søndag, mars 11, 2007

Om å gi

CRW_7068
May Hilde og Sigurd
Foto: Are Karlsen

May Hilde og Sigurd Bylund holder på å starte opp et rehabiliteringstilbud for narkomane på Mjølløst Gård utenfor Sandefjord. Terapien er kraften i evangeliet. Sigurd har tidligere arbeidet i Evangeliesenteret.

Vår husmenighet har ingen utgifter. Ikke husleie. Ingen ansatte. Så langt det lar seg gjøre, vil vi unngå å pådra oss utgifter.

Men vi har inntekter. Hva skal vi så bruke dem til?

Vi skal gi av våre inntekter til de fattige.

Blant de fattige i vår del av verden, finner vi de narkomane. Deres fattigdom består ikke i mangel på penger, men i mangel på livskvalitet. Narkomane lever et miserabelt liv.

I jula ble jeg kjent med May Hilde og Sigurd Bylund. De har tatt imot en utfordring fra den lokale Blå Kors-foreningen i Sandefjord om å starte et rehabiliteringsarbeid blant narkomane. Den valgte terapien er kraften i evangeliet.

Inntektsgrunnlaget er høyst usikkert. Fra det offentliges side sitter pengene langt inne. Og framstøt overfor menighetene i byen, har så langt ikke gitt resultater.

De verdier May Hilde og Sigurd gir uttrykk for, stemmer godt overens med de verdier vår husmenighet bygger på. I en av våre siste samlinger fant vi derfor ut at vi vil gi av våre inntekter til dette arbeidet.

Arbeidet drives på Mjølløst Gård, en nedlagt sosial institusjon eid av Blå Kors. Mjølløst har plass til 25-30 beboere og har i tillegg til boenhetene to store driftsbygninger. Mjølløst Gård er underlagt styret for den lokale Blå Kors-foreningen. Sigurd har i flere år vært bestyrer på et Evangeliesenter.

Jeg vil anbefale både enkeltpersoner og menigheter å støtte arbeidet på Mjølløst Gård. Det er et stort behov for faste givere. Kontonummeret er 2480.04.47409.


Share/Save/Bookmark

13 kommentarer:

Anonym sa...

Halleluja - Jesu rike velsignelse i arbeidet.

...dan sa...

konge! dette vil jeg be for.

Greg Bunch sa...

Are

I'm planning to be in Trondheim from 21-25 March to spend a few days on retreat at Tautra Abbey (www.tautra.no). While there I would like to meet other followers of Jesus. Are you connected to any people I should contact?

Thanks
Greg Bunch
greg.bunch@masterplanworks.com

Ivar Kvistum sa...

Jeg ønsker ikke å være kjip. Og det er aldeles ikke min mening å så tvil om de gode intensjoner, verken hos ekteparet selv eller hos dem som ønsker å støtte arbeidet deres.

Men ut fra hvordan dette er presentert her, lurer jeg virkelig på hvor vi finner det faglige fundamentet for å drive rehabilitering av rusmisbrukere.

Jeg kan forstå og akseptere evangelisering blant narkomane.

Og jeg ser et stort behov for terapeutisk rehabiliteringsarbeid, mye mer og mye bedre enn det som tilbys i dag.

Men når "evangeliet blir terapien" - blander man kortene på en svært uheldig måte, mener jeg.

For det første er en slik tenkning selvsagt i strid med de faglige kriteriene som ligger til grunn for offentlig godkjenning og støtte. Det er derfor ingenting å klage over at et slikt prosjekt ikke får offentlig støtte; det er i stedet et sunnhetstegn hos sosialmyndighetene.

For det andre må man spørre seg hvordan man skal møte rusmisbrukere som ønsker rehabilitering, men som ikke dermed ønsker å skifte livssyn.

For det tredje er det svært tvilsomt dersom man rører sammen begreper som rusfrihet/rehabilitering og omvendelse/frelse. Hvordan skal man forholde seg til aktive rusmisbrukere med tro på Jesus? Hvordan skal man forholde seg til medikamentassistert rehabilitering?

Jeg spør, fordi de to sistnevnte gruppene gjerne har svært dårlig erfaring med "evangeliske" terapeuter.

Dersom man først snakker om terapi, bør den bestå av etterprøvbare og faglige terapeutiske metoder, profesjonelt løsrevet fra evangeliseringen.

Ivar Kvistum sa...

Et lite tillegg:

Når frelse og rusfrihet knyttes så tett sammen som det som er vanlig i mye av det kristne arbeidet, forsterker man nederlaget og den eksistensielle krisen ved å mislykkes i rehabiliteringen.

Det blir litt som om man skulle drevet ryggklinikk med "evangeliet som terapeutisk metode" i stedet for fysioterapi. Blir du helbredet og frelst, er du under Herrens nåde. Får du vondt i ryggen igjen, har du falt ut av frelsen.

Ivar

Geir Øynes sa...

Dette bare viser at enkelte ikke skjønner at kraften i evangeliet er sterk nok til å "helbrede" eller løse fra alkoholens eller andre rusmidlers bånd!
Dermed sier jeg ikke at man lykkes i alle tilfeller. Det er heler ikke tilfelle med vanlig skolemedisin.
Det er imidlertid sørgelig at ikke det offentlige ser hva "evangeliets kraft" gjør, og hva dette "sparer" samfunnet for!

Ivar Kvistum sa...

Geir Øynes:

Du misforstår. Jeg har ikke benktet "kraften i evangeliet". Skal du avfeie meg, må du finne på noe bedre.

Ivar

Geir Øynes sa...

Det er bra å høre, men da burde du ha latt det komme bedre fram i ditt innlegg.

Ivar Kvistum sa...

Geir Øynes:

Poenget er bare at mitt innlegg ikke handler om kraften i evangeliet. Det var derimot ment som en kritisk refleksjon over sammenblandingen mellom rehabilitering og frelse.

Det er selvsagt riktig at det finnes eksempler på mennesker som har klart å komme seg ut av rusmisbruk som en følge av en religiøs overbevisning. Dette er like sikkert som at mennesker kan vitne om mirakuløse helbredelser fra små og store sykdommer gjennom forbønn.

Men det finnes også dem som har en brennende kristen tro uten at de av den grunn klarer å "bli fri", verken fra rusmisbruk eller sykdom. Og jeg vet - fordi jeg har kjent flere av disse menneskene gjennom år - at det overhodet ikke er noe hjelp å hente hos det kristenkonservative hjelpeapparatet dersom man er i en slik situasjon at man er bekjennende uten å være rusfri. Det er rett og slett IKKE BRA NOK.

Jeg vet også at deler av det kristne behandlingsapparatet bevisst saboterer medikamentassistert rehabilitering, ut fra den samme grunntanken. Det man da gjør, er å sette sårbare mennesker i en livsfarlig situasjon - og det er i grunnen ganske ondt.

Rehabilitering med kristent fortegn forutsetter i utgangspunktet en kristen tro eller sympati hos brukerne. Hva skal man gjøre med dem som ønsker og trenger hjelp, men som ikke av den grunn ønsker å bli påtvunget en kristen tro.

Gjelder ikke trosfriheten for narkokmane?

Ivar

Geir Øynes sa...

Takk for utfyllende kommentarer vedr. ditt innlegg!

Selvfølgelig gjelder trosfriheten for narkomane som den gjelder for alle andre.

Jeg takker i allefall Gud for alle som blir fri p.g.a. evangeliets kraft, men jeg takker også Gud for de som blir fri p.g.a. medikamentell behandling. Det er vel egentlig ikke snakk om at det må være enten eller, men både og!

Ivar Kvistum sa...

Geir:

Ja, det er fint at du takker Gud for dem som blir fri gjennom for eksempel metadon.

Det er ikke du som er problemet her, men de holdningene man finner hos evangeliesenteret, maritastiftelsen og andre. Sjekk hva disse organisasjonene mener om metadon, og du vil bli sjokkert.

Ivar

Connie Bylund Salvesen sa...

En hilsen til Sigurd og May Hilde.
Stå på..... dette kommer til å bli fint.

Stor klem fra Connie og resten av gjengen på Birkeland

Ellen sa...

Så bra!! Må Gud velsigne arbeidet!!