søndag, oktober 25, 2009

Menighetens grunnvoll er ... ?

Apostelen Paulus: Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, med Kristus Jesus selv som hjørnesteinen. Ef. 2:20

Matteus evangelium: Da svarte Simon Peter: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.» Jesus tok til orde og sa: «Salig er du, Simon, sønn av Jona. For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen. Og jeg sier deg: Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. Mt 16:16-18.

Erling Thu, Kristent Fellesskap (Bergen): Guds ord seier at profeten saman med apostelen er sjølve grunnvollen Guds hus vert bygd på ... Apostelen og profeten saman, er berarar av ei openberring av Kristus som er heilt nødvendig for å kunna fungera som Kristi lekam. (Fra artikkelen Kvifor treng vi profetar i dag? i Folk 3/2009. Erling Thu bærer tittelen "profet" i menigheten).

Noralv Askeland, Kristent Fellesskap (Bergen): Vi trenger et paradigmeskifte for å forstå hva Gud gjør. Det passer slett ikke inn i det tradisjonelle kirkebildet i vår verdensdel. Vi er blitt så preget av det eksisterende kirkebildet og våre vante måter å gjøre ting på, at vi nesten er blinde for hva Bibelen sier om menigheten bygget på apostlene og profetenes grunnvoll. Det er nesten slik at vi ikke klarer å holde oss midt på veien, men havner uvilkårlig i en av grøftene. Den ene grøften er modellen med kirkesamfunn som så tydelig har slått feil i Europa, den andre grøften er de selvstendige og uavhengige småflokkene (menighetene) som lever isolert fra den hjelpen de trenger fra tjenestegavene. Men Gud beskriver en bedre vei i sitt ord. (Fra artikkelen Apostolisk Nettverk i Folk 3/2009. Noralv Askeland bærer tittelen "apostel" i menigheten).

I menigheten Kristent Fellesskap har man apostler og profeter. Det vil si, det er vanskelig å få øye på dem i flertall, for vi hører kun om én apostel (Noralv Askeland) og én profet (Erling Thu). Disse to er ifølge hva de selv hevder, den grunnvollen menigheten er bygget på.

For meg er dette en oppsiktsvekkende tolkning av Ef 2:20-22. Den forståelse av disse versene jeg har fått overlevert, og som jeg tror tilhører det protestantiske arvegodset, er at de apostler og profeter det her er tale om, er de gammeltestamentlige profetene som forutså Messias og profeterte om ham, og at apostlene er Jesu´ apostler som vitnet om hva de så. Profetenes profetier og apostlenes vitnesbyrd utgjør Ordet, Guds Ord, Bibelen.

Det er den grunnvollen vi bygger på, Ordet. En grunnvoll som har Jesus Kristus som hjørnestein, det vil si den steinen som legger føringer for hele byggverket.

Det er altså ikke ufullkomne menneskers tjeneste og handlinger som er menighetens grunnvoll. I allefall ikke den bibelske menighetens.

Med den betydningen Askeland og Thu gir apostelen og profeten, blir deres posisjon og betydning for menigheten stående i særklasse. Ingen over, ingen på siden. Er dette en balansert framstilling av tjenestegavenes plass og betydning i Bibelen?

I min Bibel leser jeg: Og det var han som ga noen til å være apostler, noen til profeter, noen til evangelister og noen til hyrder og lærere. Ef 4:11

Det er forskjell på apostler og apostler og profeter og profeter. Noen av dem ble brukt av Gud til å formidle Ordet, åpenbaringen. Det de representerer står i en særstilling, og det de formidlet er menighetens grunnvoll.

Et skriftsted med parallellt innhold finner vi i beretningen om Peters bekjennelse av Jesus som Guds sønn. Jesus bekrefter bekjennelsen og sier: Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min kirke..

Katolikkene bygger sin lære om Kirken på dette verset, og tolker også Ef 2:20 på samme måte som Askeland/Thu. Ifølge katolikkene er Peter, den fremste av apostlene, den klippen Jesus bygget menigheten på. Og dermed de som i tur og orden har etterfulgt ham etter håndpåleggelse i uavbrutt suksesjon helt fra apostelen Peter selv. Den katolske tradisjon hevder at det er biskopen i Roma som ble Peters etterfølger, og dermed har man forankret pavens posisjon.

Protestanter hevder at det er ikke Peter som er klippen, men åpenbaringen, nemlig Peters bekjennelse. Og altså en parallell til Ef. 2:20: Det er ikke apostlene og profetene som er grunnvollen, men den åpenbaring Gud formidlet gjennom dem, og som er nedfelt i Skriften.

Og med dette har vi den situasjonen at Kristent Fellesskap begrunner sin kirkestruktur på samme måte som den katolske kirke. Vil det vekke oppsikt? Neppe. Alle de protestantiske kirkesamfunn, også de norske frikirkelige, viser stadig større forståelse for den katolske kirkelæren og hierarkiske struktur. Ulf Ekman har sluttet seg til det katolske synet, uten at det har vakt oppsikt andre steder enn på blogger, noe som neppe tillegges vekt i institusjonelle kretser.

Den nevnte utgaven av bladet Folk inneholder også en artikkel som heter Mitt møte med det apostoliske nettverket. Artikkelen er et personlig vitnesbyrd av en underordnet leder i Kristent Fellesskap og domineres av disse tre avsnittene: Møtet med Erling Thu, Møtet med Noralv Askeland og Møtet med Keri Jones. (Keri Jones er apostel i England, og bror til avdøde Bryn Jones som i sin tid "ordinerte" Askeland og Thu). Artikkelen viser at apostelen Askeland og profeten Thus selvforståelse har støtte av flere i menigheten.

Hvorfor denne interessen for Kristent Fellesskap? Fordi Kristent Fellesskap har i mange år flørtet med husmenighetstanken. Men når man så velger å bygge på hierarkiske verdier og underkastelse, så blir resultatet med tvingende nødvendighet institusjonell menighet, kirkesamfunn og lederdyrkelse - altså, den gamle leksen fra kirkehistorien om igjen. Den grøfta har mange husmenigheter havarert i opp gjennom historien, også i vår tid.

Men det må ikke få lov å skje igjen med den autonome, ikke-institusjonelle og ikke-hierarkiske husmenighetsbevegelsen som nå er i ferd med å vokse fram! Tvert i mot håper jeg at mange i Kristent Fellesskap skal finne fram til sine røtter som husmenighetbevegelse, og frigjøre seg fra hierarki og underkastelse.

(Takk til anonym kommentator som ga link til Folk. Se også Sjur Jansens kommentar om denne artiklen i Folk.)


Share/Save/Bookmark

4 kommentarer:

Peter sa...

Hei Are, interessant artikkel. Takk for den.

Jeg må si at jeg er litt overrasket over tankene til Askeland og Thu. Dette var ganske ille. Det minner meg faktisk om noe som het "sheperdingbevegelsen". Hørt om de?

Are Karlsen sa...

Hei Peter! Ja, jeg har hørt mye om "sheperdingbevegelsen". Store deler av den karismatiske vekkelsen på 80-tallet ble berørt av den. Og så vidt jeg vet var det miljøet som ble til Kristent Fellesskap også påvirket av dette.

Sjur Jansen sa...

Are, i uttrykket ”apostler og profeter” plasserer du profetene i GT og apostlene i NT. Det kan godt være riktig. Apg 3 sier: ”Men slik oppfylte Gud det han hadde latt alle profetene forkynne på forhånd, at hans Messias skulle lide.”

Men man kan også plassere profetene i NT. Lenger ut i Efeserbrevet står dette:

"Det var ikke gjort kjent for menneskene i tidligere slekter, men NÅ er dette mysteriet ved Ånden blitt åpenbart for hans hellige apostler og profeter: at hedningene har del i samme arv, samme kropp og samme løfte i Kristus Jesus ved evangeliet. Jeg ble en tjener for dette evangelium da Gud med sin veldige kraft ga meg sin nådegave."

På et eller annet tidspunkt i historien forstår man altså at evangeliet er for alle. Selv om GT peker frem mot NT og Jesus, og at tidspunktet dermed kan plasseres i GT, ser det mer ut til at Paulus snakker om sin egen samtid, for han sier ”nå”.

Paulus sier her at grunnvollen er evangeliet. Apostlene og profetenes grunnvoll er at de sprer evangeliet. Eventuelle styreplasser og slikt nevnes ikke. Og hvis man tolker styreplasser inn her, da må samtidig evangeliet ut av tolkningen.

Det er ikke en eventuell lederstruktur som er grunnvollen, men evangeliet. Det er påfallende at Paulus kaller seg tjener og ikke leder. Han sier ikke at han er leder for dette evangelium, men han sier at han er tjener for dette evangelium.

Spørsmålet man må stille seg, er hva kristne kan juble over. Hva er det vi begeistret gjerne deler med andre? Er det en lederstruktur vi bygger livene våre på og som skal spres til alle folkeslag, eller er det evangeliet som er grunnvollen?

Are Karlsen sa...

Sjur,

La meg bare slå fast det jeg opplever vi er enige om:

Spørsmålet om profetene er nytestamentlige eller gammeltestamentlige er av underordnet betydning i forhold til dette: Er det apostlene og profetene som er "grunnvollen" eller er det det de formidlet, nemlig Evangeliet, Guds Ord?

Her er mine tanker om det du skriver:

Grunnen til at Paulus bruker begrepet apostlene og profetene i Ef 2:20, er at det er de som er formidlere av åpenbaring. I GT er det profetene (Paulus: Tror du på profetene, kong Agrippa? Ap. gj. 26:27). I Det nye testamente er det apostlene som formidler åpenbaringen.

Men som vi vet, så er bruken av "titler" ikke konsekvent i Bibelen. Apostler og profeter er i denne sammenhengen ikke betegnelsen på to "yrkesgrupper". I Apgj. 13:1 går blant andre Paulus (Saulus) inn under gruppen "profeter og lærere". "apostler og profeter" brukes også i Ef 3:5 om åpenbaringsformidlere, hvilket jeg da tror er den gruppen som vanligvis kalles apostlene.

Samspillet mellom de nytestamentlige apostlene og de gammeltestamentlige profetene finner vi andre steder hos Paulus, f. eks. i Rom 1:1: "Paulus, Kristi Jesu tjener, hilser dere, jeg som er kalt til apostel og utvalgt til å forkynne Guds evangelium, det som Gud på forhånd har gitt løfte om gjennom sine profeter i hellige skrifter."

Derfor tror jeg at de apostlene og profetene i Ef 2:20 som formidlet den åpenbaring som er vår grunnvoll, er nytestamentlige apostler og gammeltestamentlige profeter.