmenighetsbevegelsen, är en mycket stark lagiskhet. Kristna tron handlar plötsligt om goda gärningar, några går så långt att de ärligt tror de kan ge och visa agape kärlek. Kan också se att man ofta i större mån än andra fokuserar extra starkt på olika bibel ord som passar överens med den egna rörelsen, och att gärningar står över god/sund teologi (och de som har en god/sund teologi, tar så många intryck av så många olika rörelser- att det änder upp med "hum bub" ändå).
Hur ser du på det?

Hur fungerar det i din egen församling? Finns det några teologiska grunder ni utgår ifrån?

Spännande med husmenighet!- Som helt nyfrälst bildade jag min egen husmenighet, den växte till närmare 30- men jag var nyfrälst, och hade varken erfarenheten eller tillräcklig insikt i Bibeln till att det kunde fungera bra, så vi delade menigheten till 3 stk cell grupper istället...men det var en trevlig erfarenhet! :)

Are Karlsen sa...

Michael,

Det er en skam at jeg ikke har lest den boken av Barratt du nevner. Jeg skal prøve å skaffe den. Veldig interessante opplysninger du kommer med.

Teologien i husmenighetsbevegelsen er ingen entydig størrelse. Det som hadde vært interessant kunne være å analysere Frank Violas teologi, han har nok mest innflytelse. Men selv står jeg ikke under hans innflytelse. Jeg har en konservativ, evangelikal teologi, med stor respekt for pietisme og gammel vekkelseskristendom, derfor synes jeg det du nå referer til er interessant. Jeg er nokså influert av min venn dr. theol. Per-Axel Sverker på dette området.

Lagiskhet? Jo, det er mulig at det kommer inn loviskhet via en form for biblisisme, dersom husmenighetsteologien bygger på biblisisme. Jeg tror du kan finne en del av det i amerikanske miljøer.

Når det gjelder mitt eget forhold til husmenighet, så er det basert på overgripende bibelske verdier, og ikke biblisisme i form av å kopiere bibelsk praksis i ett og alt. I vår husmenighet har vi ikke arbeidet igjennom disse teologiske spørsmålene. Det har så langt vært mer eksistensielle spørsmål som har opptatt oss. Det kommer av at mange av oss har en vanskelig fortid som fortsatt gjør seg gjeldende på ulikt vis.

Michael G. Helders sa...

Interessant och takk for at du deler med deg Are.

Når jeg hadde min husmenighet, så kjørte vi med bønn en gang i uken, bibel studie en gang, og "bikte kveld" en gang. Nå var husmenigheten byggd opp kring evangelisasjon. Vi hadde helt ingen enhetlig teologi, men som utgangspunkt hadde vi at Bibel skulle råde, uansett hvilket samfunn man kom fra. Her var vi kopter, katolikker, baptister, og folk fra svenske kirken. Det var en stor utmaning for oss alle at ha Bibeln som störste auktoritet, koptene og katolikene fikk jo dra slutsatser som stred mot deres egen tradition, og sånne som meg sjelv fikk underordna sig nye bibel tolkninger som tidligere ikke stemte overens med min egen tro, men allt i allt veldig lärerikt for alle sammen.

I dag står jeg ikke på noen spesiellt grunn, utan bruker stille tre spörsmål: Er dette gjenom nåd allene? Er dette i overens med skriften? Og vill resultatet väre gjenom Kristus allene?
Disse tre spörsmål som i dag är veiledende i mitt kristne liv, gjör at jeg ikke lengre er like aktiv som tidligere, men samtidig fått en mye mer stabilitet i min kristne tro. Om jeg skulle ha startet en husmenighet igjen, så hadde jeg nok satt disse spörsmål som menighetens grund.
- Selv tror jeg det blir enklere og utgå fra disse spörsmål om man omgås med folk som Jesus kaller de "dessa mina minsta".

Ja Barratt boken må du lese! Jeg synes han er utrolig. Og kan vel si som sånn hadde pingst bevegelsen värt sånn i dag som han beskriver skulle jeg värt stolt av at väre pingstvenn. En utrolig ärlighet, ödmjukhet infor Gud, og åpenhet kring bra som dårliga saker i den egne rörelsen- her har dagens ledere mye og läre.
Om du vill kan jeg sende deg boken når jeg har lest klart.


Ikke helt sikker på hva du mener med biblisme, vill du utdype?

Are Karlsen sa...

Michael,

Veldig interessant å høre om din husmenighet. Gode kontrollspørsmål! Så enkelt kan det være, det tror jeg på.

Husmenighet: En hemmelighet med store velsignelser!

Ja, jeg er faktisk interessert i å låne boken av deg. Tror ikke det er enkelt å få kjøpt den. Eller kan du si meg hva den heter på norsk, det står sikkert inni. Så kan jeg søke på antikvariater først.

Biblisisme: Jesus vasket disiplenes føtter, derfor har vi også fotvask i våre gudstjenester. Eller: De første kristne samlets i sine hjem, derfor må vi også gjøre det. Uten å forstå prinsippene og verdiene som ligger bak. Det blir loviskhet.

Michael G. Helders sa...

Da forstår jeg hva du mener med biblisme.
Dette hadde vi nok som utgangspunkt i våres gateevangeliation, vi kjørte sosial hjelp först og fremst (mat, filter, samtal osv), og utifra den naturlige relasjonen som ble bygd begynte vi og dele med oss evangeliet. Vi vasket også de hjemlöses fötter osv, og tanken var at bemöte disse under-ifra og ikke ovenifra, noe som skapte stort fortroende for arbeidet vi gjorde, og en 20 talls personer ble under ett års tid frelste, og en handfull ble fri fra sitt narkotika missbruk (uten behandlings, aleine kjärlighet, bibel studium og fellesskap). Men det var ett langsiktig og hardt arbeide, men utrolig givende.
Så tror det ligger mye i det du sier, men samtidig tror jeg ikke man skal väre redd for og förstå verdiene som ligger bak, selv om dette medför risk till loviskhet, men da tror jeg man trenger så som vi hadde en bikte kveld hvor man kan ransake seg selv og sine motiv.

Min husmenighet fungerte bare nesten ett år, det ble till slutt for mange spenninger i gruppen, og jeg selv hadde ikke bra nok erfarenhet at hålle enhet i gruppen. Selv er jeg overbevist om at det kanskje var "noe" som ikke likte hva som vokste fram, og på sådan sett skapte splittring- men jeg liker ikke og väre overåndlig heller, kan også väre sånn att gruppen vekste allt for fort og det gikk ut over felleskapet- men alt i alt så var det skikkelig lærefullt for meg.

Skal komme tillbake med hva boken heter på norsk når Isaac har våknet, han sover nå og boken ligger på nattbordet- vill ikke vekke ham.

Are Karlsen sa...

Michael,

Jeg tenker at målet med det kristne fellesskapet mer må ligge på "være" enn på "gjøre", og det er vel der du også er nå?

Det dere gjorde sosialt kan defineres som en tjenestegave. Men jeg tror det kan ligge en fare i å definere en tjenestegave som en norm som alle skal stille opp på. Som en frivillig tjenestegave kan en slik tjeneste som du beskriver være til stor velsignelse og betydning for en husmenighet.

Spenninger og splittelser ... Jeg undres hva som er generelle erfaringer på dette området blant husmenigheter.

La Isaac sove!

Michael G. Helders sa...

Hej igjen,

Vi er nok helt enige her. Derav "Kristus alene", forskjellen mellom gjenom nåd og gjenom loviskhet her jo at den som handler gjenom nåd ikke er klar over sine egne gode gjerninger:
" Da skal de rettferdige svare: 'Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? 38 Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? 39 Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?'
/ For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. 9 Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv. 10 For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem."