Det er er mulig begreper som foretakskirke og ikke-hierarki har uttømt sin provokatoriske kraft. Men slik var det ikke for ett år siden. I et søk oppdaget jeg tilfeldigvis her om dagen at jeg ble kritisert på lederplass i avisen Dagen 28. oktober 2006, ifølge en post på bloggen til Bjørn O Hansen samme dag. Å havne på lederplass i et riksdekkende papirmedium kan ikke gå upåaktet hen, selv om det nå er over ett år siden. Dette skrev Dagen i følge Bjørn O Hansen:
I Dagen i går hevda Are Karlsen: 'Det finnes to typer menigheter. Foretakskirken og husmenigheter. Foretakskirken kan du lese om i kirkehistorien. Husmenigheter kan du lese om i Bibelen.' Det er både ei respektlaus og ei meiningslaus utsegn.
Dagen siterer fra en kort og poengtert bloggpost fra 28. november 2005, som jeg velger å gjengi:
Det finnes to typer menigheter. Foretakskirker og husmenigheter. Foretakskirker kan du lese om i kirkehistorien. Husmenigheter kan du lese om i Bibelen.
Det finnes to typer husmenigheter. Hierarkiske og ikke-hierarkiske. Hierarkiske husmenigheter kan du lese om i kirkehistorien. Ikke-hierarkiske kan du lese om i Bibelen.
Hierarkiske menigheter er basert på lederskap. Ikke-hierarkiske er basert på tjenerskap. Lederskap kan du lese om i kirkehistorien. Tjenerskap kan du lese om i Bibelen.
For å si det enkelt.
Etter at jeg skrev denne teksten for over to år siden, har jeg lært mye gjennom debatter, samtaler og lesning. Men jeg synes fortsatt denne teksten er god. Dagen kaller den respektlaus og meiningslaus.
Jeg er klar over at foretakskirke ikke tilsvarer selvforståelsen til mange kirkelige ledere. Men statskirkelige instanser omtaler kirken som en tjenesteproduserende organisasjon. Og Åge Åleskjær formaner Gunnar Jeppestøl når han blir kritisert for sin måte å lede menighet på og minner han om at menighet også er en bedrift. Også frikirkene er blitt institusjoner bemannet av profesjonelle utøvere som primært leverer religiøse tjenester i form av gudstjenester, prekener, undervisning, vielser, begravelser, og så videre. Å kalle denne type menigheter for foretakskirke er ikke respektløst, men presist.
Dagen står selv i en tradisjon som har kalt den katolske kirken for den store skjøgen og paven for antikrist. Men kanskje min analyse blir for nærgående?
Det var forresten denne posten som førte til Tore Lendes aller første kommentar på denne bloggen og som gjorde at jeg kom i kontakt med ham. Den lød slik:
Dette var en spennende refleksjon og fin måte å få sagt viktige ting på.
Har skrevet om det samme på en annen måte www.lende.no/lederskap
www.lende.no/gitt
Innlegg
3 kommentarer:
Reprektløst?
Jeg har lurt på hvordan jeg skulle kommentere dett.
Å bruke ordet foretakskirke er nok ikke like provoserende idag? (Men du skrev nokså bastant at "det finnes foretakskirker og de vi leser om i Bibelen, husmenigheter",- fritt sitert etter hukommelsen - det var vel kanskje litt sleivete, hvis jeg skal være fariseerisk pirkete?)
Paulus skrev til romerne fritt oversatt fra "The Message"
"Vær ikke nedlatende i dine dommer, så når dere kritiserer, så husk at vi skal knele side om side for Guds domstol. Hjelp hverandre med oppmuntrende ord og la ikke dine oppmuntringer være kontrollerende."
Jeg tror kanskje vi så et klimaskifte i fjor? Tiden for de store ord, og skrytende visjoner var over. Mange kristne, og hele menighet føler de ligger med "brukket rygg" og ber om nåde, ber om å få se veien.
Willow Creek, en av verdens med framgangsrike menigheter, beundret av "hele verden" og pastorer og menigheter har sett til dem for retning. De har kommet til en smertefull erkjennelse: "Vi har mislyktes, det vi har gjort holder ikke mål"
Nå er bildet ikke entydig. Det er de som har slått på stortromma i det siste og sagt: "Vekkelsen er her, TV-kirken etc.. er tingen" (Se Norge Idag og debatt i Vårt Land) Er det som skjer i Forum Kino (Bergen) kimen til en ny himmelsk rystelse?
Jeg husker jeg ble begeistret da du skrev det du skrev, jeg gledet meg over "det er andre også" - jeg fikk bekreftet det jeg hadde hatt i hjertet i 40 år. Jeg hadde så ofte følt meg helt alene -
med tro og tvil.
Jeg tror få vil føle seg provosert av ordet "foretakskirke". Mange erkjenner at "det er jo det det er". Pastor Arfinn Clemetsen (Karisma, Stavanger) synes også å erkjenne noe av dette og etterlyser det relasjonsbaserte - ifølge et referat fra deres nyttårskonferanse i Vårt Land. (Noe annet er hva Clemetsen tenker eller forstår med dette begrepet?)
Ellers vil jeg anbefale en bok jeg leste for mange år siden. Kan kjøpes på Amazon
"The Torch of the Testimony"
Av John W Kennedy
Det er kirkens historie opp gjennom tidene - men ikke den organiserte og institusjonelle kirken - men den kirken som har befunnet seg "utenfor leiren"
Jeg ønsker å ydmyke meg med dem som i disse dager ydmyker seg og ber om lys til å finne Veien, være Veien.
Jeg bruker ikke begrepet foretakskirke for å erte, men for å kalle en spade for en spade. Og for bidra til en debatt om menighetens natur og karakter.
Alle kirker med en profesjonell, geistlig ledelse er for meg en foretakskirke. Det blir store deler av kristenheten siden det fjerde århundre.
"Kirken utenfor leiren" - spennende. Jeg har fundert en del på det i det siste.
Ved siden av foretakskirken tenker jeg at Jesu menighet alltid har levd sitt liv, ledet av Herren ved Ånden.
Vi har lenge skrevet i Dagenmagazinet, men lurer på om vi kom på svartelista etter følgende innleggsforslag i februar i år som vi fikk i retur:
Hvilken menighet tilhører du?
Har noen spurt deg hvilken menighet du tilhører? Så fort du svarer, blir du satt i bås. Du tilhører den eller den ”klubben” med sin forstander/pastor/prest - med sine lærefedre, doktriner, regler og aktiviteter. Men vet du hva? Alle som tilhører Jesus Kristus tilhører menigheten.
Menigheten er ikke en bygning av tre eller stein. Den er ikke en organisasjon. Den fungerer ikke som en bedrift eller klubb. Den består ikke av mennesker som følger et mønster - et sett med lover og regler. Den er ikke en institusjon. Den er en familie som følger Jesus.
La ingen forføre deg! Du tilhører ikke Kristus ved å sitte på møte onsdag kveld og søndag formiddag. Selv om du har et kors rundt halsen, en bibel på nattbordet og en ”fisk” bak på bilen. Selv om du er døpt, betaler tiende og synger i kor, så tilhører du ikke nødvendigvis Jesu menighet! Enhver buddhist kan vel gjøre alt du gjør uten å være en del av Jesu menighet? Du er en del av menigheten når du personlig kjenner Gud og Hans Sønn (Joh. 17:3).
Du kan ikke velge å være med i en eller annen menighet. Du kan velge å være med Jesus. Da ER du Hans menighet! Der to eller tre er samlet i Hans Navn, er Han midt iblant dem. Du er ikke nødvendigvis i Hans Navn fordi du samles med noen for å lese, snakke eller synge om Ham (Matt 15:8). Du er ikke nødvendigvis i Hans Navn fordi du er sammen med en gruppe som kaller Ham Herre og gjør ting for Ham (Matt. 7:22-23, Luk 10:38-42). I et sunt ekteskap lengter begge parter etter fellesskap med hverandre. Slik lengter en sunn menighet etter Ham som elsker oss.
Jesu menighet er en samling åndelig fattige mennesker (Matt 5:3). De hungrer og tørster ikke nødvendigvis etter flere prekener, menighetsmedlemmer eller prosjekter, men etter mer av Ham som er vår rettferdighet fra Gud (Matt 5:6, 1Kor.1:30). Jesus bygger ifølge bibelen Sin menighet av mennesker som Faderen har gitt en åndelig åpenbaring av at Jesus er den levende Guds Sønn (Matt. 16:16-18).
DagenMagazinet 06.02 refererer fra pinsevennenes predikantkonferanse. ”Vi må kunne kreve et raskt svar fra kristne på spørsmålet om hvem som er vedkommendes pastor” sa pastor Stephan Christiansen. Strider kanskje denne påstanden med Herrens advarsel i Matt 23:8-12?
”Det er ubibelsk å ikke være med i én lokal menighet” samstemte pinsevennene. Men er det bibelsk at det finnes mer enn én lokal menighet per sted? (ref. NT i sin helhet og 1 Kor 3 spesielt)
Er det bibelsk å ”burde” være med i en menighet? Blir man ikke født inn i Herrens menighet?(Joh 3;5-6) Er det ikke Herren som legger de troende til menigheten?(Apg 2,47) Er ikke menigheten alle som følger Jesus uavhengig av møtested, møtefrekvens og ”pastortilhørighet”? ”Mine sauer hører Min røst, Jeg kjenner dem, og de følger Meg,” forklarte Jesus i Joh. 10:27.
Alternativet er å følge en institusjonalisert menighet som forkynner sin egen fortreffelighet (Åp 3:14-22). Den tror den er ”rik” på alt fra doktriner til talenter, strategier og strukturer. Dens underliggende ”evangelium” er at vi burde tilhøre den og dens ”pastor /prest /pater eller pave etc”. Tilhører vi den ”bibelske misjonsmodell - menighetsmodell”, den ”salvede lovsang”, ”den lange kirketradisjon”, det ”store kirkesamfunn”, de ”rette sakramenter”eller ”den rette doktrine”?
Denne menighet finnes over hele verden, men mest i det postkristne vestlige samfunn. Den sier ”jeg har overflod og mangler ingen ting.” Men Jesus sier ”du vet ikke at nettopp du er elendig og ynkelig, blind, fattig og naken”. ”Alle som Jeg har kjær, dem refser og tukter Jeg. La det bli alvor og vend om! Se, Jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil Jeg gå inn til ham og holde måltid, Jeg med ham og han med Meg”.
Bengt & Liv Andrén
STOKKE
Legg inn en kommentar