Andreas Hegertun
Foto: Are Karlsen
Pastor Andreas Hegertun må tjene som et eksempel på "mannen med mikrofonen". |
Kan kristendom formidles uten mikrofon? Eller kanskje det er mer relevant å spørre: Kan kristendom formidles med mikrofon?
Mikrofonen spiller i dag samme rolle som den opphøyde prekestolen høyt over folket gjorde i gamle dager. Det er ikke muilg å se bilder fra såkalt kristenliv i dag, uten at de fleste av dem er av mennesker med mikrofon. En pastor er en mann med mikrofon.
Den dagen mikrofonene er borte fra det kristne fellesskapet, vet du at det har skjedd en revolusjon. Da har det skjedd en radikal forandring i vår forståelse av hva det kristne fellesskapet er.
Jeg ønsker ikke å tilhøre et kristent fellesskap som er avhengig av mikrofoner. Mitt kristne fellesskap skal være en mikrofonfri sone.
Mikrofonen i kristen sammenheng representerer for meg en anseelig samling av ubibelske verdier: monolog, autoritarisme, paternalisme og hierarki.
Hva er alternativet? Alternativet er organiske fellesskap som ikke er større enn at alle kan delta i en samtale som likeverdige. Akkurat slik Bibelen beskriver det kristne fellesskapet.
Misforstå meg ikke, jeg tror på ulike tjenestegaver. Jeg tror at noen kan ha spesielle egenskaper og kunnskaper, og at dette må utnyttes og finne sin spesielle plass i fellesskapet. Men vi har alle våre tjenestegaver, og det må ikke være slik at kroppen domineres av ett eller noen få lemmer. Kroppen skal domineres av hodet, som er Kristus, og ingen andre.
Derfor, mikrofonen representerer en ubibelsk ubalanse.
Bort med mikrofonene!
Jeg mener: Bort med fellesskap som er dominert av "mannen med mikrofonen".
Innlegg
6 kommentarer:
Jeg tror nok Jesus gjerne ville hatt tilgang på en mikrofon da han lånte Peters fiskebåt for å snakke til alle menneskene inne på stranden og i åskanten. Men han brukte den mikrofonen han hadde tilgjengelig. Det blir for tåpelig å sette dette opp mot hverandre. Det kan da ikke ha noe med å bruke mikrofon eller ikke. Jeg har dårlig hørsel og syns høreslinge er en fin oppfinnelse. Noen vil kanskje ha glede av det selv i Ares husmenighet i hans egen stue.
Anonym,
Enig med deg. Det handler ikke om mikrofoner. For meg er mikrofonen bare et symbol på et paradigme, - den hierarkiske kirken.
Til Anonym
Du mener det er tåpelig å sette ting opp mot hverandre. Jeg er helt uenig. Det er svært viktig å sette ting opp mot hverandre.
Hvis man spurte noen i Jesu samtid hvem Jesus var, så ville de ha kommet med personlige opplevelser etter direkte møte og samtale med Jesus. Men hva er det første man tenker på når man hører ordet pastor i dag? ”En pastor er en mann med mikrofon.” skriver Are. Det er det første man tenker på. Det er ikke “Hun har god tid til meg.” eller noe slikt. Det fins selvsagt unntak, jeg snakker her generelt.
Ved å ikke være villig til å sette ting opp mot hverandre, sementerer man dagens menighetsparadigme, et paradigme som har mikrofonpastorer, kirkebygninger, hierarki og mye annet man ikke finner i Bibelen. Det du egentlig sier, er at dagens pastorrolle er ideell og at vi ikke skal forandre på noen ting.
Jeg er ikke mot prekener eller storsamlinger. Men jeg mener tyngdepunktet i menighetslivet ikke bør ligge der. Det er nettopp ved å sette ting opp mot hverandre at jeg vektlegger små samlinger mer enn store samlinger.
Men det jeg pleier å høre rundt omkring, er at “små og store samlinger utfyller hverandre”. Det betyr egentlig at man ikke vil sette noe opp mot hverandre. Det betyr videre at man ikke vil forandre på noe, og man vil fortsatt legge tyngdepunktet i storsamlingen og pastorens mikrofonpreken.
Jeg utfordrer deg med noen spørsmål:
1) Hvis vi tar utgangspunkt i en ideell pastortjeneste, hva bør da være det første vi tenker på når vi hører ordet pastor?
2) Hva er det folk flest tenker når de hører ordet pastor i dag?
3) Hva må endres?
At en pastor er en mann med mikrofon er ikke det første jeg tenker på.
Har man ved å si at mikrofoner noen ganger kan være nyttig - også i en menighetssammenheng - sagt at dagens egentligpastorrolle nødvendigvis er ideell og at vi ikke skal forandre på noen ting? Det forekommer vel at også andre grupper i samfunnet benytter mikrofon. Har man ved å støtte denne mikrofonbruken samtidig tilkjennegitt at deres roller er ideell og at vi ikke skal forandre på noen ting? Jeg synes kanskje at man drar symbolenes betydning litt vel langt.
Det er min erfaring fra menighetssammenheng at mikrofoner er i bruk ca to timer hver søndag. (Pastoren har definitivt ikke hånd om den hele tideb) Ellers i uken (og på søndagen også) leves menighetslivet ut i utallige forskjellige sammenhenger og på utallige ulike måter - med måltider i hjemmene, med samtaler, med praktisk hjelp, oppmuntring, støtte, bønn o.s.v., o.s.v. Kanskje treffes mange av oss til uformelle sammenhenger like mye som gruppen til Are. (Jeg vet ingenting om hvor ofte de møtes). I ingen av de sistnevnte tilfellene som jeg nevner benyttes mikrofon. Jeg sier ja takk begge deler!
Anonym, siden du skriver at mikrofonene brukes bare to timer i ditt miljø, og at menighetslivet leves ut i stor bredde ellers i uken, da har vi i utgangspunktet ganske likt syn på verdien av monologsamlinger. Du argumenterer altså for at mikrofonsamlinger skal være bare en brøkdel av det fulle menighetslivet, det samme gjør jeg. Det er slik man etter mitt syn bør tenke, man bør sette monologsamlinger opp mot andre former for menighetsliv, og så vektlegge ulikt.
Spørsmålene er så:
4) Hvordan skal mikrofonsamlingene være? Skal de være slik Paulus oppfordrer til, nemlig at alle i menigheten har tilgang til mikrofonen? Eller skal ledelsen i menigheten bestemme hvem som skal slippe til?
5) Hva skal resten av menighetslivet være preget av? Oppmuntringer, bønn og samtaler? Eller en mengde “aktiviteter”?
Jeg er altså ute etter å beskrive det generelle bildet i dag, og så sammenligne det med idealbildet. Du skriver at din erfaring er måltider i hjemmene osv. Flott, men dette er neppe det generelle bildet i Norge. Derfor: Hva tenker FOLK FLEST når de hører ordet pastor? Hva BURDE de tenke?
Legg inn en kommentar