Hvilke verdier har du?
Et menneskes verdier er dets mentale DNA. Det er de som styrer dets valg og handlinger.
Det er ingen andre enn oss selv som er ansvarlig for våre verdier, selv om de fleste er sterkt påvirket av foreldre og samfunnet rundt oss.
Slik er det også med oss som kristne. Gud holder den enkelte av oss ansvarlig og ønsker å formidle sine verdier direkte til den enkelte gjennom Ordet og Ånden.
En menighets verdier tenker jeg er summen av dens medlemmers verdier. Personlig opplevde jeg at min menighets verdier og mine egne verdier mer og mer skilte lag. At menighetsfellesskapets verdier stod i motsetning til de verdier jeg selv ønsket skulle være bestemmende for menighetens prioriteringer, handlinger og utvikling.
Menigheten kan beskrives som en organisme som styres av sine verdier, sitt åndelige DNA. Menighetens verdier ligger ofte til grunn for beslutninger og prioriteringer. For det man gjør og det man unnlater å gjøre.
De faktiske verdiene er viktigere enn visjoner, strategier og handlingsplaner. Til syvende og sist er det de reelle verdiene som styrer og som avgjør utviklingen i menigheten.
Bloggen Eskils tanker hadde nylig en interessant post med tittelen Hvorfor ni av ti husmenigheter dør. Også bloggen SimpleChurch Journal har en post om desillusjonerte husmenigheter, Re-Thinking House Church
Grunnen til at jeg legger så stor vekt på verdier, er nettopp det faktum at jeg mener at det er i verdiene en menighets framtid ligger. Å flytte en menighet fra ett hus til et annet, behøver ikke å forandre stort. Å skalere ned en tradisjonell menighet slik at den passer inn i et privat hjem, kan bli en tråkig historie på sikt.
Mine samtaler med en rekke husmenighetsfolk fra 70- og 80-tallet (se posten Knut Frohm - husmenighetstalsmann fra 1975) bekrefter også at årsaken til at husmenighetene den gang gikk til grunne, var spørsmål rundt lederskap, et særlig viktig verditema for de ikke-hierarkiske husmenighetene i dag.
Eskil holder en knapp på hierarkiet, og mener at det er mest bibelsk.
Å bytte verdier er ingen enkel operasjon. Åge Åleskjær sa en gang at "ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt", med henvisning til en menighets karakter. Konteksten var misfornøyde kristne som i det lengste håpet at menigheten deres skulle forandre seg. Åleskjær ga dem ikke mye håp om akkurat det.
Å bytte grunnmur på et hus er åpenbart krevende, for ikke å si umulig eller meningsløst. I stedet bygger man et nytt hus.
Den menighet som ble født på pinsefestens dag for 2000 år siden, hadde med seg sterke og tydelige verdier. Disse opprinnelige verdiene har til alle tider overlevd blant de kristne, selv om mange av de i liten grad har vært eller er synlige i de institusjonelle menighetene. Det er utenfor de hierarkiske, institusjonelle kirkene at de bibelske verdiene har overlevd, jfr. haugianer- og bedehusvekkelsene, med flere.
Mange hierarkister forakter vekkelseskristendommen og det allmenne prestedømme. For min del tror jeg at den nye ikke-hierarkiske husmenighetsbevegelsen er en videreføring av mange av vekkelseskristendommens verdier.
8 kommentarer:
" De faktiske verdier ....".
Enig!
Du kan vel egentlig sammenligne en menighet, med livet forøvrig? Er ikke det å leve som kristen, det samme som å leve sitt liv? Kan ikke dele det inn i bolker??
Det jeg tenker, er at slik er det også i en familie, i et ekteskap, i et venneforhold, i vår holdning til våre kolleger osv.
Ikke mye hjelp og trøst eller framgang i en familie eller en annen sammenheng, dersom ordene taler høyere enn gjerningene. Ikke mye hjelp i å gå all verdens ekteskapskurs, lese om barneoppdragelse, lære om de åndelige gaver,samarbeide på arbeidsplassen, lære om oppbygging av celler/ menigheter osv dersom det blir ord. Det er egentlig enda værre enn å ikke ha hørt eller lest noe om tinga.
Kan ta et eksempel fra et vennepar av oss. De er kristne, men de roper veldig lavt om det meste. Ikke skryter de på seg at de fungerer som hverken veiledere, husfellessap, flinke foreldre, åndelige bønnekjemper eller noe som helst annet. Men , i motsatning til veldig mange andre, meg selv i beregnet, så har de døra åpen for alle nærmest til enhver tid. Ingen høy dørstokk der en ikke føler en når opp, ingen krav til å være slik eller slik osv.
Det rare er jo at det er til dette hjemmet folk går mer enn gjerne.
Sier ikke at folk er fullkomne i noe hjem, men det er jo verd en tanke å se hva som tiltrekker seg folk. Både frelste og ufrelste.
Så jeg er enig med deg,Are!!
Våre verdier blir lett avslørt.
Takk, Turid!
Sånne historier som den du forteller, viser at Jesu´ menighet er så mye mer enn institusjonene.
Hverdagskristendom høres liksom litt nedgradert ut. Men det spørs om det ikke er her det egentlige menighetslivet leves.
Det står vel noe om at Han er med oss ALLE dager. Ikke spessielt på søndag eller en annen dag da vi går på møte.
Dette opptar meg veldig mye fordi jeg ikke kan se at vi har noe videre å tilby mennesker, dersom de kun kan hente noe fra oss på møter. Er det noen som egentlig synes det er ok at livet bare fungerer på møter? Eller rettere sagt, så fungerer det vel ikke i det hele tatt dersom ingenting skjer ellers. Det er vel ingen av oss som er kalt til å gå på møte? Vi skal komme sammen og holde sammen, selvfølgelig - det er etter Bibelen, men møtet i seg selv er vel ikke hensikten? Målet er ikke møtet?
Turid,
Det handler ikke om møter eller gudstjenester, men om livet. Derfor samles vi også mitt i livet i våre hjem.
Dualismen, skillet mellom hverdag og helligdag, hjem og kirke, finner du ikke i NT.
Hej Are!
Tack för dina tankar om DNA. Jag håller med om att församlingens värderingar är viktigare än visioner och strategier. Jag brottas med liknande frågor i mitt sammanhang i Sverige. Har skrivit lite om församlingens DNA och annat på www.barnabasbloggen.blogspot.com
Jag hittade din blogg genom Geir Lie
Noen ord fra meg ang. mitt første innlegg her.
Har fått noen reaksjoner som viser at jeg ikke er lett å forstå med hva jeg mener med innlegget mitt.
Vil bare si at jeg ikke tenker på noen spesielle personer eller yrkesgrupper.
Det jeg mener med mitt innlegg, er enkelt og greit at gjerninger taler høyere enn ord.
Det gjelder meg selv og alle andre så langt jeg har skjønt.
Håper ingen er blitt støtt av mitt innlegg. Det var i tilfelle ikke meningen.
Jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelsen om at "Eskil holder en knapp på hierarkiet". Med hierarki forstår jeg et klart definert system hvor hver enkelt har sin overordende og hvor dette i liten grad endres over tid. Dette tror jeg slett ikke på, når det gjelder menighet!
Vet ikke om du inkluderte meg i de "desillusjonerte" heller. Det er jeg i hvert fall ikke! Ting er virkelig spennende for tiden både i menigheten og ellers i livet!
Eskil,
Jeg har strøket over den setningen du kommenterte.
Men jeg har aldri tenkt om deg eller din menighet som desillusjonert. Jeg kan heller ikke se at det kan forstås slik ut fra sammenhengen.
Legg inn en kommentar