Jeg er ikke grepet av nostalgi. Jeg tror heller ikke historien gjentar seg. Men jeg må innrømme at den delen av Jesusvekkelsen som jeg beskriver i forrige post, opptar meg litt for tiden.
Det som skjedde var altså at min venn Vidar Bjerkseth, nå tilsynsmann i Metodistkirken, og jeg gikk til kommunen i Sandefjord og ba om å få fritt disponere et sentralt beliggende hus som skulle kondemneres, for å bruke det til evangelisering og tverrkirkelig fellesskap over en sommer.
Vidar og jeg hadde før dette hatt et nært samarbeide om ulike aktiviteter. Vi hadde startet med ukentlige andakter på Sandefjord Handelsgymnasium og vi hadde ofte stand på torget hvor vi solgte kristen litteratur og samtalte med folk.
At kristne ungdommer spontant, uorganisert og tverrkirkelig setter i gang større prosjekter som vi gjorde den gang, er muligens spesielt i "historisk" sammenheng. Ingen av oss hadde noen formell lederstatus i våre egne menigheter og vi spurte heller ingen om lov til å gjøre hva vi gjorde.
Det var bare så helt naturlig å gjøre akkurat det der og da. Personlig var jeg farget av ånden fra Sarons Dal, og spesielt den delen som het Operasjon Ungdomsteam. Her var det tverrkirkelige, karismatiske en selvfølge. Erling Thu var lederen, og jeg tror også at Tore Lende opererte i kulissene som en premissgiver.
Med i vårt sommerprosjekt, som fikk navnet Arken, var ungdom fra Metodistkirken, Misjonssambandet, Indremisjonen og Pinsemenigheten. Prosjektet hadde intet lederskap, utover det at vi satte opp en turnusliste på gjøremål. I dag når vi mimrer om dette, hører jeg bare positive uttalelser.
Den sommeren vi gjorde dette, var Vidar og jeg ferdig på gymnaset. Når høsten kom, ble vi spredd for alle vinder, og prosjektet som var av kortsiktig natur, ble lagt ned. Vi gikk alle hver til vårt, og jeg har siden ikke vært involvert i et tilsvarende tverrkirkelig prosjekt.
Det som skjedde etter dette i "kristenheten" var vel for en ressesjon (tilbakegang) å regne. Imperiet slo tilbake, så og si. Pinsebevegelsen fikk den opprivende Sarons Dal-striden, hvor ett av innslagene var argentineren Juan Carlos Ortiz og hans famøse og "uansvarlige" lære om "menigheten i ditt hus", som også jeg den gang trodde kunne være farlig. Og Tore Lendes husmenighet på Bryne ble omtalt i lite flatterende vendinger og forfulgt.
Og ute i den store verden døde Jesus-vekkelsen hen i David Bergs (alias Moses, alias Mo) seksuelle orgier som inkluderte pedofili og incest i sekten Childen of God (så sent som for noen dager siden hadde CNN en reportasje om ettervirkningene av denne sekten, - om barn som dreper i hevn og gjør selvmord).
Så fikk vi Trosbevegelsen med sine autoritære og hierarkiske eksesser, som for kort tid siden opplevde et slags sammenbrudd, i alle fall her på berget.
Hvor står vi nå? Hva skjer? For på nytt å snevre perspektivet inn til mitt lille univers: Jeg lever altså nå i en husmenighet som er inspirert av mange av de samme verdier som den tidlige Jesusvekkelsen. Dette opplever jeg som tidløse, universelle verdier som preger enhver Åndens vind, enhver fornyelse og vekkelse.
Jeg opplever på mange måter husmenighetslivet som Jesusvekkelsen 2.0, og fryder meg over å kjenne igjen ånden fra den gang.
Innlegg
8 kommentarer:
Selv om "jesusvekkelsen" som fenomen kanskje døde ut, så tror jeg den likevel har båret frukt som varer. Svært mange av de kristne lederne de siste tiårene fikk jo sitt åndelige gjennombrudd i den vekkelsen. Selv om det kan være mye å utsette på dagens kirke, så er det vel ingen tvil om at evangeliet har hatt stor framgang disse årene på verdensbasis. Selv i vår kultur har det skjedd gode ting, slik jeg ser det. Men at vi kunne ha behov for en ungdomsvekkelse på nytt, er jeg ikke i tvil om!
PS Forstod ikke helt hva du mente om Ortiz. Mener du fortsatt at forkynnelsen hans var "farlig"? Eller var det noe du mente den gang, men ikke nå? Eller mener du det nå, men ikke den gang?
Mener du at Jesusvekkelsen døde hen ved Children of God?
Bare spør fordi jeg opplevde at vi hørte om Children og God før vi møtte Jesusvekkelsen. Men du sier jo at det skjedde i det store utland, og vi henger litt etter av og til her på bjerget.
Eskil,
Ja, jeg mener som deg at Jesusvekkelsen bar mye frukt! Personlig ble jeg veldig preget av den, og fikk mange av mine idealer gjennom Jesus-vekkelsen.
Når det gjelder min mening om Ortiz den gang, så var nok den veldig farget av mine omgivelsers skepsis.
"Menigheten i ditt hus" har jeg i dag ingen problemer med som slagord betraktet - jeg praktiserer jo dette selv i dag. Hva Ortiz for øvrig stod for, har jeg litt for liten kjennskap til.
Turid,
Kanskje jeg tar feil angående koblingen Jesus-vekkelsen og Children of God? Jeg har alltid gjort den koblingen, og mener også at andre har gjort det.
I min ungdom kom det en dag noen superradikale CoG-folk til Sandefjord Handelsgymnasium, hvor jeg gikk. De vitnet enkelt og radikalt, ikke på to-manns hånd, men det samlet seg en gruppe rundt dem. Plutselig vendte de seg mot meg, og ga meg en skikkelig refs for min lunkenhet. Det var en sterk opplevelse.
Så dro de til Larvik, og så vidt jeg vet bidro de til en sterk vekkelse i metodistmenigheten i Larvik, hvor mange ble frelst.
Jeg opplevde at CoG var en del av Jesus-vekkelsen. Jesus-vekkelsen startet vel også noe før i USA enn hva den gjorde i Europa, eller?
CoG var vel den ekstreme delen av Jesusvekkelsen. Når Gud reiser opp noe nytt, så vil fienden alltid prøve å så sitt ugress. CoG var kanskje noe av dette ugresset? Jeg tror ikek de mente ille til å begynne med, men det endte helt feil.
Hovedstrømmen av Jesusvekkkelsen brakte med seg mye bra. Her hjemme er vel særlig stiftelsen Guds Fred kjent. Men veldig mye annet skjedde også, bl.a. mange TenSing miljøer blomstret som en indirekte følge av vekkelsen
Vårt Land hadde nylig en artikkel
http://www.vl.no/meninger/troetikkeksistens/article2967649.ece
PS. Et resultat her på berget var vel også de (hus-)menighetene som vokste fram rundt 1980 og som ble kjent under navn som "Kristne i..." (Askim, Gjøvik, Oslo Vest, Sotra...) eller "Kristent Fellesskap" Selv om disse fellesskapene ikke var direkte resultater av Jesusvekkelsen, så tror jeg en del av lederne var sterkt influert av denne - og at noen av dem hadde/hadde hatt kontakt med Guds Fred, Ung Visjon, osv.
En engelsk venn av meg som er lovsangsleder forteller i hvert fall at første gang han fikk fanmail var etter at han var på en festival i Molde i regi av Ung Visjon. Han reiste mye i de ovennevnte fellesskapene i Norge på 80-tallet.
Eskil,
Jeg tror at Jesusvekkelsen er undervurdert. Jeg tror den var superviktig, og at virkningene av den fortsetter.
Det som skjedde med CoG er vel ganske klassisk, en leder som tar Jesu´ plass i menneskers liv. Det har skjedd utallige ganger i kristenhetens historie.
Ellers hjertelig takk for linken til artikkelen i Vårt Land. Den hadde gått meg hus forbi!
Angående husmenighetene du nevner, ser jeg at Geir Lie i dokumentet Norsk Fellesskapsbevegelse gjør en litt annen kobling.
Turid,
Den artikkelen Eskil henviser til, synes jeg er litt oppklarende vedrørende forholdet CoG og Jesusvekkelsen:
"Det var Children of God som først introduserte Jesusbevegelsen i Oslo. Denne gruppen, som ble dannet av David «Moses» Berg, var et av de ekstreme utslagene av den svært lite enhetlige vekkelsen som ble kalt Jesusbevegelsen. Children of God utviklet seg til å bli en seksualfiksert og innelukket sekt, og ble ikke anerkjent som en del av Jesusbevegelsen."
Legg inn en kommentar