Bør jeg slette verdien "Åndens ledelse - ikke pastor"?
Å sette opp verdier og motverdier på den måten jeg gjør, krever muligens en viss konsistens når det gjelder forholdet mellom verdi og motverdi.
Når jeg skriver "Gjensidig underordning - ikke hierarki" så er det to verdier som utelukker hverandre. Men når jeg skriver "Åndens ledelse - ikke pastor" så mener jeg ikke at pastor utelukker Åndens ledelse. Pastorrollen overensstemmer ikke med bibelske verdier, slik jeg ser det, men Gud ved sin Ånd har alltid måttet bruke det ufullkomne. Derfor tenker jeg nå at det kan være problematisk å komme med et utsagn som kan misforståes dithen at jeg mener pastor utelukker Åndens ledelse.
Ut fra samme prinsipp vil jeg også revurdere verdien "Forsoning - ikke makt". Dette er også to ikke "kompatible" størrelser. Jeg har beskrevet logikken i utsagnet isolert sett i en annen post, men satt sammen med de øvrige verdiene, er det ikke konsistens i hvordan jeg bruker verdi og motverdi her.
Forsoning som menighetens fremste verdi står jeg fortsatt for. Men hva jeg skal sette opp som motverdi, er litt uklart for meg akkurat nå. Jeg tar meg tid til å tenke over dette, og vil i mellomtiden fjerne også denne verdien.
Innlegg
4 kommentarer:
Tanker om motverdier
Åndens ledelse - ikke pastor mener jeg i bør fjernes. Det kan være en motverdi - og er det ofte - jeg vil derfor antyde:
Åndens ledelse - ikke egenrådighet
Forsoning - ikke uforsonlighet
Du spør, Are og jeg tenker.
Egenrådighet, hovmodighet og overmot kan være noen motverdier til Åndens ledelse.
Forsoning: Tålmodighet, langmodighet, overbærenhet, respekt kan være noen motverdier
Dette er raske tanker tidlige en fredag morgen.
Mer har jeg kanskje skrevet om det i www.lende.no/livstanker - men det tar litt tid å gå gjennom det. Jeg vil fortsette å skrive disse refleksjonene fra brevet til Filipperne - dette brevet tror er Paulus sine kjerneverdier i et nøtteskall. Han sitter i fengsel - og vet ikke om han kommer levende ut. Og det synes som han gjør et sammendrag av de verdier han har gitt sine venner i Filippi.
"Pastorrollen overensstemmer ikke med bibelske verdier, slik jeg ser det"
God du skriver, "slik jeg ser det", jeg ser det helt annerledes. Bibelen og Paulus skriver mye om hyrden som er med å leder menigheten. Alle og da mener jeg alle trenger en leder. Det viser historien både på godt og vondt.
Og da blir det vår oppgave og sørge for å holde oss nære Gud og finne den lederen som kan vise meg veien vidre.
Tror det finnes mange åndsfyldte ledere som er valgt ut av Gud til å lede mennesker.
Ellers så tror jeg det du skriver har mye å lære oss... Gud velsigne deg Are Karlsen
Kjære Anonymos
Jeg har vært pastor og leder - jeg var innsatt av menigheten og respekterte apostler til tjenesten.
35 år siden.
Jeg er nå 60 år - og er kanskje - og ser på meg selv som en Kristi utsending - utsent til å lede. Og kanskje i enda større grad enn for 35 år siden?
Men dette lederskap er så diamentralt motsatt og annerledes. Jeg ser på Are som en leder - enten han vil eller ikke. Og jeg tror Are betoner en side av åndelig lederskap, en himmelsk dimensjon, ikke av denne verden, men et lederskap etter korsets prinsipp.
Etter som jeg forsto etter referat fra "apostelen" John Noble - nå 70 - som hadde en konferanse nylig i Bergen - så oppmuntret han til apostolisk lederskap - at hele menigheten - alle på en eller måte - hadde en slags apostolisk kall til å lede - gå foran - være et eksempel i kjærlighet, ydmykhet, tro, utholdenhet, overbærenhet, langmodighet osv. - dvs grupper av mennesker som har et apostolisk, utsendingskall, lederskap, lys til denne verden. I dette lys ser jeg på meg selv som en leder, en som viser vei til et nærmere fellesskap med Jesus, en oppmuntrer til kjærlighet i smått og stort. Dette lederskap er ikke mekanisk eller hierarkisk men organisk.
Hvis jeg ikke er leder, utøver lederskap, har jeg sviktet det kall og den oppgave Herren har gitt meg å fullføre? Kanskje denne lille artikkelen forklarer litt mer av hva jeg mener: www.lende.no/korset? Eller du kan se på: www.lende.no/livstanker -
Hovmot eller åndens ledelse? Nei, nå ble jeg skuffet over dere. Mange gjør så godt de kan, i all ydmykhet, latterliggjort og tilsynelatende mislykket, men de holder ut.
Arbeidet i Guds Rike er ikke enten åndelig sterkt eller personlig korrupt.
Kanskje er dette en tid hvor man skal bygge med utholdenhet. Dette er en tid der det er svært så vanskelig å se åndens gjerning noe sted, spør dere meg.
Vi som er menighetsløse har jo rik anledning til å bedrive evaluering av andres arbeid. Og sant og si ser jeg ikke mye jeg ville kalle for "åndens ledelse", nei.
Kanskje noen burde begynne å søke dette? Hadde ikke det vært en morsom vri? Som Jakob..."Jeg slipper deg ikke før du viser meg.."?
Hilsen Ragnhild
Legg inn en kommentar